Endring i permisjon

Jah, som om det ikke var nok pes å få ordnet permisjon og få sendt riktige papirer til NAV og jobb, så skulle vi klare å måtte gjøre det på nytt også… Mannen kan nemlig ikke starte permisjonen i august som planlagt, men heller i september. Det betyr altså at jeg nesten ikke har mer permisjon igjen etter han er ferdig med sin, og plutselig skal vi begge ut i full jobb. Yikes! Jeg hadde både gruet og gledet meg til å begynne på jobb etter ferien, men mest av alt hadde jeg sett fram til å få noen uker permisjon på slutten av året.

Så etter å ha snakket med to sjefer på jobb, og ikke fått tak i den tredje, snakket med NAV på telefon (NAV på landet er jammen meg ganske mange hakk hyggeligere enn de inne i storbyen) så er skjemaet sendt inn og forhåpentligvis alt i orden til august…

Så jeg skal altså være hjemme med Knerten hele neste måned, og da skal jeg jammen meg nyte det til det fulle! Kanskje tar vi oss en liten tur nordover hvis det går bra med størstejenta i barnehagen også ;)

Kurshelg

Denne helgen har vært helt fantastisk. Noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre er å etterutdanne meg innen atferd på dyr, men på grunn av mitt fagområde på jobb (og diverse andre årsaker) har det alltid kommet i andre rekke når det gjelder kurs og sånt.

Men denne helgen har jeg altså vært på kurs med Sarah Heath, dronningen av katteatferd (og hun er flink på hundeatferd også, men hun foreleste kun katt for oss). Ikke bare er hun hyggelig, men så utrolig dyktig i sitt felt! Jeg lærte veldig mye på bare to dager, og skulle gjerne lært mer :)

Dette var kurset jeg hadde fått stipend for, så jeg fikk også overnatte hele helgen på hotell! Ikke bare var det superkoselig å kunne være sosial en hel helg, men jeg fikk også sove lenge (helt til klokka 7:30), og det jeg liker best med å bo på hotell: Hotellfrokost. Mmm!

Det negative var å være så lenge borte fra Lillemor, men jeg hadde avtalt med Mannen om at de skulle komme en tur på lørdagen for å hilse på sånn at jeg kunne få litt Emmykos. Det er jo det lengste jeg har vært borte fra henne… Litt avhengig, kanskje? :)

Gratulerer med 5-årsdagen, Aurora!

I dag ble Aurora 5 år. Som tiden har gått! Dagen ble feiret med «hundekake» og lys som vanlig. Lillemor syntes det var veldig rart…

Ellers har jeg blitt 100% sykemeldt denne uken etter jeg slet ut ryggen min i går. Supert. Jeg er nødt til å tenke mer på hva jeg gjør framover… Det er ikke mye morsomt å gå hjemme hele tiden heller.

Og så pakker vi så smått ennå. I dag ble den store gi-bort-dagen, og vi klarte å kvitte oss med en del ting til venner via Facebook, og andre ting til fremmede via FINN. Føles godt å gi ting man ikke bruker bort til folk som trenger det :)

Nå er det egentlig bare å få valgt flyttebyrå, så har vi det meste i boks til selve overtakelsen og overflyttinga, så får vi hjelp fra Svigers til å ordne kjøkkenet før vi flytter inn permanent. Yay!

100% frustrert

Jeg hadde begynt på et innlegg om hvor sliten jeg er, hvor mye det er å gjøre på jobb og hjemme for tiden, og at jeg tror jeg holder på å kollapse, men jeg fikk ikke skrevet det ferdig på grunn av at det er så mye å gjøre og at jeg er så sliten…

Så.

I dag gikk det over stokk og stein på jobb. Jeg pustet inn anestesigass, løp i gangene, gjorde tusen ting på én gang, løp mer i gangene, og fikk kynnere. I går måtte jeg krype til korset og bestille en hastetime hos fysioterapeut fordi kroppen min helt klart ikke tåler mye mer lenger, og i dag ble det en telefon til legen også.

Og så måtte jeg haste fra fysioterapi for hunden min til fysioterapi for bekkenet mitt til akuttime hos fastlegen. Og det endte med 100% sykemelding til og med mandag. Jeg hadde tenkt å be om kanskje 20% bare for å kunne klare å slappe litt av om dagene, men legen min satte foten ned. Kanskje like greit. Og så er det 50% sykemelding til siste trimester… Får se hvordan det går. Jeg tror kanskje jeg vil be om å få mindre, men kanskje jeg bare bør ta det jeg får og prøve å komme meg på beina igjen.

