“Endene”

Noe av det Emeline elsker mest av alt i verden er å se på endene i parken. Hver dag peker hun mot parken når vi går forbi og spør om vi kan gå dit. Eller, hun peker og befaler at jeg skal trille henne dit…

Siden jeg har litt ekstra tid nå hentet jeg henne tidligere i barnehagen på fredag, og gikk innom parken for å endelig se på endene.

Emeline storkoste seg og lo så høyt at noen av endene flakset opp, og hun ropte: “Oooooiiii!” og var veldig med.

Det som ikke var så okei var at en and var så frekk at han nappet henne i fingeren siden hun ble stående med en liten brødbit litt for lenge. Utålmodige krek. Først ble hun så forskrekket at hun bare måpte. Så kom tårene. Stakkars lillemor.

Men så var alt fint igjen, og vi hang rundt i en time bare for å peke og se på disse fasinerende fuglene

Vær sosial, del:

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Lignende innlegg:

1. Tilvenningsdag #3
2. Gah, gah, wæh, wæh.
3. Søndagstur med Emeline
4. Tilvenningsdag #2
5. Nesten to år etter…