Årets 17. mai-feiring i barnehagen

Vi har besøk av bestefar og bestemor, og i dag var alle sammen med i barnehagen for å feire 17. mai. Emeline syntes det var veldig stas å bære alle flaggene, og så fikk hun velge hvilken kjole hun skulle ha på. Det ble “julekjolen”, men det var jo ikke så ille siden den også hadde 17. mai-farger :)

I barnehagen hadde de lagt opp til mange forskjellige leker, men Emeline ville bare være med på potetløp. Ikke skjønte hun hvorfor hun på død og liv måtte ha en potet på ei skje, og heller ikke hvorfor alle skulle bestemme hvor hun skulle gå, så hun tok like greit med seg skjeen og poteten og gikk tre runder og noen runder rundt lekestativet før vi overtalte henne til å gi den fra seg slik at andre også fikk prøve.

Etterpå var det pølser og Kuli til barna, og vi voksne fikk også smake litt. Leon sovna i bæreselen da vi gikk i tog, men våknet da jeg ropte hurra til folk jeg kjente. Stakkars.

Siden vi har besøk tok vi med oss Emeline hjem etter festlighetene var over, og hun var så sliten at hun sovnet i bilen.

For en regnværsdag

Etter at Emeline kom enda et hakk nærmere å bli en bortskjemt liten jente (eller, det toget har kanskje gått for lenge siden), denne gangen med en trehjulsykkel på en vanlig mandag, sa jeg til Mannen at nå måtte det bli slutt. Vi kan jo ikke kjøpe ting til henne hver gang vi er ute. Enten det er en hårklype eller et par sokker, eller en liten leke, så må vi lære oss at selv om ting er sååå billig, så kan vi ikke kjøpe alt.

Så jeg fulgte det opp med å kjøpe en Ella Bånn-paraply (sammen med Masse Nøff) på neste butikk vi var inne på.

Det regnet jo tross alt.

Bygge Bob

Emeline elsker virkelig å synge. Hun synger når hun er alene på rommet, til Leon, i bilen, på bussen… Over alt

I bilen ser hun ofte Byggmester Bob, og har begynt å synge på tittelmelodien: “BYGGE-EE BO-OB, TANN DET FIIKES? BYGGE-EE BO-OB, TART DET TANN!!!” Med veldig innlevelse og sjarm ;)

Jeg tar tenkt at medpassasjerene sikkert begynner å bli lei av at Emeline skravler så mye og synger høylytt på bussen, men her en dag kom en mann bort til Mannen da de hadde gått av bussen. Mannen kjente han igjen som en av de som er på bussen hver morgen. Og det han sa var bare helt utrolig… Han fortalte at han ikke hadde barn, men når det en gang skjedde så ønsket han seg en jente, for det var så koselig å høre Emeline på bussen hver morgen. Jeg ble litt rakere i ryggen, og fikk tårer i øynene da Mannen kom hjem og fortalte det…

Vrom vrom

For noen dager siden dumpet Felleskjøpet-katalogen ned i postkassa vår, og Mannen slukte den rå. Det var jo mange-mange fine ting til barn der, og det er hans svake punkt. Nevnte jeg at han kom hjem fra jobbturen med to poser leker og godterier? Så i dag snakket han om den fine leketraktoren til to tusen kroner, og om at Emeline hadde elsket den. Ikke akkurat noe som er i vårt budsjett, for å si det sånn.

Vi har verdens søteste slektninger som har et småbruk, og Emeline hadde mast lenge om at vi måtte dra dit for å hilse på hestene. Så i dag dro vi på besøk. Med oss hadde vi eple og appelsin, for det skulle hestene få, hadde Lillemor bestemt. Vi fikk nydelig lunch da vi kom, men Emeline slukte en yoghurt sånn at hun kunne gå ut, men de kjedelig voksne skulle spise så leeenge…

Og da vi endelig kom oss ut ville hun verken holde posen med frukten eller gi de til hestene, men jeg fikk henne til å klappe de. Den ene var veldig frampå siden han luktet appelsinen på lang vei, så Emeline skygget unna, men hestene var så snille, de. Aurora hadde run-thru og plukket opp hestemøkk i farta mens hun løp rundt.

Etter å ha gått en liten tur, ville Emeline sitte i traktoren (“KJEEEMPESTOR!”). Og der var det vanskelig å få henne fra.