Har kjent en stund nå at jeg holder på å gå på en smell. Det har vært alt for mye å gjøre på jobb, og det hjelper ikke at det er mye å gjøre hjemme. Jeg haster til jobb, på jobb, fra jobb, hjem fra barnehagen, hjemme når jeg lager middag, og sovner på sofaen før Lillemor har lagt seg. Stakkars Mannen… Og stakkars Lillemor. Og stakkars de som er igjen på jobb :(

Baby #2 uke 21: Kjøp av hus, salg av leilighet, stress på jobb. Puh!

Det er mye som skjer her for tiden! Vi har kjøpt hus utenfor Oslo, og flytter i oktober… forhåpentligvis. Det kommer jo litt an på om og når vi får solgt leiligheten vår — noe vi jobber hardt med nå :) Men det er mye å holde styr på med meglere for både salg og kjøp, og så har vi snakket med flere banker for å se hvor vi får det gunstigste lånet, og takstmenn og fotografer.

Ellers har jeg vært på svangerskapskontroll hos lege, der jeg glemte å ha med meg svangerskapsjournalen og andre papirer jeg skulle ha med fordi det flyter med skjemaer og diverse hjemme hos oss for tiden. Så alt jeg fikk vite der var at jeg hadde fint blodtrykk og flott urin, hehe. Lillemannen i magen sparker som bare det, men siden jeg har morkaken på forsiden kjenner jeg heldigvis det ikke så godt som sist. Lillemor var en racer til å sparke, midt på natten, alltid i lunchen, og helst i lungen når jeg snakket med kunder. Ikke alltid like morsomt…

På jobben har det også vært full rulle i dag, og jeg kjenner det sliter i bekken og rygg. Den store gulroten er at jeg får akuttkurs i høst, og jeg gleder meg masse! Nesten litt synd at jeg skal ha permisjon igjen… ;)

Sliten…

Jeg tror jeg holder på å slite meg helt ut på jobb for tiden. Det er sinnsykt mye å gjøre, mange pasienter, og jeg vil så gjerne klare alt. Mye tankearbeid, og mye fysisk arbeid må til, og jeg stresser rundt hele tiden for å få kabalen til å gå opp. Den siste uken har jeg hatt flere episoder daglig der jeg tror jeg skal besvime, pluss at jeg er kvalm hver eneste dag. Nå har jeg dessuten fått så og si konstant hodepine også, men jeg klarer ikke si stopp heller.

Så gjorde jeg det som man aldri må gjøre — jeg googlet symptomene mine, og kom mer eller mindre fram til at det må være på grunn av stress. Og det høres jo logisk ut, for jeg gjør jo ikke annet enn å stresse fra jeg kommer på jobb, til jeg drar hjem igjen — på overtid. Jeg kjenner at jeg ikke orker å dra til legen heller, for jeg føler meg så masete, pluss at jeg ikke har tid. For tiden tvinger jeg i meg mat for å ikke bli mer dårlig, og prøver å få så mye søvn som jeg kan uten å bli asosial.

Skulle ønske jeg bare kunne ta en pille for å bli bra igjen :(

En ikke så bra dag på jobb

Det er mange følelser hos eierne til pasientene våre. Glede, sorg, overraskelser, håp, tillit, sinne, fortvilelse og uendelig med kjærlighet. Noen behandler dyrene sine som om de skulle vært deres små babyer, andre som bruksgjenstander. Jeg har en utrolig spennende jobb, krevende og lærerik.

Det er ikke ofte jeg gråter på jobb, men det gjorde jeg i dag. Jeg gråt for et stakkars dyr som ikke fikk en verdig død sammen med de som en gang hadde vært glad i det. Mer enn det kan jeg nok ikke si, men herregud, så forferdelig. Det er så altfor lett å skaffe seg et dyr. En liten bønn fra meg: Vær så snill å tenk deg om en ekstra gang før du skaffer deg et dyr! Selv om det var gratis da du fikk det betyr det ikke at det ikke koster hvis det blir sykt. Eller at det ikke trenger omsorg. Det er faktisk et liv.

