Lillesøsters fødselshistorie

Tiden før permisjonen var det mange som kommenterte magen min, for den var D I G E R, og alle lurte på når terminen var, og alle var like overrasket da de hørte at det var 3-4 uker igjen. Naboen min trodde jeg hadde termin i september, for å si det sånn. Jeg hadde hele tiden følelsen av, og håp om, at jeg ikke skulle gå på overtid siden jeg allerede følte at jeg skulle eksplodere, men det var jo en reell sjanse for at jeg hadde fem uker igjen etter jeg hadde gått ut i permisjon.

Etter jeg skrev at jeg var i permisjon og ikke hadde pakket fødebagen, pakket jeg noen klær til lillesøster og en pakke kjeks, sånn at vi hadde det viktigste hvis det skulle skje noe.

Den natten våknet lillebror og var litt urolig og småsyk, men han sovnet igjen og jeg ble liggende våken en stund. Plutselig kjente jeg et rykk i magen som jeg aldri hadde følt før, og jeg lå våken og tenkte at hvis jeg ikke kjente bevegelser snart, så var jeg redd den lille hadde hatt et anfall der inne. Plutselig kjente jeg at det væsket der nede, og jeg dyttet i Mannen som hadde sovnet, og sa at jeg trodde vannet hadde gått. Han bare gryntet og sa at det sikkert bare var tiss. Vittig, han. Når man leser om hvordan det er når vannet faktisk går, står det alltid at det ikke er som på film der det bare splatter ut på gulvet, men herregud, det kan det være! Jeg klarte å komme meg på badet, og før jeg kom meg på do rant det virkelig bare. Da det endelig stoppet opp litt veide jeg meg for å anslå hvor mye væske det var, og jeg hadde gått ned en kilo.

Klokka var to på natten, og vi ringte føden som sa at jeg skulle drikke saft for å se om jeg kunne kjenne bevegelser, men etter flere glass saft kjente jeg fremdeles ikke noe, og vi måtte komme inn for å måle CTG. Svigers var faktisk på vei til Norge, men akkurat da var de på Kielferga, og var ikke i Oslo før om åtte timer. Heldigvis hadde naboen tilbudt seg å komme hvis det skulle være nødvendig, så hun kom, midt på natten 🙂

På Ullevål ble åpningen (én hel cm) målt, og CTG tatt tre ganger, for det var litt for lav fosteraktivitet for at jeg kunne sendes hjem siden jeg ikke hadde noen særlige rier ennå. Vi var hjemme igjen 07:30 og fikk fulgt storesøster til skolen og sagt ha det til lillebror i barnehagen. Vi dro hjem, med avtale om å komme tilbake på ettermiddagen for ny måling, og mens Mannen gjorde litt jobbting og spiste frokost, la jeg meg på sofaen for å prøve å sove. Jeg hadde rier, men de var uregelmessige, med 5-7 minutter mellomrom, og en varighet på ca. 40 sekunder. Riene tok seg raskt opp i styrke, og jeg lå egentlig bare og ventet på at svigers skulle komme sånn at vi kunne få overlevert husnøkkelen og dra til Ullevål igjen. Halv ti måtte jeg bare be Mannen ringe sykehuset for å si at vi kom. Svigers møtte vi på en bensinstasjon på veien, og på veien inn var riene skikkelig vonde og det var ingen tvil om at var nå det skjedde. Akkurat i det vi kom til sykehuset var riene så ille at selv om Mannen parkerte rett utenfor inngangen (der det stod innkjørsel forbudt) hadde jeg tre rier på rappen som var så ille at hun gravide dama på trappen løp inn for å hente hjelp. Så jeg ble trillet inn i rullestol, Hollywood style. Og da kom pressriene.

Mannen, som hadde parkert på nødparkeringen der man kun kan stå en time, spurte jordmor om han kunne gå å flytte bilen, men fikk beskjed at det kunne hende han gikk glipp av fødselen (og klar beskjed fra meg: «Å HERREGUD, DRIT I DEN PARKERINGEN, DA!» mellom to rier).

