Det har satt langt inne å flytte på landet, men vi har veid fordeler mot ulemper og håper vi har gjort det riktige valget.
Hva jeg kommer til å savne med storbyen:
- Det å kunne gå to minutter til butikken, eller velge mellom 7-8 dagligvarebutikker innen fem minutters gangavstand.
- Både sentrum og handlesenter med det meste man trenger 30 minutter unna, og enda kortere med buss eller trikk.
- De fleste jeg kjenner bor i nærheten.
- Kino veldig nært som viser det meste man ønsker å se, og hvis den kinoen tilfeldigvis ikke viser akkurat den filmen, så er det seks andre som ikke er lengre enn en trikketur unna.
- Å kunne avtale å gå ut å spise etter jobb, uten å måtte tenke på hvordan man skal komme seg hjem.
- At jeg fikk støtte til det kurset jeg har siklet på i over et år nå, og jippi! det er i Oslo istedet for Sandvika, men BUU, jeg bor jo ikke i Oslo mer, så da blir det enten pendling og at jeg går glipp av det sosiale på kvelden, ellers må jeg betale for hotell… (Men på grunn av snille mennesker fikk jeg faktisk støtte til hotell også, så nå er det ikke det som er problemet, men at jeg kanskje må være borte fra Emeline en hel helg…)
- Den fine barnehagen Emeline går i. Hun kan jo i teorien fortsette der, men vi har tenkt at det sikkert er fint at hun blir kjent med de andre barna hun skal gå på skole med senere, og generelt få et sosialt nettverk på det nye stedet vi flytter til.
- At veterinæren er like ved, og at vi bare kan stoppe innom for å kjøpe fôr eller påfyll av medisiner når det egentlig er stengt.
- At det er god take-away like rundt hjørnet, og flere valg — selv for en vegetarianer.
- Et bra kollektivtrafikk-tilbud, selv om det noen gang ikke er så bra…
- At man bor i Storbyen, så kjente ofte er innom på kurs/seminar/andre ting som gjør at man bare kan møtes på café når de likevel er her. Litt mer pes å dra ut av Oslo…
- At man kan gå til jobben. Og at man antakeligvis også kommer raskere fram enn hvis man hadde kjørt eller tatt buss.
Var det mer? Kanskje. Det kommer små drypp med: “Å nei, nå kan jeg ikke gjøre det lenger!”, men ingenting slår:
- Egen hage.
- Egen terasse.
- Egen parkeringsplass.
- Dobbelt så stor plass i huset enn vi har i leiligheten nå.
- Å slippe å høre naboen spille Eminem dødshøyt for så å slå over til rar visesang (også dødshøyt), og innimellom skru volumet ennå høyere, og så lavere, og så høyere og så helt av, for så å bytte sang til noe annet helt random…
- Å slippe røyklukta til naboen i oppgangen.
- Å slippe de sløve menneskene som tror de kan gjøre akkurat som de vil, som å sette en dobbeltseng i bakgården fordi de ikke ønsker den selv lenger.
- Renovasjonsfolk som henter søppel klokka 5-6 om morgenen og driter i at normale folk ennå sover.
Det som bekymrer meg litt er all denne naturen da. På visning fikk både jeg og Emeline to myggstikk som ikke ble borte på over en uke. ILLE. Og så går det rykter om at det er så innmari kaldt der om vinteren. Og det er vel stor sjans for at Mannen skaffer seg enda mer campingutstyr enn han har fra før av (og da snakker jeg 2-3 primuser, 3-4 typer lamper, 15-16 forskjellige lommelykter, 2 vanndunker, teltovn, to telt, feltsenger, 3-4 fiskestenger og så videre…) Det er kanskje ikke uvanlig for folk som er ute i telt flere ganger i året, men det er altså ikke vi. På den andre siden er det jo faktisk en mulighet for at vi finner på mer sånt nå som vi tør å ta ut bilen siden vi vet at vi har parkeringsplass når vi kommer hjem igjen.
Lignende innlegg:





















Helt klart best å bo på landet (sa hun som aldri har bod i byn, å er en ekte landsbymus som syns byn er skummel og masete
)
Irene siste blogginnlegg: Drømmer om bålplass i hagen.
Dere kommer sikkert til å storrives, å hvis ikke drar ikke byn noen steder
Byen er fin den, men det er jo også ulemper (om man ikke har massssse penger og har råd til all mulig luksus…)
Ååå, jeg skjønner deg veldig godt her. Bodde selv i Oslo i fire år før jeg flytta til Lillestrøm-området (ikke sentrum). Og skal flytte enda lenger vekk neste år. Men deilig med egen hage og parkeringsplass da, og ikke minst mye mer plass! Så alt går vel opp i opp til slutt
Ja, da vi innså at vi ikke benyttet oss så mye av fasilitetene her fant vi ut at vi like godt kunne flytte. Men så er det jo at man er vant til å ha alt rett rundt hjørnet, så det blir nok en overgang.
Æ syns det e dumt at det blir vanskeligar å bare svippe innom
E jo ganske mye lengre fra Odalen f.eks. Men men. Og ikkje minst at når man først fløtte ut på landet, så kan man jo like gjerne fløtte tell Harstad ;D (Jadda, æ måtte bare selvfølgelig)
Men det blir sikkert fint å bo på landet på Østlandet, masse nye bekjentskaper. Og ubetalelig å slæppe irriteranes naboa i samme bygg! Spesielt med småunga i huset e det nåkka herk å bo oppå andre!!!
Ja, det er jo sånt jeg tenker på… Men da får vi heller avtale å møtes ordentlig, med overnatting og alt
Og nei, det er jo ikke Harstad i seg selv om er grunnen til at vi ikke vil flytte dit (selv om du skal lete lenge etter gråere by), men vinteren som varer et halvt år, og sommeren som varer i en uke (der man klager over hvor sinnsykt varmt det er)
Det er jo sikkert ikke alle som har så rare naboer som oss, men det skal bli deilig når ting som ikke er i orden er vår egen feil og ikke det at noen er så late at de bare kaster søppelet sitt ut vinduet…
Ja’a, det er både pluss og minus med å bo på landet! Men det å ha egen hage, parkeringsplass og litt plass i huset, det tar vel vi landsens folk for gitt…..
Siv siste blogginnlegg: Lett, sunn og god lunsj!
Ja, jeg er jo selv oppvokst med denslags luksus, men man tenker ikke så mye over det når man ikke vet om noe annet