Hanna i Drømmeland

Jeg innrømmer det: Leon er snart 1,5 år, og først for en uke siden klarte vi å skru på barnesikringer på kjøkkenet. Ja, jeg vet, mammapoeng -10 000, men til gjengjeld lukter det enda vaniljesukker av støvsugeren.

Da vi flyttet hit hadde vi kjøpt skuffe- og skapsperrer på IKEA, og siden vi ikke trengte de med én gang, så la jeg de på… en lur plass. Det var bare det at den plassen var så smart at vi ikke fant de igjen. Jeg trodde det var i en skuff, men etter å ha bodd her i snart to år, så har jeg innsett at alle skuffer har blitt åpnet nok ganger til vi hadde funnet de til nå. Så da vi var på IKEA for en uke siden krøp jeg til korset og kjøpte nye.

Endelig kunne jeg slippe å tenke på at han roter i skuffer og skap på kjøkkenet. Trodde jeg.

Det var i går, mens jeg ryddet på kjøkkenet etter frokosten. Barna kom med bøker de ville jeg skulle lese, men lillebror mistet interessen da hans bok var lest, så han gikk bort til søppelskapet som stod åpent siden jeg holdt på å rydde. Jeg ser han oppdage barnesikringen, utforske den. Han lukker skapet slik at sikringen går i lås. Han prøver å åpne døra igjen, gransker låsen.

Hm, denne satt da godt fast…

Men hvis jeg bare dytter her… Der, ja!

Og så lett knakk han koden! Jeg satt målløs å så på. Måtte til slutt bare løpe ut til pappaen som klippet gresset for å fortelle hva som hadde skjedd. Vi stod der begge med stjerner i øynene over hvor flink han var, og skrekkslagen over… hvor flink han var. Litt for smart for sitt eget beste.

Kjempestolt!

Kjempestolt av seg selv

Og senere på dagen fant jeg faktisk de gamle barnesikringene. I en eske med rester fra da vi satte opp IKEA-kjøkkenet vårt. Jaja.