Gratulerer med dagen!

Siden Emeline har sterke meninger om hva hun skal ha på seg, måtte jeg overbevise henne noen dager i forveien om at barnebunaden vi hadde kjøpt til henne i fjor var en veldig fin kjole. I dag var hun derfor veldig ivrig da jeg sa at hun skulle få ha den på, og ekstra stas var det siden bestemor også hadde sånn veldig fin kjole :)

I hele natt hadde det trommet på taket, men det sluttet heldigvis å regne da svigers skulle dra inn til Oslo for å se på toget. Vi hadde planer om å se litt på de lokale festlighetene her på landet, men så ville svigers gjerne ta med Emeline til Oslo, og hun syntes det hørtes spennende ut. Siden det plutselig var så fint vær likevel, satt vi bare å sløvet på verandaen og grillet pølser og koste oss.

I år er første året vi ikke har kledd opp hundene til grunnlovsdagen, men jeg håper et bilde av småttisene gjør det bra igjen!

Gratulerer med dagen alle sammen! Når storesøster kommer hjem blir det kake kjøpt på Rema (jeg er sikkert den eneste i hele blogglandia som ikke har bakt selv) og så skal vi ut å spise middag. Gleder meg!

Dagen i dag

Dagen i dag begynte med at Leon syntes at 6 var et fin-fint tidspunkt å stå opp. Ja, jeg vet at andre blir vekket av sine barn tidligere, men tidligere enn 6 er ikke morgen hvis jeg har noe jeg skulle ha sagt, og da gjør jeg alt i min makt for å bysse knerten i søvn igjen…

Da vi hadde stått opp ombestemte han seg, og ville sove likevel, men kun hvis han fikk kose samtidig, så jeg ble liggende på sofaen med han og se på trash-TV i flere timer. Så fant jeg ut at jeg skulle prøve tredemølla, og klarte å forbrenne 75,6 kcal før Leon fant ut at han ikke orket å sove lenger. Så da måtte jeg beklageligvis avbryte treninga (pjuh, jeg hadde nok besvimt hadde jeg måtte løpe flere minutter…) og hoppe i dusjen. Så var det ut å gjøre ukeshandlingen, før vi fikk besøk av venneparet med tvillingene. Og vi spiste middag ute i sola, og jeg kastet i meg mat på rundt 4000 kcal, så det var jammen meg fint at jeg trente tidligere i dag…

Ahem.

Emeline kom ikke i seng før 1,5 time etter leggetid, så det blir nok hjemmedag for henne i morgen. Men det var jo så stas å få besøk, så det var veldig vanskelig å avslutte leken :)

På besøk i stallen igjen

I går var vi på besøk i stallen igjen. Emeline har spurt nesten hver dag i snart to uker nå, om vi ikke skal dra på besøk, og hun hadde til og med snakket om i det i barnehagen, så det var på tide :)

Hun hilste på hestene og liksom-kjørte traktor, og var så glad for å se tante Annika at hun ble med henne på en liten tur uten oss :D

Vi grillet pølser og spiste boller i grillhytta, mens Leon viste frem sovehjertet sitt :heart:

Gamle damen

I går hadde jeg bursdag, og nå begynner jeg virkelig å føle at jeg blir gammel. Ikke gammel-gammel, men gammel. Dagen ble feiret med god middag og kake (Emeline har blitt avansert og spiser nå kun kremen av kaka).

Dette ventet meg da jeg stod opp i går :) 30 røde roser fra Mannen, og én fra Emeline. Tenk at jeg er 31 år nå!

I dag var vi ute og spiste. Her er søtingene mine, og selv om det ser ut som det var veldig kjedelig å spise ute, så hadde vi det veldig kos. Emeline spiste mest ketchup, og ble kjent med ei jente som hadde større ballong enn henne :)

God helg!

Noen dager er tunge…

Det er ikke lett å være to år og skal være stor jente. Det er ikke lett når man egentlig vil hjelpe til, men så blir det bare krøll, og alt blir verre. Det er ikke lett å egentlig være liten jente, men som ikke kan gjøre ting som en bitte baby får lov til. Det er ikke lett å være mamma når man har et par armer for lite og ikke klarer å dele seg i to.