Det så ut som det skulle bli en styrtfødsel, men så fant de ut at lillesøster, som storesøster, var en stjernekikker som visstnok lå skjevt og gjorde det enda litt verre. De sa noe om at pga måten hun lå på føltes det ut som jeg måtte presse, men hun var ikke kommet langt nok ned til at det hadde noen nytte ennå. Jeg hadde 7 cm åpning da jeg kom inn, og ved neste sjekk 10 cm. For å prøve få henne lengre ned i fødselskanalen måtte jeg rundt i mange forskjellige stillinger som kanskje kunne hjelpe litt, men det føltes så håpløst og endeløst med all pressingen som ikke gjorde noen særlig forskjell. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg også denne gang skulle føde uten epidural, men etter flere timer med pressrier spurte jeg spakt om det var for sent med noe smertelindring, og svaret jeg fikk var… ja. Jeg var så sliten og utmattet der en stund at jeg ikke trodde jeg hadde nok styrke i meg til å gjennomføre, men da de endelig sa at de kunne se hodet fikk jeg ny styrke. Selv om jeg presset så mye jeg klarte trengte jeg til slutt litt hjelp siden lillesøster viste tegn til at hun måtte ut litt raskere, så legen kom inn og satte på vakuum.

Med drahjelp kom altså lillesøsters hode ut, og det var en merkelig følelse å ha henne sånn halvveis ute mens vi ventet på neste rie. Da hun endelig var ute var det litt oppstyr der nede, og de holdt på å glemme at Mannen skulle klippe navlestrengen. Mannen stod og hikstet og kikket ned, mens jeg bare lå helt utslitt og lettet for at jeg ikke skulle føde, noen sinne, igjen. Med vitner sa jeg at dette var det absolutt siste barnet vårt, men da mente jordmødrene at det var vanlig at nummer en og tre var verre fødsler enn nummer to og fire, og med vår historie var det bare å få nummer fire uten å være redd for fødselen 😛 Jeg mistenker de for å være veldig glad i jobben sin, og bra er det 🙂

Vi fikk tre timer på fødestuen for å slappe av sammen med lillesøster, jeg fikk tatt verdens mest fantastiske dusj (jeg hater egentlig å dusje), og ikledd den sexy nettingtrusa fikk jeg også mitt beste måltid på lenge (ikke tull engang): To brødskiver med ost, agurk og paprika. Det var ikke før jordmoren sa at hun skulle ta med litt mat til meg at jeg kom på at det var over 24 timer siden jeg spiste sist.

Da vi kom til pasienthotellet trodde jeg at jeg bare skulle slukne, men jeg var våken mesteparten av den natten også, liggende å se på lillesøster, og var så overrasket over hvor liten hun var. Hadde de andre virkelig også vært så små en gang?! Det er rart hvor mye man glemmer.

Alv Studio alv

Baby #3, uke 38: Mammapermisjon

Jeg skjønner det egentlig ikke helt ennå, men jeg er altså i mammaperm allerede. Det vil si… Jeg skjønner det når jeg ser ned på magen min, for den er virkelig diger, men hvor ble tiden av?!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kan se føttene mine, altså...

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kan se føttene mine, altså…

Hjælp!

Den lille i magen har blitt litt roligere den siste tiden, men er superaktiv på kveldene. Det er nesten litt vondt å prøve å slappe av for det er så mye romstering… Jeg har også en del merkelige kynnere nå som jeg ikke har hatt før, men på den andre siden har jeg ikke hatt noen av de kynnerne som kommer av stress eller anstrengelse, så det er flere ting som er annerledes denne graviditeten enn de andre. Og hvis prøve å snu meg om natten må jeg så sinnsykt tisse, men det å stå opp i seg selv er så slitsomt at det ofte ender med at jeg bare ligger i den samme stillingen :sweat:

Siden vi har det meste til babyen har jeg heller ikke stresset med å bli ferdig. Fødebagen har ikke blitt pakket, men jeg har så smått begynt å finne fram litt småting som er greit å ha med på sykehuset. Klær, toalettsaker og et kamera har funnet veien til et felles samlingssted 😉 Ikke husker jeg hva jeg pakket de andre gangene heller, og hva som var unødvendig. Oh, noe kjeks og litt saft er sikkert greit. Og klær til lillesøster.

