9 måneder igjen… å leve?

9 måneder igjen vekker nok mange assosiasjoner hos oss: Graviditet, forventninger, glede, kvalme, bekymringer, fødsel, å bli mamma… For andre betyr en graviditet kanskje 9 måneder igjen å leve. Vi er ekstremt heldige i Norge som har gratis helsetilbud fra det offentlige når vi er gravide, og at barna får gratis helsetjenester fram til fylte 18 år. Selv vet jeg ikke om hverken jeg eller Lillemor hadde vært i live hvis vi ikke hadde hatt helsearbeidere rundt oss da hun kom til verden. Kanskje hun ikke engang hadde blitt født.

9 måneder igjen er Redd Barnas underskrift- og informasjonskampanje for at flere mødre og nyfødte barn skal overleve.

Ved å signere ber du om at regjeringen må satse mer på helsearbeidere i kampen mot barne- og mødredødelighet. I anledning kampanjen inviterer Redd Barna til et litt annerledes barseltreff. Hvis du (om du er mor eller far) er i permisjon med barn og ønsker nye impulser og diskusjoner vil jeg gjerne ha deg med! Treffet 20. juni skal ha fokus på Sierra Leone, et av verdens fattigste land, som i 2010 innførte gratis helsehjelp for mor og barn. Leder for Jordmorforeningen, Marit Heiberg, kommer for å fortelle om sitt møte med kvinner som for første gang føder på helseklinikk på grunn av at det har blitt gratis. Karianne Gamkinn, mammablogger og gründer, kommer for å fortelle om sin hverdag som karrierekvinne og mamma. Det blir servert lunch, og ingen kommer til å se skrått på deg fordi barnet ditt roper høyt midt under foredragene. …Håper jeg i hvert fall, for det kommer nok minsten min til å gjøre…

Barseltreff med vindu mot verden

Dette er et eksklusivt arrangement med plass til 25 foreldre (og mange barn), så om du vil være med kan du enten kommentere på innlegget her, sende en e-post eller ta kontakt med meg via sosiale medier. Du trenger ikke ha blogg for å være med.

Helt til slutt ønsker jeg å dele denne historien om Mariama som bor sammen med ektemannen sin i et slumområde i Freetown, Sierra Leone:

Mariama (20) fra Sierra Leone. Foto: Redd Barna/Tommy Trenchard

Mariama (20) fra Sierra Leone. Foto: Redd Barna/Tommy Trenchard

Da hun ble gravid første gang som 16-åring, var hun uerfaren og bekymret, både for sin egen og barnets helse. «Det ble mange søvnløse netter med frykt for hva som ville skje. Nærmeste helsesenter lå langt unna, og medisinene var dyre.»

Heldigvis opplevde hun et svangerskap og en fødsel uten komplikasjoner. Nå er Mariama gravid igjen, og denne gangen er hun mye syk. Likevel føler hun seg tryggere og gladere. Hun har en helseklinikk rett i nærheten, og helsetjenester og medisiner er blitt gratis.

«I dette svangerskapet er jeg i en helt annen situasjon,» forteller Mariama. «Siden jeg begynte å gå til kontroll ved klinikken har jeg ikke betalt et øre. Min lille datter vil komme til verden med hjelp fra kvalifiserte helsearbeidere og vil nyte godt av gratis helsetjenester også etter at hun er født.»

Matvettreglene

«Men mamma, jeg er bare sååå tørst!» utbryter storesøster ved frokostbordet. Hun er skuffa over at eg bare har helt en liten skvett med melk i koppen hennes. «Du får mer hvis du vil ha mer etter du har drukket det opp,» svarer jeg. For jeg har forlengst begynt å gi henne en liten kopp med melk til frokost. Ellers drikker hun nemlig ikke opp alt, og sikkert 30 % av en melkepakke går i vasken. Det er for ille, for økomomien og miljøet. Som ammende i nesten tre år til sammen tenker jeg faktisk mest på den stakkars kua som har produsert melken som bare helles ut i sluket…

Én av fire handleposer med mat går rett i søpla, og det er dette Ola Strand (adm. dir. i Coop Norge) og Arild Hermstad (leder i Framtiden i våre hender) ønsker å redusere, derfor har de laget Matvettreglene. Og det trenger vi, for vi nordmenn kaster nesten 300 000 tonn mat i året!