Og da måtte så klart Mannen kommentere den fine traktoren på Felleskjøpet igjen, og jeg innser at det sikkert ikke er lenge til den står i hagen vår…

Bursdag og karneval

I dag er det karneval i barnehagen. Emeline har vært veldig vanskelig å kle på i det siste. Eller, hun har vært veldig lite medgjørlig å kle på seg det vi ønsker hun skal ha på seg, noe som har resultert i klær som ikke matcher (noe som ikke gjør noe) og hylskrik fordi hun må ha jakke og lue på ute (noe som er litt viktig)… Så vi var veldig spente på om hun ville ha på seg andre klær enn de vanlige som hun er vant med. Jeg hadde kjøpt henne kostyme på eBay, men hun nektet å prøve for å se om det passet. Det skulle nemlig være 2-4 år, og jeg regnet med at vi måtte legge det inn noe. Men så fikk vi aldri vite det før i dag morges, da hun noe motvillig nok på seg klærne. Og hun nektet så klart å ha på hodepynten. Og posere for kamera var heller ikke så viktig siden det var frokost på kjøkkenbenken…

Hun skal være Fiffi Forglemmegei, fra Fiffi og Blomsterbarna :) Vi hadde Byggmester Bob som backup, men siden vi ikke fant noen rutet skjorte, prøvde vi så godt vi kunne å få på henne Fiffi-klærne… Da vi skulle kle på ytterklærne skulle derimot Fiffi-buksen av, så det blir spennende å se hva hun har på seg når vi henter. For i dag skal jeg nemlig være med å hente, og jeg gleder meg :D De skal spise pølser og de har piñata, så Emeline var veldig spent før hun dro.

I dag har også Mannen bursdag, så jeg har bakt ostekake for første gang fra bunnen av. Så fikk han med seg overraskelseskake til lunch, men jeg fikk melding halv ni om at han hadde funnet den, og den var spist til frokost… Jaja, da hørtes det ut som han likte den i alle fall :) Og den var jo så enkel å lage at det er en skam at jeg ikke har prøvd før. Oppskriften fant jeg på Det Søte Liv.

Det er ikke alltid så lett å være liten…

Jeg har skrevet før at det går veldig bra med Emeline med tanke på at hun har blitt storesøster. Hun er veldig god mot Leon, gir masse klemmer og kos, spør etter han, og vil trøste han når han gråter.

Men i det siste har hun begynt å gråte når Mannen, som leverer i barnehagen, skal gå på jobb. Han har prøvd å gå raskere, gi henne mer tid, leke med henne før han går, forberede henne på at han skal dra, og endt opp med å gjøre sånn som vi gjorde i tilvenningsperioden — å bli mens hun spiser frokost, for så å si ha det relativt raskt, vinke og så gå. Ikke dra det ut, men være konsekvent. Vi tror jo så klart at dette skyldes hjemmesituasjonen; at jeg er hjemme med Leon og hun ser meg ca. to timer av dagen, at hun har fått en bror og ikke lenger er enebarn, og at det er så lang reisevei og hun må opp tidlig og er sent hjemme. Vi skal bytte barnehage, men det blir jo ikke før til høsten, så vi er ganske fortvilte her. Hvis noen har noen tips tar jeg gjerne i mot…

Kanskje det bare går over av seg selv, men hvis det ikke blir bedre i løpet av noen uker tror jeg at jeg blir nødt til å hente henne tidligere i barnehagen, selv om det tar noen timer å kjøre inn og ut av byen.

Hela Bon

Det er rart med det at barn liker de samme figurene. Jeg har jo en del venner med barn på samme alder som Emeline. Det har gått fra Drømmehagen til Fiffi og Blomsterbarna, til Postmann Pat og Mummi. Nå til jul ønsket ei som er noen måneder yngre enn Emeline seg noe med Ole Brumm. Vi har ikke hørt noe om Ole Brumm her i gården, og selv om vi har bøker og kosedyr rundt i huset har ikke Emeline vist noen spesiell interesse for de.

Så plutselig her en dag, mens vi satt og spiste frokost, sa Emeline: “Hela Bon!” Jeg så litt forvirret på Mannen som så på Emeline, og hun pekte på koppen jeg drakk te av. Og ja, der var Ole Brumm! Kjøpt i EuroDisney, og gjemt i skapet til vi flyttet på Landet. “Hela Bon, der!” sa Emeline igjen, og smilte. Ok, så jenta vet hvem Ole Brumm er :)

Og da passet det jo veldig bra at månedens bok i bokklubben var en Ole Brumm-bok, så lærte vi oss navnet på NØFF! og Tussi også :) Og ikke mindre stas var det da vi fikk besøk av slekta til Mannen, og Emeline fikk et puslespill med Ole Brumm. Som vi må pusle 7-8 ganger etter hverandre…

Kanskje denne brikken passer her?

Eller her?

Siste brikke...

Et siste overblikk...

...Klarte det!

“Helle ut igjen?”

Barneromskunst

“Se!” ropte Emeline fra rommet sitt her om dagen.

Jaja, det er vel sånt som kan det skje når en toåring leker alene i ti minutter.