Ja, for det er en liten jente vi venter 😀 Vi har visst det siden 12-ukers ultralyden, men det har vært litt hyggelig å ikke dele alt her 🙂 Begge barna ønsket seg aller helst en lillesøster, så det var jo litt gøy å kunne fortelle de at det faktisk er ei lita jente inni magen. Lillebror har store planer om å lære henne å spise, mens storesøster vil kle på klær og synge sanger. Jeg er litt spent på hvordan det skal bli med tre barn i huset, men er mye mindre bekymret enn da lillebror skulle komme.

Tenk, ei lita snuppe skal snart inn i disse klærne!

Tenk, ei lita snuppe skal snart inn i disse klærne!

Barna har ventet så tålmodig på at vi skal bli fem, og pappaen gleder seg masse, han også. Jeg er enda i en tåke over hvor raskt det har gått, så jeg føler meg fremdeles mest som et veksthus…

Jøss, nå er det ikke lenge igjen! :crush:

Babyboksbonanza à la 2015

Som de fleste gravide allerede vet så er man så heldig å få gratis babypakker når det nærmer seg fødselen. Jeg hadde en gjennomgang på de som var tilgjengelige sist jeg gikk gravid, og tenkte å gjøre en oppdatert oversikt på de som finnes nå, fire år etter.

Libero sin startboks får man ved å melde seg inn i Liberoklubben. Når det begynner å nærme seg termin (3 måneder før) får man et verdikort som kan innløses i en Kiwi-butikk mot babypakken.

Libero startboks

Pakken inneholder:

  • Prøve på Libero Newborn-bleier str. 1 og 2
  • Libero våtservietter
  • Prøve på to Libero ammeinnlegg
  • En pakke Libresse Normal bind
  • Prøve på 50 ml Libero oil
  • Prøve på 50 ml Libero baby wash
  • Lamaze vognleke (som jeg glemte å ta bilde av)
  • Et Kiwi bleiekort (som jeg også glemte å ta bilde av)

Min vurdering: Fin pakke med nyttige prøver.

Rimi sin barnepakke har siden jeg hentet min blitt avviklet siden Rimi blir til Coop.

Rimi barnepakke

Pakken inneholdt:

  • Prøve på 2 Pampers New Baby-bleier str. 2
  • Prøve på Libero Newborn-bleier str. 1 og 2
  • Libero Hand and face våtservietter
  • En pakke Libresse Goodnight bind
  • Prøve på 50 ml Libero oil
  • Prøve på Blenda sensitive color vaskemiddel
  • MAM smokk
  • Prøve på Colgate barnetannkrem
  • Prøve på Solidox barnetannkrem
  • Prøve på Aqua Derma

Min vurdering: Synd denne pakken ikke er å få tak i lenger, for den er virkelig fin med masse variert innhold.

Apotek1 og Pampers samarbeider om Babybox.

Apotek1 og Pampers Babybox

Pakken inneholder:

  • Foreldre & Barn
  • Prøve på Flytende Blenda Sensitive
  • 2 stk Avent ammeinnlegg
  • Dermica Baby wipes våtservietter
  • Prøve på Pampers New Baby str 1 og 2
  • Avent tåteflaske 125 ml, fra 0m+
  • MAM Anti-Colic tåteflaske, 130 ml, selvsteriliserende
  • Avent smokk
  • Prøve på 20 ml Eucerin AtoControl Bath and Shower Oil
  • Prøve på 3,5 g Bepanthen
  • Prøve på 15 ml La Rouche-Posay Lipikar Baume AP+
  • Prøve på 3 ml La Rouche-Posay Cicaplast Baume B5

Min vurdering: En fin og variert pakke.

