Jeg hadde begynt på et innlegg om hvor sliten jeg er, hvor mye det er å gjøre på jobb og hjemme for tiden, og at jeg tror jeg holder på å kollapse, men jeg fikk ikke skrevet det ferdig på grunn av at det er så mye å gjøre og at jeg er så sliten…
Så.
I dag gikk det over stokk og stein på jobb. Jeg pustet inn anestesigass, løp i gangene, gjorde tusen ting på én gang, løp mer i gangene, og fikk kynnere. I går måtte jeg krype til korset og bestille en hastetime hos fysioterapeut fordi kroppen min helt klart ikke tåler mye mer lenger, og i dag ble det en telefon til legen også.
Og så måtte jeg haste fra fysioterapi for hunden min til fysioterapi for bekkenet mitt til akuttime hos fastlegen. Og det endte med 100% sykemelding til og med mandag. Jeg hadde tenkt å be om kanskje 20% bare for å kunne klare å slappe litt av om dagene, men legen min satte foten ned. Kanskje like greit. Og så er det 50% sykemelding til siste trimester… Får se hvordan det går. Jeg tror kanskje jeg vil be om å få mindre, men kanskje jeg bare bør ta det jeg får og prøve å komme meg på beina igjen.
Har kjent en stund nå at jeg holder på å gå på en smell. Det har vært alt for mye å gjøre på jobb, og det hjelper ikke at det er mye å gjøre hjemme. Jeg haster til jobb, på jobb, fra jobb, hjem fra barnehagen, hjemme når jeg lager middag, og sovner på sofaen før Emeline har lagt seg. Stakkars Mannen… Og stakkars Emeline. Og stakkars de som er igjen på jobb 
Lignende innlegg:
Jobben er virkelig det siste du skal tenke på. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du og din helse er MYE viktigere enn jobben. Du skal fungere i jobb også etter at du er ferdig med denne graviditeten, og da er det bedre å ta vare på deg selv nå, FØR ting blir for ille. Ta det roligere, gjør det du kan og slå deg til ro med at valget om å gjøre nettopp det er det beste for både deg og barnet. Og alle forstår det! *stor klem*
Jeg vet at det er en grunn til at jeg fikk sykemelding, men jeg vet jo også at det bare blir verre for de som er på jobb, så jeg klarer ikke helt å la være å tenke på det.. Men jeg skjønner jo at det er for det beste. For å være helt ærlig liker jeg det best når det er mye å gjøre på jobb, i alle fall så mye som det er forsvarlig for pasientene våre, men da må det også være rom for å kunne slappe av innimellom.
Og det er kloke ord om at graviditeten bare er 9 måneder, mens jeg forhåpentligvis skal jobbe i mange, mange år til
Stakkar lille venn. Ta vare på deg selv og helsa,det er det beste for alle parter.Klemz