Emelines første juletrefest

I går var vi på Emelines første juletrefest. Hun var veldig spent før vi dro, for jeg fortalte at nissen kanskje kom, og at vi skulle gå rundt juletreet. Emeline elsker juletrær, og er veldig opptatt av de. Vi ryddet bort jula her om dagen, og da hun plutselig merket at treet var borte, spurte hun forskrekket om hvor det var. “Å NEI! Jule tje bo-te? Hva skjedde?!” Stakkars lille. Vi klarte jo ikke engang å holde latteren borte, men hun var ganske så forskrekket over at det ikke stod i stua lenger. Men da jeg fortalte at vi skulle på juletrefest og at de hadde juletre der, var hun veldig med.

Jeg fikk til og med ta på henne kjole (ikke den fine barnebunaden som vi ikke har fått brukt ennå fordi hun har bestemt seg for å aldri ta den på…), men kjole i det minste. Og hun koste seg veldig. Det var pølse, boller og juice, og sang og lek. Emeline er jo sjenert, så selv om bestevenninna hennes var der, turte hun ikke løpe så mye rundt med henne siden det var så mange andre barn der. Og juletreet fikk mye oppmerksomhet.

De hadde tryllekunstner med duer (“Måke?!”), og da nissen endelig kom var det blitt sent, og Emeline var trøtt. En kollega av meg spurte om hun så Nissen, og da sa hun bare: “Jule t-e?” Ikke noe kjærlighet til Nissen, altså. Men så var jo han litt rar og kom med pakker i form av hundeposer. Hva kan man si, man jobber jo på dyreklinikk…

Ventetid

Det er egentlig ganske rart å ha permisjon, kanskje mest fordi jeg har vært såpass mye sykemeldt de siste månedene at det ikke føles ut som permisjon ennå… Jeg er ikke så lei som jeg var tidligere, og føler at det faktisk har blitt lettere å bære magen nå. Det kan ha noe med at jeg har fått litt avlastning i form av svigerfar som har lekt masse med Emeline, og båret henne rundt når jeg har vært sliten, eller kanskje Lillegutt har sunket lengre ned sånn at jeg får puste bedre (selv om det ikke føles sånn). Nå ønsker jeg egentlig bare å bli ferdig med fødselen sånn at jeg slipper å gå rundt å tenke på organiseringen rundt pass av Emeline og hundene når det blir nødvendig. Svigers har dratt på hytta for noen dager, men kommer tilbake til helga, eller med en gang jeg ringer :)

Bursdagen til Emeline ble feiret med svigers og Mannens onkel med familie. Det var veldig koselig, men mye stress rundt matlagingen, så under hele middagen hadde jeg kynnere — ikke så godt. På kvelden kom Hanne-Lill med mann og barn, og det var veldig koselig å se henne igjen! Skulle gjerne bodd nærmere alle venninnene mine, spesielt nå som vi alle får barn i samme aldre :)

Huff, jeg synes jo så synd i Emeline da. Gavene hun fikk på julaften var jo alle veldig fine, og hun tok seg tid til å leke og se på alt hun fikk, men så ble hun jo syk igjen, og orket ikke leke med noe de neste dagene. Så på bursdagen da det kom et nytt gavelass måtte vi bare porsjonere ut gavene i løpet av dagen. Hun fikk et stort Playmobil-hus av besteforeldrene sine, som tok over to timer å bygge opp, og innen da hadde hun tatt seg formiddagslur og var mer interessert i hva som skjedde på kjøkkenet. Men ut på dagen fikk hun åpne flere av gavene, og hun lekte jo fint med alle de også. Det er bare det at det blir så mye på én gang. så nå har vi pakket bort mange av de gamle lekene som har stått framme, sånn at hun får litt variasjon. Det er jo egentlig synd da, for hun har jo så mye fint.

Og i går kveld, da svigers var dratt, lekte hun så fint med huset sitt. Jeg må si at jeg er overrasket over måten hun leker på, for jeg trodde ikke barn begynte så tidlig med rollelek. Hun leker med babyen, som leter etter pappaen sin. Den går opp trappen for så å finne pappaen oppe i stua, og så vil den sitte i fanget. Og så må den på do. Og så skal den sove i vogna, og så må mammaen trille vogna. Og så skal foreldrene spise frokost ute på terassen. Lille jenta mi! Jeg lot henne til og med leke en time ekstra bare fordi jeg var så fascinert over leken hennes… Noe som straffet seg i morges da hun skulle i barnehagen og ikke hadde noen planer om å stå opp…

Vi har forresten lagt bursdagsselskapsplanene (pjuh, langt ord…) på hylla i år. Det er litt for nært terminen, og jeg tror nok det blir for mye å ha en haug toåringer løpende rundt her. Vi har planer om å dra på juletrefest samme helg som vi hadde tenkt å ha selskap, så da møter hun nok mange av de samme barna likevel.