Men da er det godt at man har små øyeblikk som når det bare er godjenta, en vaffelplate og masse, masse syltetøy.

Bursdag og karneval

I dag er det karneval i barnehagen. Emeline har vært veldig vanskelig å kle på i det siste. Eller, hun har vært veldig lite medgjørlig å kle på seg det vi ønsker hun skal ha på seg, noe som har resultert i klær som ikke matcher (noe som ikke gjør noe) og hylskrik fordi hun må ha jakke og lue på ute (noe som er litt viktig)… Så vi var veldig spente på om hun ville ha på seg andre klær enn de vanlige som hun er vant med. Jeg hadde kjøpt henne kostyme på eBay, men hun nektet å prøve for å se om det passet. Det skulle nemlig være 2-4 år, og jeg regnet med at vi måtte legge det inn noe. Men så fikk vi aldri vite det før i dag morges, da hun noe motvillig nok på seg klærne. Og hun nektet så klart å ha på hodepynten. Og posere for kamera var heller ikke så viktig siden det var frokost på kjøkkenbenken…

Hun skal være Fiffi Forglemmegei, fra Fiffi og Blomsterbarna :) Vi hadde Byggmester Bob som backup, men siden vi ikke fant noen rutet skjorte, prøvde vi så godt vi kunne å få på henne Fiffi-klærne… Da vi skulle kle på ytterklærne skulle derimot Fiffi-buksen av, så det blir spennende å se hva hun har på seg når vi henter. For i dag skal jeg nemlig være med å hente, og jeg gleder meg :D De skal spise pølser og de har piñata, så Emeline var veldig spent før hun dro.

I dag har også Mannen bursdag, så jeg har bakt ostekake for første gang fra bunnen av. Så fikk han med seg overraskelseskake til lunch, men jeg fikk melding halv ni om at han hadde funnet den, og den var spist til frokost… Jaja, da hørtes det ut som han likte den i alle fall :) Og den var jo så enkel å lage at det er en skam at jeg ikke har prøvd før. Oppskriften fant jeg på Det Søte Liv.

Barnehageplass

Det går mye bedre i barnehagen nå. Når Mannen leverer er de tilbake til det vanlige mønsteret, og det er ikke mer gråting, heldigvis. I går hadde jeg pakket yoghurt i matboksen hennes, og hun brydde seg ikke om å si ha det til pappen sin fordi hun var så opptatt av yoghurten ;) Ikke noe er bedre enn at ting går som det skal.

Nå begynner jo fristen å nærme seg for å søke om barnehageplass for neste år. Siden vi ikke er noe kjente i området her har jeg vært på besøk i noen barnehager for å se hvordan de har det. Jeg hadde allerede snakket med de to eneste jeg kjenner her som har barn i barnehage, og hadde fått en inntrykk av hvilken barnehage jeg skulle søke til, men så kom jeg i snakk med ei til som ikke hadde noe negativt å si om akkurat den barnehagen, så da ble jeg usikker igjen. Nå som jeg har vært å sett selv vet jeg hva som står øverst på lista vår, så da får vi bare krysse fingrene på at vi er så heldige å få plass der.

Det er jo litt rart å komme på besøk med en 6 uker gammel baby for å se på barnehageplass til han. Føltes litt sånn som man ser i serier fra USA der de nærmest søker plass før barnet er født…

Ellers går dagene både fort og sakte her. Leon bestemmer for det meste dagsrytmen her, og mellom alt dagligdagse som må gjøres før de andre kommer hjem fra jobb og barnehage, er det ikke mye tid til andre ting. Ikke klok av skade hadde jeg jo også i denne permisjonen tenkt å få gjort så mye hjemme — scrappe, rydde, organisere, lese, studere, og så videre, men det ser ikke ut som det blir tid til overs for det. Planen min er å i alle fall få lest én bok i måneden, og mens januarboken ble “Charlie and the Chocolate Factory”, har jeg begynt på “Charlie and the Great Glass Elevator”. Og for de som har lest disse før (jeg leste de på norsk en gang på barneskolen), så vet dere at de ikke akkurat er verdens tykkeste bøker. Men jeg må altså henge i for å bli ferdig til mars, hehe.