Det er ikke lenge siden jeg nevnte det for mannen min at det var rart at Rema ikke hadde en babyboks, og noen dager etter ble den lansert. Det er nok ikke tilfeldig at det er samtidig som Remas egne babyprodukter, Lev vel, ble gitt ut 🙂 Pakken bestilles på Remas nettside, og der velger du hvilken butikk du vil hente den i.

Rema babystartpakke

Pakken inneholder:

  • 1,1 kg Rema 1000 vaskemiddel til hvitvask
  • Lev vel bleier str 2
  • Lev vel Våtservietter
  • Lev vel tørre vaskekluter
  • Lev vel badesåpe
  • Avent smokk
  • Langermet body str 62/68
  • Pose

Min vurdering: En kjempeflott babypakke med masse flott innhold. Er også glad for at det for første gang har blitt gitt bort en body med lange ermer (de man får på sykehuset, «Denne side opp», har korte ermer, og det også i en tidligere babyboks) — små gleder for mødre som føder på vinterstid… 😉 Likte også godt at tingene kom i en pose som kan brukes igjen.

Og det var alle pakkene som var tilgjengelig nå 🙂 Synes innholdet er bra i alle pakkene, og det er heldigvis lite reklamebrosjyrer i, som jeg synes det var en overflod av sist. Kan ha noe med at de pakkene som hadde mest søppel er det som ikke er tilgjengelige lenger.

Minner og å glede andre

De siste ukene har jeg tenkt at jeg må gå gjennom alle baby- og barneklærne på loftet. Vi har tatt vare på det aller meste som barna har brukt av klær gjennom årene, og bare det som vi har arvet har blitt levert videre til andre. Det har liksom vært litt for vondt å gi fra seg de klærne som minner oss om småting, om den gangen vi var på den restauranten eller på det barseltreffet, eller husker du den ferieturen til Tyskland, og hvordan vi ventet på den forferdelige maten på det gatekjøkkenet på vei til Svigers? Og husker du hvor stor denne bodyen var da vi kom hjem fra sykehuset, eller hvordan hele denne buksa ble bæsjet ut, og hvor søt han var i den lua?

Siden vi har vært gjennom både haugevis av rosa og blå klær har vi samlet en altfor stor mengde gjennom årene, og det var på tide å både få vasket gjennom det som snart skal brukes igjen, og kanskje kvitte oss med noen av de klærne vi aldri kommer til å bruke igjen.

Så på søndag dro vi ned absolutt alt av barneklær, for å sortere.

Alt som vi ikke kommer til å bruke er klær jeg har og hadde brukt til mine barn, men som vi har mer enn nok av. Og med tanke på at det finnes folk der ute som trenger de mer enn oss, så gir vi det gladelig bort. Noe har vi tatt vare på: Et par bodyer og småting som gjør litt for vondt å gi bort. Men det aller meste har havnet i donasjonshaugen. Det ble til slutt tre store poser, som Amadia skal få, for de gjør et fantastisk arbeid. Vi skal bare gå gjennom de skoene vi har på loftet også, og så skal jeg høre om de kanskje har lyst på noen leker mens vi først er i gang med å rydde opp her 🙂

Men midt oppi alt dette — og nå som det ikke er så altfor lenge til terminen, så kom vi på at vi ikke har noe sted å oppbevare klærne til babyen! Barna har jo lenge delt soverom, men i sommer fikk lillebror rommet sitt tilbake siden han fikk en stor seng som ikke passet inne hos storesøster, så babyen har i utgangspunktet ikke noe rom. Vi har tenkt litt på hvordan vi skal få det til, men ikke kommet til noen konklusjon. Planen er jo at babyen skal sove sammen med oss en god stund, og sprinkelsengen kan stå på vårt rom. Men etter hvert må jo også minsten få et rom.

