Lille Bella

Vi har kommet til den perioden der Bella har funnet ut at hun har en egen vilje og kan veldig mye. Hun kler på seg selv, hun «pusser» tenner, hun drikker av glass (det har hun gjort et halvt år nå), og hun spiser av vanlig tallerken. Hun kan mange ord, og forteller hva hun synes er gøy og hva hun er misfornøyd med. Noen ganger er det ikke helt sant alt hun forteller, men utrolig skjønt er det likevel. Hun har for eksempel fått setningen: «___ plager meg» (sett inn navn på tilfeldig person som er i nærheten), noe som som regel ikke er sant, og så setter hun opp en streng mine med trutmunn og sinnabryn.

Noen ganger kommer hun løpende mens ordene bare ramler ut av henne, og det eneste man skjønner er kanskje de to siste, men det er også nok til å nøste opp i hva hun vil fortelle. Hun var veldig opptatt av et skrubbsår hun hadde på hånden sin her om dagen, og kunne flere ganger stoppe opp for å fortelle at det var vondt. Selv om vi nesten ikke kunne se det.

Hun leker og hopper rundt i barnehagen. Når jeg kommer for å hente, roper hun: «Mamman min!!» og løper bort til vinduet, men når jeg kommer inn i avdelingen har hun en indre kamp i seg om hun skal bli med eller leke videre.

Hun er høyt og lavt og er nesten ikke redd. Det resulterer i blåmerker og kuler både her og der, og her om dagen måtte vi vekke henne flere ganger om natten i tilfelle hun hadde fått hjernerystelse. Jeg regner med det ikke blir bedre med tiden…

Hun har sine ting hun liker. En sekk eller veske til å stappe vilkårlige ting i, en bamse under armen og løpe avgårde i et viktig ærend. Bare for å finne ut at hun heller vil se Peppa Gris eller leke med lekehuset sitt, eller den bilen storebror leker med. Det er ikke så lett å lære seg alle regler og normer, men jeg synes faktisk det går ganske bra.

I barnehagen sier de at hun er så flink til å kle på seg selv, og det tror jeg på. Det går som regel best når hun gjør det selv, enn når vi prøver å hjelpe 😅

Og så kan hun så mye vi ikke vet om før vi tilfeldigvis oppdager det… Som sa jeg fortalte historien om da storesøster kom hjem fra barnehagen, kanskje 1,5 år gammel, og sa «slaaane, slaane», og vi ikke kunne skjønne hva hun prøvde å si. Jeg spurte i barnehagen om de sang en sang om en slange, men det gjorde de ikke. Plutselig en dag skjønte jeg at det var «Ormen den lange», og da lo vi godt. Mens vi snakket om det, begynte Bella å mumle for seg selv, og jammen var det ikke hele verset med bevegelser 😍 Det var så utrolig gøy å se at hun lærer ting som vi ikke vet om, og er med i samtalene og skjønner hva det går i 🙂

Jeg kommer til å savne denne perioden, selv om den kan være tung i blant, med «gjøre selv», men det er så gøy å se at de mestrer og lærer, og vi får jo aldri denne tiden tilbake… Sukk!

Din kommentar

*

*

CommentLuv badge