Og så har jeg ENDELIG fått bestilt flytur til Harstad. Jeg sier endelig fordi jeg skal reise sammen med Line og lille Lukas, men to mammaer i barselpermisjon som skal koordinere flyturer mellom påske og andre utflukter er visst ikke bare-bare. Vi er begge like surrete, men nå har vi altså bestilt turen. Jeg gleder meg masse! Det blir Leons første flytur, min første ordentlige tur borte fra Emeline (jeg var borte fra henne i et døgn da jeg skulle i bryllup for et år siden), og min første flytur på… to år? Får håpe jeg husker å ta med meg alle tingene jeg trenger!

Koselig fredag

I går var det andre møte med barselgruppa. Det var sammen med helsesøster, så vi snakket om vaksiner og sykdom. Ikke noe jeg ikke visste fra før av, men det var hyggelig å treffe gruppen igjen. Da vi var ferdige kjørte jeg inn til Oslo, for første gang alene på motorveien (iiik), for å være med på foreldrekaffe i barnehagen. Det er jo alltid veldig koselig, og spesielt viktig for meg siden jeg ikke er der til vanlig lenger. Barna hadde bakt fastelavnsboller og pyntet fastelavensris. Da jeg spurte Emeline hva hun hadde gjort i barnehagen i forgårs svarte hun: “Fant pinne!” Var den stor da? “Stor som Martin.” Hehe, så herlig. Det var altså pinner til fastelavensris de hadde plukket med seg på tur, og så de pyntet før de fikk besøk i går. Bollene var gode, og det var veldig hyggelig å treffe foreldrene igjen.

Men da vi kom hjem var humøret ikke helt på topp, og Emeline fikk ikke sove før klokka var nærmere ni, så vi bestemte oss for å holde henne hjemme i dag. Og så har vi hatt det så koselig, da :) Vi har sunget gjennom alle sangkortboksene, vært ute og aket, handlet mat til helga, og lekt med dukken og Duplo. Det var bare en liten periode der Leon gråt mye mens Emeline ville leke, at mamma ble litt svett, men vi klarte oss :)

Og så sang Emeline for meg:

Sukk! God helg, dere :D

Julefeiring

Håper alle sammen har og har hatt en fin jul hittil! Feberen ble mer eller mindre borte til julaften, men formen var ikke helt på topp. Emeline nektet å ha på seg finklær, og vi syntes ikke det var noen grunn til å tvinge henne heller, så alt var veldig avslappet her i huset. Vi spiste nydelig julemat: Mannen hadde ribbe med masse tilbehør, jeg hadde nøttebiff formet som Mummitrollet (til Emelines store begeistring) siden jeg midt i matlagingen kom på at jeg hadde kastet alle brødformene mine i flyttinga siden de var gamle og ødelagte. Og så hadde jeg for første gang alkoholfri vin, og jeg må si at jeg syntes det var veldig godt :)

Gavene kom med Nissen som hadde vært på hemsen og lagt de fra seg der. Veldig spennende! Emeline kunne ikke tro sine egne øyne da vi åpnet sekken, og mamma ble litt tykk i halsen over iveren til Lillemor. Da vi la pakkene under treet tok hun en pakke og sa: “Mine sin!” (Emeline sin), men selv om de fleste gavene var til henne var akkurat denne ikke det. “Mamma sin?”, og så da var det over til neste: “Mine sin!” Hehe, søt :)

Hun åpnet gavene fint, og var veldig interessert i alle sammen. Jeg hadde sett for meg at det kanskje kom til å bli for mye og at hun etter hvert bare ville leke med én ting, men hun var virkelig glad for alle tingene hun fikk. Og så fikk vi jo alle bare fine gaver :)

Av Mannen fikk jeg blits til kameraet mitt, og det var jo ren lykke! Siden den gamle blitsen ikke virket til det nye kameraet har jeg ikke hatt noen annen blits enn den som er på kameraet, og bildene har blitt så som så. Jeg har lenge tenkt på å skaffe meg en, men det har vært så mye annet som har skjedd at det bare har blitt skjøvet bort. Jippi! Skjønner ikke hvordan jeg klarte jeg uten før :) Av meg skulle Mannen få en Apple TV, men den har Posten klart å rote bort et sted i Oslo, så jeg håper bare den kommer til rette snart. På den andre siden klarte MacBooken min å komme seg fra Shanghai til Oslo på et par dager, og ble liggende i Oslo i to til, sånn bare for at jeg ikke skulle få den heller før jul :devil:

Noe som var veldig morsomt var at gaven fra oss var kveldens høydepunkt. Det var en Brio dukkevogn som hun har ønsket seg lenge. Hver gang vi har vært i en lekebutikk har hun funnet en vogn og løpt rundt i butikken med den. Av en eller annen grunn er hun utrolig flink til å manøvrere den, så hun har fått lov av oss til å leke med den i butikken. Og så venter hun så tålmodig på å få komme forbi hvis det står noen i veien.