Jentetur

I helgen var jeg på jentetur med noen søte damer på jobben. Vi tok båten til København, og hadde det kjempemoro. Fredagen dro vi rett fra jobb til båten, der vi satte oss ned øl og vin, og koste oss. Så inntok vi middag i restauranten, med mye fnising og latter, før vi satte oss i baren. Vi satte oss så langt som mulig fra andre folk, for vi ville bare snakke sammen, og egentlig ikke med noen andre. Etter noen timer oppdaget vi at to grupper menn og gutter hadde sirklet seg inn rundt oss, og satt og glante mens de liksom var opptatt med kompisene sine. Så utrolig slitsom… Det ble også nesten slåsskamp da han ene kastet seg inn i gruppen vår og ikke ville forlate. Litt action altså :)

Jeg hadde sovet ca. 4 timer natta før, så jeg stupte i seng relativt tidlig. Det hjalp sikkert ikke at jeg så og si ikke har drukket siden før jeg var gravid (med unntak av jobbfesten for noen uker siden), så jeg sovna med én gang jeg traff puta.

Neste dag shoppa vi rundt i Køben. Det ble absolutt størst utbytte for Lillemor — både klær og leker, men jeg fant et par småting til meg selv også. Så fant vi en superkul butikk med masse klær i 70-tallsstil, og leker i samme sjanger. Jeg ble superforelska i alt, og gikk rundt i den lille butikken og sa: «ÅÅÅÅHHH! ÅÅÅÅH!» mens jeg pekte på alt. Hun jeg var sammen med ble småflau og gikk ut, men da kom ei som jobbet der inn, og hun bak disken sa bare: «Nå har jeg funnet tvillingsjelen din. Hun står der!» og pekte på meg.

På vei hjem var det så vidt vi rakk båten. Typisk oss. Men vi kom oss på i siste liten.

Siden de fleste var slitne etter gårdagen tok vi det ganske med ro på lørdag. Vi spiste middag og koste oss, og satt i baren til klokka halv to. Lenge for småbarnsmødre, altså.

Det var kjempekos å komme hjem igjen. Lillemor har lært seg å si «nan» som betyr banan, og å gi slengkyss, for det gjør Hoppsi Deisi :D

Endelig helg!

I går var det fullt kjør på jobb. Vi var så få på jobb at jeg bokstavelig talt gjorde to-tre ting samtidig gjennom hele dagen. Det var egentlig litt deilig å føle at man endelig var til nytte, men det er jo så innmari slitsomt også. Ikke å være til nytte, men å så vidt ha tid til lunch.

Jeg har forresten innsett at jeg spiser to ganger om dagen. Det er jo en smule for lite, så jeg må prøve å få innført en type frokost nå. Jeg vet bare ikke hva. Det må være noe lettvint og godt siden jeg ikke har matlyst så tidlig på dagen. Forslag mottas med takk :)

Etter en dag som i går var jeg veldig takknemlig for at det var helg med tacokos sammen med Mannen og en ren Lillemor.

Kos!

Litt syt om jobben

På jobben har jeg en liten nedtur for tiden. Det er vanskelig å komme inn i jobbmodus, synes jeg. Bare det å føle at jeg ikke vet hva man skal gjøre utenom det folk ber meg om, er veldig tungt, for da føler jeg at jeg bare står og henger. Noe jeg nok sikkert gjør mye av. Det blir jo bedre og bedre, men jeg skulle ønske det gikk litt raskere. Jeg savner nesten det å ha fem-seks ting man skulle gjøre samtidig, stresse rundt for å få gjort jobben, og følelsen av at man har oppnådd noe når man er ferdig.

Jeg har også gjort noe dumt, eller, sagt noe dumt, men men… Ikke så mye å gjøre med det nå.

Ellers har jeg indirekte, eller direkte, blitt truet på livet, men sånn skjer jo også titt og ofte i yrket. Godt man er litt hardhudet, sier jeg bare.

Av positive ting har jeg blitt bedre kjent med noen av de jeg ikke har kjent så godt før, og det er veldig koselig. Det er jo for det meste utrolig hyggelige og morsomme mennesker jeg jobber med, bare så det er sagt.

I kveld skal jeg ha noen av jobbjentene mine over til spillkveld. Det gleder jeg meg veldig til. Disse jentene er gull verdt i en hektisk hverdag, det er i hvert fall sikkert!