Det er vel ikke noen tvil om at vi ikke akkurat hadde planlagt dette 😉

Clearblue prenatal ultralydsmonitor giveaway

Premien er sponset av billige-tester.no

Ingen graviditeter er like, sier de, og det er nok en sannhet i det. Noen likheter er det jo, men jeg vil si at formen min har vært veldig forskjellige i alle tre periodene jeg har gått gravid. Da jeg endelig bikket over de 12 magiske ukene denne gang, var det ikke en enorm lettelse slik det hadde vært med de to andre, men heller en mye større bekymring, siden jeg akkurat på den tiden fikk blødninger som ingen kunne forklare. Jeg ble sykemeldt og lå hjemme og tenkte, og prøvde å lese meg opp på blødninger i graviditeten, men man vet jo alle hva som dukker opp bare du taster inn «blod» og «gravid», så det var ikke spesielt betryggende. Det beste var nok at det ikke er så mye å gjøre om det skulle gå galt, og at det antakeligvis var en grunn til det og at det var kroppens måte å ordne opp.

Men tanken på å kanskje ikke vite om det var liv i flere uker holdt på å spise meg opp. Jeg visste allerede at jeg hadde morkaken liggende foran slik at bevegelser ikke var så lett å kjenne, så jeg var innom jordmor relativt ofte for å få sjekket om det var hjertelyd.

Jeg visste at det finnes ultralydmonitorer for hjemmebruk, og tanken på å skaffe meg en dukket veldig ofte opp. I Norge er det jo litt omdiskutert om bruk av ultralyd, selv om andre land har flere ordinære ultralyder (for ikke å snakke om at hvis man har et risikosvangerskap blir man sjekket ofte). Selv tror jeg den verste faren er om man er veldig bekymret og bruker en hjemmemonitor — og ikke hører noen hjertelyd, så kan det ha en veldig negativ effekt. Saken er at selv en erfaren jordmor kan noen ganger ikke høre hjertelyd, spesielt når det er tidlig i svangerskapet, og det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er liv.

Og hvis du har lyst til å følge den lille i magen gjennom svangerskapet, så har jeg den glede av å dele ut en Clearblue Prenatal Ultralydmonitor!

Clearblue Prenatal ULmonitor

I pakken er en ultralydsmonitor, høretelefoner og en gel.

Produsenten anbefaler bruk fra uke 16 og ut svangerskapet, én gang om dagen i maks 10 minutter. Da kan partneren også få gleden av å følge med den lille i magen, og man kan koble den opp til en datamaskin og dele med de som kanskje ikke kan være fysisk tilstede i svangerskapet.

ClearBlue

Det er billige-tester.no som har sponset premien, og de selger graviditetstester, eggeløsningstester, sædkvalitetstester, you name it. Alt man kan trenge når man er i prøvefasen eller har blitt gravid. Selv brukte jeg fem av de graviditetstestene da jeg fant ut at jeg var gravid med lillebror, for jeg kunne ikke tro det, og var redd det skulle være noe feil med testene. La meg bare si at alle viste positiv, og det gjorde også den vi for sikkerhetsskyld kjøpte på butikken og den jeg, for å være ekstra sikker, tok hos legen… De er til å stole på, for å si det sånn. Flaks at jeg da hadde benyttet meg av et tilbud som gjorde at jeg fikk 15 stk til under prisen én kostet på apoteket… 😉

Hvis du vil vinne en ultralydsmonitor fra billige-tester.no, må du legge igjen en kommentar på dette innlegget. Giveawayen er åpen for alle med norsk adresse. For ekstrasjanser, legg igjen en kommentar på Facebook og Instagram (på de tilhørende innleggene der). Lik oss gjerne! Trekningen skjer på min første barselpermisjonsdag, i løpet av 12. oktober! Og vinneren blir annonsert på Facebook og Instagram.

Lykke til!

Baby #3, uke 33: Forskjeller

Jeg er fremdeles veldig fascinert over hvor forskjellige graviditeter kan være. Ingen av mine har vært like.

Med storesøster gikk jeg bare og ventet på at en ny uke skulle gå, sånn at jeg kunne lese om utviklingen i neste uke. Ventetiden var lang og kjedelig, og selv om det var greit å få litt tid på seg til omstilling, tanker og innkjøp, så gikk tiden så utrooolig sakte. Jobbmessig var jeg i relativt fin form (bare jeg kom over kvalmen) helt til jeg gikk ut i permisjon tre uker før termin.

