På tirsdag stod familien tidlig opp for å komme seg på jobb, barnehage og mammabloggseminar. Jeg skulle møte Irene før seminaret, og gledet meg veldig siden jeg har fulgt bloggen hennes i lang tid. Da vi satt i bilen syntes jeg det luktet sånn fisk. Jeg skyldte på Mannen som hadde lagt buksen sin til vask med en pose med uidentifiserbart innhold i lomma, og det var ikke pent da det kom ut. Jeg var helt sikker på at det var det som hadde laget uggen lukt i den nyvaska jakken min. …Til jeg plutselig oppdaget at jeg av ukjent grunn (jeg skylder på Gnom) hadde vasket jakken med omega-3-kapsler i lomma. Hm. Jeg kan fremdeles ikke skjønne hvorfor, siden jeg ikke tar kapsler selv. Jaja, jakken min stinka i alle fall fiskeolje.

Så traff jeg Irene da, for første gang, luktende som et nordlandsk fiskevær. Fint at dialekten kunne forsterkes med lukt også. Hanna i 4D, liksom.

I et desperat forsøk på å finne en ny jakke (jeg hadde fått lånt Mannens genser tross falske anklagelser — han tilgir lett) surra vi rundt i sentrum og kom for sent til seminaret. Irene hadde glemt bæresjalet sitt, så jeg skylder bittelitt på henne også

Selve seminaret var supert. Jo mer jeg tenker på deg, jo mer håper jeg på at det blir flere Det hadde nok også passet for mammaer som ikke blogger, og jeg synes de hadde fått mange fine foredragsholdere, med spennende temaer. Og så var det hyggelig å få snakket med andre mammabloggere live. Jeg må innrømme at det ikke er så mammabloggere jeg følger, men nå har jeg fått flere nye favoritter som er lagt til leselisten min, som for eksempel Susanne.

En historie om Superpapsen: Jeg var altfor stressa til å hilse på så mange siden Leon var litt småsutrete og egentlig burde sove. Jeg klarer ikke engang ringe folk mens jeg går hjemme om dagene om Leon ikke er rolig, så ting tar litt tid her i huset, kan man si. Men den eneste mannen som var på mammabloggseminar var altså Superpapsen. Det morsomme er jo at vi har møtt hverandre mange ganger i parken når vi har luftet hundene våre. Jeg kjente han bare ikke igjen uten Julius… Den siste tiden vi bodde i Oslo var det Mannen som luftet hundene mest siden jeg var hjemme med Emeline eller gikk gravid med bekkenvondt, men da han kom hjem brukte han å avlegge rapport. En dag var rapporten: “Jeg traff Julius [...blabla, hundene lekte...]. Han skal forresten bli pappa!” Og jeg trodde han snakket om hunden, men det var så klart Superpapsen som skulle bli Superpapsen

Men nok om det. Tusen takk, Barnebokforlaget, for en fin dag!