Om å ta utfordringer

Jeg er jo som mange av dere vet dyrepleier, en slags sykepleier for dyr. Når man er ferdig utdannet vil jeg si at man likevel er langt fra å være en flink dyrepleier, for mye av det vi skal kunne blir man lært opp ved erfaring, og det er ikke noe man får av å lese bøker og prøve injeksjoner på stoffdyr. Det får man ved å stå sammen med en stresset eier, syk, vilter eller redd hund, og være kunnskapsrik, kreativ og kanskje aller helst: høre på de som har gjort det før.

Som dyrepleier er du som regel resepsjonisten, sykepleieren, vaktmesteren, IT konsulenten, tannpleieren, assistenten, laboranten, snekkeren, rengjøringspersonale — rett og slett en potet. Men man kan også ta etter- eller videreutdanning. Man kan for eksempel fordype seg i odontologi, fysioterapi, anestesi og smertebehandling, atferd, eller som jeg har drømt om: Akuttmedisin.

Lenge var atferd min store drøm, men siden klinikken min på det tidspunktet ikke ønsket å satse på det området tok jeg kurs på eget initiativ, mens jeg også begynte å se meg om etter andre muligheter. Og etter å ha vært med på noen førstehjelpscaser var jeg helt hektet. Dette ønsket jeg å lære mer om, dette var utrolig spennende!

Så jeg har gått noen kurs innen temaet. To dager i slengen, der man hører noen fortelle om hvordan de gjør det er inspirerende, men jeg vil virkelig fordype meg, lære mer, kanskje få prøve ut teknikker før man gjør det på en dødssyk katt, og føle at man får ting litt inn i fingrene. Og tankene. Så jeg lette Internett rundt etter et større kurs, og plutselig fant jeg det. En sertifisering i England over et år, med fire samlinger og eksamen (og jeg som hadde bannet på å aldri ta flere eksamener!). Nedturen var at det så klart kostet skjorta og mer til å være med.

Så jeg oppsøkte en kollega som også vil jobbe med akuttmedisin, og fikk hun hekta på kurset. Med tips fra søteste Heidi som har odontologikurset for dyrepleiere (hun er dødsflink og hvis du gjør tannrens på dyr bør du absolutt ta det kurset!), tok vi kontakt med senteret for etter- og videreutdanning og la fram et ønske om å lage et akuttmedisinkurs for dyrepleiere. Det var de absolutt interessert i, og innen møtet var over hadde vi avtalt å lage et kurs (som gir studiepoeng, altså med eksamen og oppgaver og hele pakka) i 2015. Det betyr veldig mye å gjøre til neste år, men jeg kaster meg på utfordringene for tiden. Og enden på visa er at vi har klart å få støtte til hele kurset — begge to, og er så glade at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss.

Eller neida, for den siste tiden har jeg vært prosjektleder for fornyelse av en av mine arbeidsstasjoner på jobb, og det har vært gøy og utfordrende. Nå er vi så og si ferdig der, så jeg overlot resten til de andre som jobber der. For i dag skulle vi nemlig åpne den nye intensivavdelingen på jobb. Med mange inviterte var det en del ting å gjøre siden det i går var sagspon, metallspon, haugevis av pappesker, og generelt ikke så mye annet der inne. Så vi kastet oss rundt og vasket og ryddet og hentet utstyr. Og jobbet overtid. Igjen.

Noen ganger skulle man ønske at hver dag var valpekos, men så er det egentlig ganske greit at det ikke er sånn også...

Noen ganger skulle man ønske at hver dag var valpekos, men så er det egentlig ganske greit at det ikke er sånn også…

Men det var så verdt det. For følelsen å stå der inne når alt var (så og si) ferdig var så utrolig deilig! Hva kan jeg si? Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Kommentarer

  1. Lotta skrev:

    Så spennende! Du er TØFF! Stå på :)

  2. Irene skrev:

    Gratulerer så mye.
    Så utrolig spennende Hanna.
    Det ordner seg for de som står på!!
    Irene siste blogginnlegg: man tager hvad man haver

Trackbacks

  1. […] Jeg har vært hjemme nesten et halvt år i omsorgspermisjon for lille Knerten som ikke fikk barnehageplass før i august. Det har vært utrolig koselig, men det var også supert å komme tilbake i jobb og gjøre mine egne greier Etter noe misnøye med jobbsituasjonen fikk vi til en bra løsning som gjorde at arbeidslysten kom tilbake for fullt, og jeg kastet meg inn i nye oppgaver og utfordringer. […]

Din kommentar

*

CommentLuv badge

%d bloggere liker dette: