Dagbestemor og -bestefar

Bestemor og bestefar kom på besøk igjen til helga, og det var stor stas i heimen! Storesøster elsker bestefar og er helt fortapt i han, noe som gjør at stakkaren må ta seg høneblunder når han kan, for hun sliter han helt ut ;)

Men grunnen til at de er her nå er fordi vi trenger barnepass. Vi har jo som sagt ikke fått barnehageplass til Knerten, så da er jeg på frivillig ufrivillig permisjon til vi hører noe fra kommunen. Det er en flott mulighet til å få mer tid sammen med han før han blir eldre og helst vil leke med de andre barna istedenfor mamma. Det som ikke er så kult er det økonomiske. Kontaktstøtte er jo ikke akkurat i nærheten av en månedslønn, men om jeg har regnet riktig, så skal vi klare å få det til å gå rundt likevel. Siden svigers likevel er i området (alt er relativt) spurte jeg forsiktig om de kunne tenke seg å passe Knerten noen uker her og der slik at jeg fikk jobbe litt, og det gjorde de mer enn gjerne.

Siden lillegutten min ikke har vært borte fra meg eller pappaen sin før, så passet besteforeldrene han på søndag mens vi var sammen med storesøster på juletrefest. Den ble holdt utendørs, og hun akte sammen med en barnehagevenninne før vi gikk rundt treet, og nissen kom…

Litt skeptisk til denne nissen som skal dukke opp overalt rundt juletider...

Litt skeptisk til denne nissen som skal dukke opp overalt rundt juletider…

Selv om hun snakker varmt om nissen blir hun alltid helt stum når han dukker opp, stakkar.

Hjemme hadde det gått veldig bra, men like før vi kom hjem hadde lillegutten blitt misfornøyd med å skifte bleie, så det var et trist syn som møtte oss. Jeg gikk derfor med en kjempeklump i magen med tanke på mandag og jobbdag, men i dag har det gått strålende. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å jobbe halv dag siden reiseveien vår er såpass lang, men jeg avspaserte bare en time siden det gikk så bra. Og da jeg kom hjem sov koseklumpen min i vogna. Jeg savnet han så mye at jeg nesten gikk og vekket han, men klarte å la han sove ut ;)

Dessverre sov han ikke like bra i natt, så både jeg og Mannen tok tur på å være inne hos han og prøve å få han til å sove. Jeg burde derfor vært i seng for lenge siden, men vi måtte bare få sett opptaket av Game of Thrones, så jeg har delvis sovet på sofaen, men nå er det tid for senga!

Trøtt som en sokk...

Trøtt som en sokk…

God natt!

Tilbake på jobb igjen

Ja, så har jeg hatt første jobbdag. Jeg har som sagt blitt plassert et sted jeg ikke har vært før, og det viste seg at det egentlig ikke var så mye bruk for meg der, så jeg har mer eller mindre brukt dagen min på å lese gjennom alle de ørtogførti e-postene jeg har fått siden sist jeg sjekket. Jobbmail, altså… Det er litt av hvert som faller inn i den innboksen…

Men sånn alt i alt gikk det jo veldig bra. Jeg fikk avklart litt når det gjelder undervisning, så nå skal jeg prøve å bruke morgendagen på å lage undervisningsmateriale, og så kan jeg senke skuldrene litt til selve undervisningen skal skje. Jeg har jo klart det før, så vi får håpe det går greit denne gangen også :)

Ellers var det veldig kos å treffe kollegene mine igjen. Alt for mye å snakke om, alt for lite tid.

Vel hjemme igjen ble jeg møtt av en veldig fornøyd Knerten som strålte da han så meg. Det hadde gått bra å være alene med pappa, altså, det var ikke det, men han er nok litt mammadalt ;) Helgen har dessverre ikke vært så grei for Minsten siden han har blitt veldig forkjøla. Heldigvis ser det ut som han begynner å blir bedre nå, da.

Noe som ikke var så kult med dagen i dag var at jeg ikke tenkte så langt at jeg burde tatt med meg ammepumpe på jobb. Jeg gikk rundt med en stykk veldig full pupp som jeg trodde skulle eksplodere mot slutten av dagen. Da jeg kommenterte det fikk jeg høre at jeg måtte jo skjønne at det kom til å skje. Hvorfor stod ikke det i ammemanualen?! (Ok, kanskje det gjorde det, det er bare noen år siden jeg leste den sist…) Så på onsdag skal denne være med meg:

Denne brystpumpen er fra MAM, som jeg fikk etter å ha vært på workshop tidligere i år. Jeg har en pumpe fra Avent også, og selv om jeg var relativt fornøyd med den før jeg prøvde den fra MAM, består den av syv deler, noe jeg synes er veldig knotete. MAM sin består av bare fire deler, og har også et innstillingshjul der du kan kan velge hvor lenge vakuumet holdes. Veldig kjekt! Og så er trakten slik at man kan rotere den og få akkurat den stillingen som passer deg. Pumpen selges dessverre foreløpig ikke i Norge, noe som er veldig synd siden det ser ut som den er halve prisen av det andre brystpumper koster.

Er det forresten ikke en herlig farge?! Jeg har aldri vært noen fan av grønn, men denne syntes jeg var skikkelig søt :)

Mine siste dager i mammapermisjon

I dag er nest siste dag i min mammapermisjon. Det vil si, Mannen skal være hjemme sammen med Knerten til midten av desember, og da har jeg to dager til igjen av permisjonen, og skal ha resten av året ut permisjon uten lønn slik at han blir (nesten) et år før han begynner i barnehagen. Herregud, hvor ble tiden av?

Jeg lurer på hvordan det blir å jobbe mens Mannen har perm. Forrige gang hadde han ikke pappaperm, så jeg var hjemme med Lillemor i ett år. Nå føler jeg meg mer trygg på at det går bra (kanskje vi må lære oss å stole mer på fedrene? :) ) enn jeg hadde gjort på den tiden. Da var jeg totalt kontrollfreak og hønemor, mens jeg nå føler meg mer avslappet. Jeg vet at han kan alt, og om han ikke kan døgnrytmen og rutinene på rams, så går det nok bra likevel. Med Lillemor var jeg aldri mer enn 15 minutter unna uansett hva som skjedde. En gang var jeg på fest i en-to timer før jeg nærmest løp hjem for å se om alt var ok. I denne omgangen har jeg gjort flere ting på kveldstid, og selv om Knerten kanskje savner mamma ved leggetid, så har han jo sovnet med pappaen sin også :)

Første arbeidsdag etter permisjon var jeg også et totalt nervevrak. Ja, Lillemor var i barnehage, og nei, det gikk ikke så bra, men sånn jobbmessig surret jeg bare rundt. Må si helt ærlig at jeg ikke følte det tok seg opp før etter en måned. Når jeg er tilbake på jobb denne gang skal jeg ikke gjøre det samme som jeg gjorde før jeg ble gravid. Vet ikke helt hva som er planen, men forhåpentligvis får jeg komme tilbake til min post etter nyttår, men det føles ganske rart å ikke gå tilbake til «sin» jobb. Pluss at jeg også skal gjøre noe jeg ikke er komfortabel med, nemlig undervise. Ved kateter. Til studenter. Som forhåpentligvis hører på hva jeg har å si. Uææh.

Men alt i alt gleder jeg meg til å komme tilbake til jobb. Voksenkontakt og å gjøre noe som gir raske resultater er det lenge siden jeg har følt på. Og da snakker jeg ikke om å vaske og støvsuge, eller brette klær, selv om det blir en del av det også på jobb.

Endring i permisjon

Jah, som om det ikke var nok pes å få ordnet permisjon og få sendt riktige papirer til NAV og jobb, så skulle vi klare å måtte gjøre det på nytt også… Mannen kan nemlig ikke starte permisjonen i august som planlagt, men heller i september. Det betyr altså at jeg nesten ikke har mer permisjon igjen etter han er ferdig med sin, og plutselig skal vi begge ut i full jobb. Yikes! Jeg hadde både gruet og gledet meg til å begynne på jobb etter ferien, men mest av alt hadde jeg sett fram til å få noen uker permisjon på slutten av året.

Så etter å ha snakket med to sjefer på jobb, og ikke fått tak i den tredje, snakket med NAV på telefon (NAV på landet er jammen meg ganske mange hakk hyggeligere enn de inne i storbyen) så er skjemaet sendt inn og forhåpentligvis alt i orden til august…

Så jeg skal altså være hjemme med Knerten hele neste måned, og da skal jeg jammen meg nyte det til det fulle! Kanskje tar vi oss en liten tur nordover hvis det går bra med størstejenta i barnehagen også ;)

Kurshelg

Denne helgen har vært helt fantastisk. Noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre er å etterutdanne meg innen atferd på dyr, men på grunn av mitt fagområde på jobb (og diverse andre årsaker) har det alltid kommet i andre rekke når det gjelder kurs og sånt.

Men denne helgen har jeg altså vært på kurs med Sarah Heath, dronningen av katteatferd (og hun er flink på hundeatferd også, men hun foreleste kun katt for oss). Ikke bare er hun hyggelig, men så utrolig dyktig i sitt felt! Jeg lærte veldig mye på bare to dager, og skulle gjerne lært mer :)

Dette var kurset jeg hadde fått stipend for, så jeg fikk også overnatte hele helgen på hotell! Ikke bare var det superkoselig å kunne være sosial en hel helg, men jeg fikk også sove lenge (helt til klokka 7:30), og det jeg liker best med å bo på hotell: Hotellfrokost. Mmm!

Det negative var å være så lenge borte fra Lillemor, men jeg hadde avtalt med Mannen om at de skulle komme en tur på lørdagen for å hilse på sånn at jeg kunne få litt Emmykos. Det er jo det lengste jeg har vært borte fra henne… Litt avhengig, kanskje? :)

Gratulerer med 5-årsdagen, Aurora!

I dag ble Aurora 5 år. Som tiden har gått! Dagen ble feiret med «hundekake» og lys som vanlig. Lillemor syntes det var veldig rart…

Ellers har jeg blitt 100% sykemeldt denne uken etter jeg slet ut ryggen min i går. Supert. Jeg er nødt til å tenke mer på hva jeg gjør framover… Det er ikke mye morsomt å gå hjemme hele tiden heller.

Og så pakker vi så smått ennå. I dag ble den store gi-bort-dagen, og vi klarte å kvitte oss med en del ting til venner via Facebook, og andre ting til fremmede via FINN. Føles godt å gi ting man ikke bruker bort til folk som trenger det :)

Nå er det egentlig bare å få valgt flyttebyrå, så har vi det meste i boks til selve overtakelsen og overflyttinga, så får vi hjelp fra Svigers til å ordne kjøkkenet før vi flytter inn permanent. Yay!

100% frustrert

Jeg hadde begynt på et innlegg om hvor sliten jeg er, hvor mye det er å gjøre på jobb og hjemme for tiden, og at jeg tror jeg holder på å kollapse, men jeg fikk ikke skrevet det ferdig på grunn av at det er så mye å gjøre og at jeg er så sliten…

Så.

I dag gikk det over stokk og stein på jobb. Jeg pustet inn anestesigass, løp i gangene, gjorde tusen ting på én gang, løp mer i gangene, og fikk kynnere. I går måtte jeg krype til korset og bestille en hastetime hos fysioterapeut fordi kroppen min helt klart ikke tåler mye mer lenger, og i dag ble det en telefon til legen også.

Og så måtte jeg haste fra fysioterapi for hunden min til fysioterapi for bekkenet mitt til akuttime hos fastlegen. Og det endte med 100% sykemelding til og med mandag. Jeg hadde tenkt å be om kanskje 20% bare for å kunne klare å slappe litt av om dagene, men legen min satte foten ned. Kanskje like greit. Og så er det 50% sykemelding til siste trimester… Får se hvordan det går. Jeg tror kanskje jeg vil be om å få mindre, men kanskje jeg bare bør ta det jeg får og prøve å komme meg på beina igjen.

Har kjent en stund nå at jeg holder på å gå på en smell. Det har vært alt for mye å gjøre på jobb, og det hjelper ikke at det er mye å gjøre hjemme. Jeg haster til jobb, på jobb, fra jobb, hjem fra barnehagen, hjemme når jeg lager middag, og sovner på sofaen før Lillemor har lagt seg. Stakkars Mannen… Og stakkars Lillemor. Og stakkars de som er igjen på jobb :(

Baby #2 uke 21: Kjøp av hus, salg av leilighet, stress på jobb. Puh!

Det er mye som skjer her for tiden! Vi har kjøpt hus utenfor Oslo, og flytter i oktober… forhåpentligvis. Det kommer jo litt an på om og når vi får solgt leiligheten vår — noe vi jobber hardt med nå :) Men det er mye å holde styr på med meglere for både salg og kjøp, og så har vi snakket med flere banker for å se hvor vi får det gunstigste lånet, og takstmenn og fotografer.

Ellers har jeg vært på svangerskapskontroll hos lege, der jeg glemte å ha med meg svangerskapsjournalen og andre papirer jeg skulle ha med fordi det flyter med skjemaer og diverse hjemme hos oss for tiden. Så alt jeg fikk vite der var at jeg hadde fint blodtrykk og flott urin, hehe. Lillemannen i magen sparker som bare det, men siden jeg har morkaken på forsiden kjenner jeg heldigvis det ikke så godt som sist. Lillemor var en racer til å sparke, midt på natten, alltid i lunchen, og helst i lungen når jeg snakket med kunder. Ikke alltid like morsomt…

På jobben har det også vært full rulle i dag, og jeg kjenner det sliter i bekken og rygg. Den store gulroten er at jeg får akuttkurs i høst, og jeg gleder meg masse! Nesten litt synd at jeg skal ha permisjon igjen… ;)

Sliten…

Jeg tror jeg holder på å slite meg helt ut på jobb for tiden. Det er sinnsykt mye å gjøre, mange pasienter, og jeg vil så gjerne klare alt. Mye tankearbeid, og mye fysisk arbeid må til, og jeg stresser rundt hele tiden for å få kabalen til å gå opp. Den siste uken har jeg hatt flere episoder daglig der jeg tror jeg skal besvime, pluss at jeg er kvalm hver eneste dag. Nå har jeg dessuten fått så og si konstant hodepine også, men jeg klarer ikke si stopp heller.

Så gjorde jeg det som man aldri må gjøre — jeg googlet symptomene mine, og kom mer eller mindre fram til at det må være på grunn av stress. Og det høres jo logisk ut, for jeg gjør jo ikke annet enn å stresse fra jeg kommer på jobb, til jeg drar hjem igjen — på overtid. Jeg kjenner at jeg ikke orker å dra til legen heller, for jeg føler meg så masete, pluss at jeg ikke har tid. For tiden tvinger jeg i meg mat for å ikke bli mer dårlig, og prøver å få så mye søvn som jeg kan uten å bli asosial.

Skulle ønske jeg bare kunne ta en pille for å bli bra igjen :(

En ikke så bra dag på jobb

Det er mange følelser hos eierne til pasientene våre. Glede, sorg, overraskelser, håp, tillit, sinne, fortvilelse og uendelig med kjærlighet. Noen behandler dyrene sine som om de skulle vært deres små babyer, andre som bruksgjenstander. Jeg har en utrolig spennende jobb, krevende og lærerik.

Det er ikke ofte jeg gråter på jobb, men det gjorde jeg i dag. Jeg gråt for et stakkars dyr som ikke fikk en verdig død sammen med de som en gang hadde vært glad i det. Mer enn det kan jeg nok ikke si, men herregud, så forferdelig. Det er så altfor lett å skaffe seg et dyr. En liten bønn fra meg: Vær så snill å tenk deg om en ekstra gang før du skaffer deg et dyr! Selv om det var gratis da du fikk det betyr det ikke at det ikke koster hvis det blir sykt. Eller at det ikke trenger omsorg. Det er faktisk et liv.