Uke 32 i graviditet #1:

Med lillebror hoppet jeg glatt over de tre første månedene siden jeg ikke oppdaget at jeg var gravid med det første. På grunn av det trodde jeg at tiden skulle gå ganske så fort — jeg hadde jo tross alt gått glipp av den verste tiden med kvalme og utmattelse. Men neida, jeg raste opp i vekt, og ble både sliten og lei ganske raskt. Jeg fikk bekkenproblemer og var så sliten og tung på slutten at jeg bare ble sykemeldt de siste ukene før jeg skulle ut i permisjon.

Uke 32 i graviditet #2:

Denne gang fikk jeg mage så fort jeg fant ut at jeg var gravid… Seriøst. Dessuten så det ut som jeg skulle føde når som helst når jeg var halvveis. Veldig gøy. Jeg gikk ganske så jevnt opp i vekt, og stagnerte litt da jeg kom i siste trimester. Akkurat nå når jeg straks 11 kg pluss, og håper det er en trend jeg klarer å holde til den siste tiden. Kroppen føles så tung og vond nå, så jeg orker ikke tanken på å gå opp så mye jeg gjorde med lillebror…

Uke 33 i graviditet #3:

Uke 33 baby 3

Hm, jeg ser kanskje mye større ut denne gang, men veier mindre. Så… gøy. :yar:

Kan man spå kjønnet på babyen?

Jeg opplever ofte at folk sier at: «Det MÅ bare være en jente fordi magen din sitter så høyt» eller noe lignende, men kan man virkelig spå sånt? Jeg hørte en gang om en litt tvilsom gynekolog som brukte å spå kjønn. Han kunne si at han trodde det ble en gutt, og skrev i journalen at det ble jente, så hvis han tok feil (50 % sjanse for det, gitt) og ble konfrontert med det, så kunne han bare slå opp i journalen og si at «Se, jeg sa jo til deg at det ble jente!» Ammetåke og gravidetåke kunne man visst lett leke litt med 😉

Så nå skal jeg gå gjennom myter og måter for å se hva de sier om lillegullet i magen sitt kjønn:

"Hjeeelp! Magen angriper meg!" Mye junk in the front trunk, men kan det forutsi kjønnet?

«Hjeeelp! Magen angriper meg!» Mye junk in the front trunk, men kan det forutsi kjønnet?