«Kasting av mat er et enormt miljøproblem. Produksjon av mat fører til høye klimagassutslipp. I tillegg gir matproduksjon store miljøbelastninger på andre måter, som stort vannforbruk og utslipp av miljøgifter,» sier Hermstad.

Matvettreglene

  1. Legg ikke ut på handletur uten handleliste.
    Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe.
  2. Gå ikke på handletur på tom mage.
    Når du er sulten handler du ofte mer mat enn du trenger.
  3. Hold orden i kjøleskap og skap.
    Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid.
  4. Vis respekt for hygiene og temperatur.
    Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4° eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest.
  5. Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter.
    Ha alltid nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig.
  6. Lytt til erfarne restebrukere.
    Det finnes mange, gode resteoppskrifter på Matvett.
  7. Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar.
    Mat som er merket ”best før” kan vanligvis spises etter angitt dato.
  8. Spar på restene og frys dem ned om nødvendig.
  9. Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner.
    Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger.

Etter jeg fikk barn har jeg også blitt flinkere til gjenbruke restematen. Enten om det blir brukt til matpakken dagen etter eller fryst ned i middagsporsjoner. Jeg er dårlig til å beregne poteter til middagen, så restene blir fryst og kan lett tines og lages potetmos av ved en senere anledning.

Hjertemiddag: Fiskepudding med hjertegulrøtter og potetmos.

Hjertemiddag: Fiskepudding med hjertegulrøtter og potetmos.

Har dere matvett?

Gaver til de barna som trenger det

Jeg regner med jeg ikke er den eneste som har lurt på hva folk ønsker seg til jul, og fått et likegyldig «vet ikke», eller «jeg har jo alt». Ikke lett å finne gaver til disse menneskene, altså! Men hvis du også har noen slike i ditt liv, så vil jeg gi et lite nikk til de som har så altfor lite.

UNICEFs verdensgaver er gaver til verdens barn, og UNICEF har valgt ut produkter som det er stort behov for. Du kan være sikker på at pengene du gir vil gå til faktiske ting, og til det området du har valgt, f.eks. vaksiner eller nødhjelp. Det vil i realiteten si at selv om du har betalt for poliovaksiner og behovet midlertidig er dekket, så forbeholder de seg retten til å kjøpe for eksempel meslingvaksiner i stedet.

Verdensgave

Jeg har kjøpt en startpakke til fire mødre. Den inneholder et myggnett, og til sammen 9 doser vaksiner, og med denne pakken ønsker jeg å bedre sjansene til en god start på livet for mødre og barn.

Innlegget er sponset.

Bryter du loven?

Mammabloggseminaret jeg var på for en måned siden var det to damer fra Forbrukerombudet som fikk 15 minutter å snakke om dette med annonsering og reklame på blogg. Siden bloggverden er dominert av såkalte rosabloggere har de laget en rettledning som skal være lett å skjønne, også for de under 18 år, og det er denne jeg reagerer litt på.

Markedsføringsloven: §3 sier: «Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.» Altså skal all reklame være tydelig merket at det er reklame. Greit, men hva er tydelig nok? Forbrukerombudet mener at om du har bannerannonser på siden av bloggteksten (høyrestilt eller venstrestilt) trenger du ikke skrive rett ut at det er en reklame. Det skjønner folk. Men problemet kommer når man skriver et innlegg om et produkt. Hvis du har fått penger, deltatt på et arrangement, fått en tjeneste, eller et produkt av en produsent mener altså Forbrukerombudet at du må skrive det rett ut med ordene «annonse» eller «reklame», eller med eksemplene: «Jeg er betalt av (selskap) for å omtale produktet» eller «Jeg har fått tilsendt dette produktet fra (selskap)».

Altså er ikke setningene «Innlegget er skrevet i samarbeid med (selskap)» og «Produktene er sponset av (selskap)» gode nok. De mener altså at en leser ikke vil skjønne at du har fått noe for å skrive det innlegget. For meg er dette litt tullete. Hvis jeg får et tilbud om å skrive om et spesielt produkt er jeg ærlig. Jeg skriver hva jeg virkelig mener om produktet, og det er nettopp dette som gjør at selskapene ønsker at bloggere skal skrive om produktene sine. Hvis bloggeren liker det er det som å høre det fra ei venninne om hvor bra den nye shampoen er, og ikke bare se ei berte på TV vifte med det skinnende håret sitt.