Da hun så hva det var spurte hun: “Dukke våån?” Og da vi bekreftet at, ja, det var en dukkevogn, kunne hun ikke få åpnet den raskt nok. “ÅPPE! ÅPPE!”, ropte hun og klarte ikke å stå stille. Utrolig morsomt for oss at den falt så godt i smak. Og så var det bare å sprade rundt med den nye vogna i stua :)

I går hadde vi besøk av ei venninne. Emeline var i ok, men fremdeles redusert form, og ville ikke spise noe. Men natt til i dag fikk hun feber igjen, og i dag har hun nesten bare sovet hele dagen. Vi har sløvet, sett på film, og så smått prøvd å begynne å rydde på hemsen. Også der må vi en tur på IKEA før vi får orden i sakene, så det blir nok en tur en gang i romjula, tenker jeg.

Om å prøve å finne roen

Jeg synes det er vanskelig å finne roen for tiden. Det er så mye som skulle vært gjort, og som må gjøres både før jul og til Lillebror skal komme.

Jeg tror vi begynner å komme i mål angående julemat og kaker. Mannen skal lage kransekake, eller stenger (kommer an på hva han orker, tror jeg) og så er vi ferdige med julebaksten. Jeg har lyst til å lage pfeffernüsse om jeg får tak i ingrediensene, og får tid… Men det kommer jeg ikke til å stresse med siden vi har så mange kaker allerede.

Vi har poser med klær stående på rommet til Lillebror, som må vaskes og sorteres. Men for å få gjort det må vi ha et skap å legge de inn i, og da må vi en tur på IKEA (noe som IKKE akkurat frister), så det har blitt utsatt i lang, lang tid. Det er bare det at jeg kjenner det begynner å nærme seg, så jeg vil gjerne ha det gjort.

Og så var det å pakke den sekken. Jeg vet ikke engang hvor sekken er i alt rotet på hemsen. Kanskje jeg må få hjelp av Mannen i kveld til å finne noe å pakke i, og så bare gjøre det. Så har vi i hvert fall det klart til den store dagen. Jeg har kjøpt en liten gave til Emeline som hun skal få av Lillebror når hun treffer han for første gang. Leste et sted at det var en smart ting å gjøre, og jeg håper hun vil like den. Eller, jeg vet at hun vil like gaven, spørsmålet er bare om den gjør noe med reaksjonen på at en liten bitte bebi tar over hennes verden…

Så jeg prøver å kose meg så mye som mulig med Emeline nå som jeg kan. Hun er så god, og deler ut klemmer hele tiden, og babler i ett sett. Spesielt om månen, hesten, om at det er mørkt ute, Nissen, pepperkaker, “bitte bebi såder i bålet” (Jesusbarnet som sover i krybben, ved siden av bålet…) og alle sangene vi må synge. Og av en eller annen grunn det om Nissen har votter på eller ikke… Og hun er jo søt da, når hun mer meg synge en sang fra et sangkort, for så å vifte med armene og rope: “Dopp’a mamma”! (Stopp da, mamma!), og så gå for å gjøre noe helt annet. Da hjelper det litt at man får applaus andre ganger når man synger ;)

Hun ser så seriøs på de fleste bildene… Jeg tror hun synes det er rart med kameraet :)

Og så elsker hun å være ute. Hun bare være med på runden når hundene skal luftes på ettermiddagen, og så er vi ute litt i helgene, selv om det er så glatt at man ikke kan finne på så altfor mye. Det er så mye fint å se på, som istappene som Aurora elsker å knaske på, eller fuglene som spiser frø fra fuglehuset vårt.

Jeg håper bare hun vil takle det bra å få en lillebror…