Kjære Leon!

Tenk at du er en måned allerede! Vi ble jo litt overrasket da du plutselig skulle bli en del av familien vår. Vi hadde ikke forberedt oss, og plutselig en dag fikk jeg vite at skulle jeg bli mamma igjen om 6 måneder. En stor omveltning, trodde jeg, men foreløpig går det jo som en drøm — mye fordi du er en rolig liten gutt.

Jeg husker det tok litt tid før jeg kunne se hvem søsteren din var lik, men med deg er det ikke så vanskelig. Du har hele tiden vært veldig lik Emeline, med små forskjeller. Munnen din er prikk lik pappaen din sin, og du har nok mine øyne. Og hvis matinntaket ditt fortsetter slik det har gjort hittil kommer du nok til å bli en ordentlig liten plugg

Denne måneden har vært veldig fin. Du er så rolig og snill, og har bare tre-fire ganger grått uten at vi har klart å skjønne hva som er galt — eller innsett at det er noe vi ikke kan gjøre så mye med, antageligvis litt vondt i magen. Men det har gått over relativt raskt, heldigvis. Som søstera di er du også mest glad i å sitte på armen eller ligge på brystet, så det er som regel der du er. Jeg har ikke noe i mot det, altså. Faktisk så burde akkurat den følelsen blitt solgt på resept: Varm baby på brystet, lyden av en myke pusten din, og innimellom, de små babylydene, små knirk, delfinlyder og sukk…

Du kan løfte hodet ditt når du ligger på magen, og er ganske så flink til å holde det over kortere perioder. Selv om det tok noen dager før jeg virkelig kunne se deg inn i øynene (du syntes verden var altfor lys!), har du blitt veldig flink til å feste blikket, og også følge objekter hvis de beveger seg. Men det beste av alt: Du smilte for første gang på søndag! Det herlige lille smilet som betyr så mye når alt annet du kan gjøre for å vise hva du føler er å gråte. For gråte, det kan du. Jeg har aldri hørt en baby gråte så høyt før… Selv om vi var veldig glade for at du lagde lyd da du ble født (siden det ikke var noe som helst lyd ved forrige fødsel), ble pappa og jeg litt bekymret for det volumet som kom ut av den lille babyen. Jeg glemmer heller ikke den bittelille tåren som lå i øyekroken din…

Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men du lo i går. Det var bare oss to, så det var ingen vitner tilstede, men jeg sverger for at du lo! Vi har mange fine stunder sammen, selv om det for det meste bare er en stum baby med vidåpne øyne og en gal mamma som lager rare lyder og grimaser

Jeg gleder meg til du blir litt større og kan leke med søstra di. Hun begynner nok å bli litt utålmodig nå. Hver dag når jeg står opp for å hjelpe henne med å kle på seg spør hun etter deg. “Jeo sover?” Og hver gang hun kommer hjem fra barnehagen er det første hun gjør, til og med før hun får kledd av seg, er å gi deg en klem. Hun kommer med den lille matpakkekofferten sin og spør: “Billebo?” Og hvis du sover må jeg løfte henne opp sånn at hun får se deg. Jeg tror, og håper, at dere kommer til å bli gode venner

Gratulerer med 1 måned, lille gullgutten min!

Klem,
Mamma.