  • Kinesisk kjønnsdiagram: Skal visst beregne kjønn etter hvor gammel mor er ved unnfangelse, og det ble gutt.
  • Hvis man blir gravid i en periode med mye sex, er det større sjanse for å få gutt. Jeg ble gravid under eksamensperioden min, så jeg var vel bare så vidt hjemme, for å si det sånn… Så jente.
  • Hvis man blir gravid i en periode man er veldig stresset, kan det være større sjanse for gutt. Igjen, eksamenslesing. Så gutt.
  • Hvis man bærer den ekstra vekten foran på magen blir det gutt, på siden, jente. Gutt.
  • Hårene på leggene vokser med når man er gravid med gutter enn jenter. Jente her altså.
  • Jenter blir båret høyt, mens gutter blir båret lavere. Jente.
  • En litt merkelig (merkeligere enn andre, vel å merke) myte er at om man sover i sengen med puten mot sør, blir det jente, og mot nord, gutt. Jeg har sovet samme måte i mange år nå, og det er mot sør, så jente.
  • Hvis føttene dine er kaldere enn de pleier å være når du ikke er gravid indikerer det at det blir gutt. Jente her.
  • Hvis du har en gravidglød, finere hud eller ser bedre ut som gravid enn ikke, så er det tegn på gutt. Hva kan jeg si: Jente.
  • Hvis pappaen er pseudogravid og legger på seg sammen med deg, så betyr det at du skal ha gutt. Fnis. Gutt.
  • Brystpartiet vokser dramatisk i løpet av graviditeten, og da blir det jente. Not so much, selv om mannen gir inntrykk at at det skjer ting… Så gutt.
  • Heng en nål i en tråd over magen. Hvis den svinger fram og tilbake er det jente, hvis den svinger i sirkel blir det gutt. Jente.
  • En variasjon av den over, men med giftering. Og så klart med motsatt betydning: Hvis den svinger i sirkel er det jente, og fram og tilbake blir det gutt. Gutt. Merkelig det der, altså.
  • Møtt på morgenkvalmen? Eller heldagskvalmen, som jeg liker å kalle den… Hvis ja, så er det jente, hvis ikke så gutt. Vel, både ja og nei. Ikke så ille som første gang, og verre enn andre gang. Men kvalm var jeg, så jente.
  • Hvis man har lyst på salt og sur mat er det gutt, hvis man har lyst på søt mat er det jente. Litt sånn begge deler egentlig. Første tre månedene levde jeg på salt lakris. Så gikk det over til sjokolade, og en liten stund kunne jeg heller spist dessert enn middag, men så gikk det over til surt. Så jeg får vel gå for gutt.
  • Hvis man ikke vil spise skalken på brødet er det jente, hvis man helst bare vil spise skalk er det gutt. Jente.
  • Hvis babyens hjerteslag er 140 slag i minuttet eller mindre er det gutt, hvis det er over er det jente. Her har jeg fått målinger på 138 tidligere, 140, og opp til 144 nå sist, så det var en gutt som nå har blitt en jente? 😉
  • Hvis babyens mormor ikke har grått hår (selv hvis det er farget), vil det bli en jente. Her kan man altså overtale mormor til å farge håret, for da blir det jente. Hahahaha. Men altså, jente. (Tør vel ikke si noe annet, eller? 😀 )
  • Hvis summen av mors alder ved unnfangelse og nummeret på måneden unnfangelsen fant sted er et partall, er det gutt, oddetall = jente. Gutt.
  • Har man mer hodepine enn vanlig er det gutt, hvis ikke, jente. (Forsmak på livet utenfor magen, huh?) Jente.

Ikke helt entydig, altså, men 60 % sjanse for at det er jente. Hva tror dere da? Er det noen ting som virkelig kan forutsi kjønnet?

Livets mirakel

Tenk at to små celler ble til deg!

Til den glade lille gutten som alltid har et smil på lur. Som lar latteren boble slik at de andre barna må komme for å se hva som er så morsomt. Som noen ganger blir så sinna at ingenting og ingen får lov til å snakke til han. Men som ikke så lenge etterpå er like blid igjen.

Eller til den sjenerte jenta som presser sine grenser, som setter seg mål og gir seg ikke før hun kan krysse de ut. Som lager gaver til venninnene sine og tegner til alle hun er glad i. Som er så ærlig i vonde situasjoner at jeg får tårer i øynene.

Tenk at en del mamma og en del pappa ble til akkurat deg!

Og nå snakker vi om den lille i magen. Om hvilken farge øynene kommer til å være, og fargen på håret — om det kommer til å være noe hår på hodet i det hele tatt?, om hvor store føttene er («Er de mindre enn mine?»). Og vi gleder oss.

For tenk at du inni magen også er et lite mirakel, allerede! At du er en liten person som sakte, men sikkert skal vise dine egenskaper, din frustrasjon og glede. Og du er heldig, du! For du har nemlig en søster og bror som koser og klemmer deg hver dag via magen, og som allerede kniver om hvem som skal få lære deg hva.

Storebror

Og vi er heldige, vi også, som om bare to måneder får møte deg!

Er det veldig fascinerende å være rundt gravide?

Jeg skal innrømme det, når jeg snakker med venner og kollegaer som er gravide går praten raskt i historier fra da jeg var gravid eller morsomme historier som andre har fortalt. Jeg synes jo selv det er gøy å høre om andres erfaringer, men prøver å ta hensyn til de som er gravid for første gang og som kanskje helst ikke vil høre om hvordan man kan revne herfra til evigheten eller om fødsler som varer i flere døgn… 😉

Ahem. Bilde fra someecards.com

Ahem. Bilde fra someecards.com

En annen ting er all denne tafsingen. Jeg har faktisk ikke noe i mot om noen spør om å få kjenne på magen (selv om jeg kanskje synes det er litt rart om jeg ikke kjenner deg så godt), men de som absolutt synes de kan stryke meg på magen i tide og utide bare fordi jeg er gravid, det har jeg problemer med å takle, faktisk. I’m not a petting zoo.

