Min barndoms leker

I dag da jeg og Emeline lekte med Playmobil, kom jeg på at et eller annet sted i rotet vårt stod det en kasse med mine gamle leker. De har vært pakket ned siden det er så mange små deler der, men siden hun nå leker med vanlig Playmobil (og ikke bare 1.2.3), tenkte jeg at jeg like godt kunne finne de fram. Og det var trillrunde øyne og hvin da jeg tømte ut innholdet på stuegulvet. Barbiedukker, hester, Keypers (rosa snegle), og et originalt My Little Pony hårpyntskrin. Syns både ponniene og alle mine Sylvanian Families antakeligvis har havnet på søppelfyllinga da foreldrene mine flyttet sist.

Men alle disse lekene ble brått kastet i gulvet da posen med 80-talls Playmobil ble funnet fram. Jeg husket ikke at jeg hadde originalt kjøkken, eller så mange figurer, men operasjonssalen, den husker jeg godt. Kanskje det er derfor jeg har havnet i den jobben jeg er i? ;)

Mens vi gikk gjennom alle tingene begynte Emeline å sette opp kjøkkenbord, dekke det og sette figurene på plass.

Hva har du der da, lille venn?

“Mommo og Moffa!”

Og for de som ikke vet hvordan de ser ut:

Gjett om vi lo!

One of my Secrets

Well, not really a secret secret, but a couple of friends and I used to sing. Did I mention this before, maybe? Not sure. Anyway, we sung every day, 7 days a week, for hours. Well, until our parents told us to go outside and do normal stuff, haha.

I have to say that I’m sorry for everyone who had to listen to us, but I’d do it all over again if I had the chance :) While browsing around on Spotify I found one of the albums we used to sing to. Ah, good times! Listening to it now, 17 years later (my god, are we that old?!) it’s not that strange that we were not that good singers. What a horrendous record! :faint: Seriously! What were we thinking?

Memories

While I was in Harstad I had to go through loads of boxes with my old stuff to see what to keep and what to throw away, or give away. Some of the stuff, like a marzipan pig, was easy to throw away, and I was amazed that I at one time in my life had taken the time to put it in a box for keeps. Other things, like the Duplo and my Barbie furniture was hard cause of the memories. And then there were the stuff that I put in new boxes to take home to Oslo. Srsly

I ended up with 7 boxes with books, LEGO, Playmobile and My Little Pony (+++) and two bags with stuffed animals.

I also found lots of other stuff, like pictures of ex-boyfriends and a card from Kris saying: “I’ll be back some day”, or something like that. It was kinda cute. My mom was standing there asking what it was, and I told her, and she asked if he did come back. “Well, yes, but that was waay too late.” Last time we spoke he was a coward, and it looks like he still is. Or maybe he just changed his mind about what he told me.

Sommer!

Ja, nå har jeg endelig fått skrevet om alle innleggene slik at æøå ikke ser ut som ���, men nå gjenstår alle kommentarene, og det orker jeg rett og slett ikke gjøre noe med i første omgang. Jeg har fått oversatt det meste til norsk, så nå begynner det å se ok ut her. Skal bare skrive litt om meg selv, så anser jeg nettsiden som ferdig oppdatert.

Akkurat nå sitter jeg på hytta utenfor Harstad. Jeg og Kjæresten har tatt med oss Pippi og Aurora nordover (Aurora synes det er litt skummelt å fly), og i helga har hele familien vært samlet. Nå har alle untatt oss dratt hjem, og det er så fint vær at vi sitter ute i undertøy. Eller, det er vel bare jeg som gjør det, men grunnen er at vi forventa 11 grader og regn, så jeg har hverken pakket bikini eller miniskjørt. Skal etterhvert en tur til Lofoten. Kjæresten har aldri vært der, og det er jo et sted som bare MÅ ses. Senere skal vi til Harstad for å se den nye leiligheta til mamma og pappa, og treffe Maria og Ellisiv. Og så må jeg se gjennom tingene mine fra barndomshjemmet for å se hva jeg skal ha og hva jeg må kaste (gulp!).

Det er siste uka av ferien min nå, så det er bare å nyte den!

Her i Portveien 2 er det fint kan du tro!

Yeah, I had my sister here for a couple of days. They mostly went shopping, but I took them to a place well-known for us that grew up in the 80s: Portveien 2. It’s a house from a children’s show where two adults and a giraffe lived (the giraffe was frightening, and the humans didn’t know it was there:shocked:). Anyway, the actual house is TINY and you couldn’t fit a cameraman and the host in there if you tried, but it was cute :)

I have three cassette tapes with songs from the show. What can you say, I was a huge fan.

Notice my chipmunk cheek. Not that’s hot :cool:

Skummelt på Barne-TV

Jeg vil ta deg tilbake i tid, ca. 20 år. Jeg er 4 år og ser på barne-TV. Det var pedagogisk og koselig, ikke som Teletubbiene og Pokémon. Neida; Skomakergata, Labbetuss og Gullars. Men i all denne hyggelige tiden fra 18:00-18:30 var det ting som ikke stemte helt. Noe var galt, og jeg ble da, som nå, redd av sånt.

  • Indigo. Fillemann som bor i en søppeldunk.
  • Introen til Gullars, der nevnte fugl krasjer gjennom taket.
  • Smitt og Smule. Rare blekksprutlignende figurer som egentlig var hendene til Åsmund Huser.
  • Når hanen blir ribba i introen til Barna i Uhlenbusch.
  • Introen til Redda Joppe, Död Eller Levande. Var det ikke et hyl der?
  • Raffen (Åsmund Huser igjen) i Portveien 2.
  • Gorgene og Skraphaugen i Fragglene. Og at fragglene spiste konstruksjonene til Doserne.
  • Nesen til Postman Pat. Den var altfor blank. Forresten var hele ansiktet hans for blankt.
  • To Gode Naboer. For dumme.

Men det som er mest rart er vel egentlig at jeg likte sangen til Vibeke Sæter, og programmet “Kom, så tegner vi en sang”.

Midt i Smørøyet

Bare litt over en måned siden jeg skrev noe sist, så det er vel tid for noe nytt..

Så dere programmet på lørdag som het noe sånt som “Fra Halvsju til Reser”? Såå mange minner! ;D Det var så moro å se hva programlederne og skuespillerne fra “Midt i Smørøyet” gjør nå.. Det jeg var mest sjokkert over var at han som spilte Påsan var med i Gatas Parlament. Haha.

Jeg har blitt gammel.

It’s mini me!

While going through old photos, I found these two pictures (well, a whole lot more, but ya know), and I thought I’d share:

Rädda Joppe

Rädda Joppe, död eller levande! Ok, Pippis papegøye, da.

Jeg lurer på én ting, og dette VIL jeg ha svar på: Hva f#$% er vitsen med sånn “reset”-knapp? Jeg mener, om du skulle ombestemme deg og ikke ville skrive det du nettopp skrev, så lukk vinduet eller bruk delete. Oddsen for at man trenger en sånn knapp er, i alle fall for min del, veldig mye mindre enn at jeg kommer til å trykke feil og slette det jeg nettopp skrev – og skulle sende. Grr!

Ja, så har jeg hatt eksamen, og det gikk så rævva som det kunne.

Miss you.

I really miss Stian. I’ve lost his snail, e-mail and I think I had his phone number too. He lives in England, so I dunno where to find him either. We were best friends until he moved. Hope he’s happy.