Hva som ellers er gøy er å få kommentarer på magen. Alltid. Like. Gøy. Spesielt hvis man er litt stor. Hvis jeg hadde lagt på meg like mye uten å være gravid hadde folk antakeligvis ikke sagt noe. Noen har jo alltid problemer med å holde munn, men folk flest klarer å bite det i seg. Om man er gravid er det derimot fritt fram å kommentere alle veier. Jeg vurderte å lage en plakat til magen da jeg begynte på jobb etter ferien:

Ja, det er virkelig tre måneder til jeg har termin.
Nei, det er ikke tvillinger.
Ja, jeg har sjekket.
Og dobbeltsjekket og trippelsjekket, så ja, jeg er sikker.
Ja, jeg skal visst bli større og ja, det er lenge til jeg skal føde.

For det var spørsmål jeg fikk ofte. O-F-T-E. Noen blir litt flau når de kommenterer størrelsen og hinter til at «nå må det ikke være lenge til, vel?» og så får de vite svaret. Noen klarer ikke å skjule overraskelsen over at jeg ikke er lengre på vei enn det jeg er. Noen kommer meg oppfølgningspørsmålet om tvillinger. Og jeg synes det er like festlig å svare hver. Eneste. Gang.

Så kanskje man bør følge dette rådet?

Alltid like gøy. Bilde: Ukjent.

Alltid like gøy. Bilde: Ukjent.

Det hadde faktisk vært bittelitt hyggeligere enn å høre at man er diger når man føler seg diger og kroppen er vond og magen er tung og det siste man trenger å bli påminnet er nettopp det.

Hilsen snart 10 kg pluss. Og bittelitt hormonell.

Baby #3, uke 22

Det er litt rart med det, men i første graviditet ble alt dokumentert. Det ble tatt ukentlige magebilder og lest opp og i mente om hvordan fosteret utviklet seg og alt det der. Ved nummer to hadde man (kanskje heldigvis) glemt litt av hvordan det var første gang, så alt var litt nytt igjen, men det ble ikke tatt like mange bilder eller lest like mange artikler. Med nummer tre har det liksom bare gått som det har gått. Jeg har jo hatt litt oppstartsproblemer med kvalme og blødninger og sånt, men jeg har ikke lest noe særlig om noe som helst… Og nå har jeg endelig vippet over halvveismilepælen, og blir faktisk av og til overrasket over at jeg faktisk er gravid.

Lillegullet i magen har sparkefest i tide og utide — mest når jeg setter meg ned for kvelden, men også på jobb. Jeg har fått ryggplager og sliter med å utføre jobben min også (det tok vel akkurat en måned uten kvalme før nye plager kom — føler ikke akkurat den gravidegløden jeg hører rykter om skal skje nå…), så nå jobber jeg halve dager for å se om det blir bedre av det.

Cravings har det også vært lite av, men denne uke kom det som skjedde i første graviditet: Jeg fikk lyst på sjokolade. Jeg har aldri vært glad i sjokolade, og som barn spiste jeg hellet bløtkake enn sjokoladekake i bursdager, men da jeg gikk gravid første gang fikk jeg plutselig lyst på. Og det fortsatte til andre graviditet, men etter fødselen var jeg ikke særlig lysten på det lenger, og helt til nå har jeg heller valgt å stå over (bortsett fra når blodsukkeret er lavt på jobb 😉 ). Så gleden var stor da jeg fikk sjokocravings igjen :oh: Hvorfor kan ikke jeg være av de som ikke kan få nok av isbiter?! Til nå har jeg ikke gått opp fem kilo ennå, men jeg tipper kurven blir bratt herfra… 😀

Mmmm….

Daim