For meg er det derfor en stor forskjell på reklame og på en produktanbefaling, eller produktomtale, om du vil. Hvis et selskap hadde sendt meg et produkt og bedt meg skrive noe positivt om det, hadde jeg kalt det reklame, ingen tvil. Jeg setter også grensen ved noe jeg er ganske sikker på at jeg ikke ville skrevet om hvis jeg ikke hadde fått det gratis eller fått betalt for å skrive om det. Om jeg får skrive mine egne meninger vil jeg absolutt si at det er en omtale, og ja, jeg ville skrevet i innlegget at det var et samarbeid. På den andre siden har jeg heller aldri lagt skjul på at jeg har fått tingene for å skrive om det, så da kan jeg jo ikke bryte loven? Trodde jeg.

Damene fra Forbrukerombudet viste noen eksempler på hva som var riktig merking av innlegg og hva de mente var feil, og som de mente de ville få medhold i hvis det hadde blitt anmeldt. Det de mente var ulovlig reklame var faktisk ei som hadde skrevet at hun hadde inngått et samarbeid med et firma, og i samme setningen skrevet at hun hadde fått noe av dette firmaet. Er det ikke da åpenlyst at hun har mottatt noe for å skrive om dem og ha en lenke på siden av bloggen sin? Hva er det jeg har gått glipp av?

Hvis du vil lese Forbrukerombudets veiledning om markedsføringsloven til bloggere, finner du den her. Jeg håper vi kan få litt mer spesifikke regler for blogger og bloggere siden de i dag tydeligvis ikke er konkrete nok. Og hvis jeg har misforstått noe her, vær så snill å fortell meg det…

Er jeg en hykler?

Det er ingen hemmelighet at jeg er ateist. Jeg ble døpt av mine foreldre, og jeg ble konfirmert — det var noe «alle gjorde», men i voksen alder har jeg meldt meg ut at statskirken, med forskjellig utfall. Jeg giftet meg på ambassade, og barna mine er ikke døpt.

Jeg traff forresten et barn da vi gikk av bussen mens jeg gikk gravid med Knerten. Han var interessert i Lillemor og spurte hvor gammel hun var og sånt. Så sa han: «Da skal hun vel døpes snart?» Jeg tenkte at jeg ikke skulle tulle meg inn i en diskusjon om Gud og Jesus og sånn, så jeg sa bare forsiktig nei. «Å. Dere er kanskje sånn som tror på noe annet?» Jeg svarte bare at vi ikke er religiøse, og så skygget han unna. Hm.

Barselgruppa mi var som sagt ikke så interessert i å møtes mer enn nødvendig, så jeg var veldig glad da jeg traff ei av de som ikke lenger var del av gruppa mi på café sånn helt tilfeldig, og hun inviterte meg til å henge med hennes nye barselgruppe. Og neste møte var på babysang. I kirka. Jeg kjente med hele meg at jeg hadde lyst til å si nei takk, men jeg er litt desperat etter å ha sosial omgang med andre som har små barn, så jeg bet det i meg og sa ja. Og så liker jo Knerten veldig godt at vi synger for han, da.

Så på torsdag troppet jeg opp i kirka (og jeg tok ikke fyr eller noe da jeg gikk inn døra, yay!) og der var jammen meg ei til fra den gamle gruppa mi som også hadde fått ny gruppe. Sangene var helt ok. Mener å huske at det bare var én sang som var direkte om Gud og Jesus, men det var andre elementer som var litt på kanten av hva jeg hadde lyst til å gjøre. Godt at det ble fulgt opp med «Lille Petter Edderkopp» som jeg er en mester på å synge siden det var yndlingssangen til Lillemor i flere måneder da hun var yngre.

Jeg ble invitert til babysang i neste uke også. Og jeg kommer til å dra. Selv om noen prøvde å parkere meg inne. Var det et hint, eller?

Knertens dom var i alle fall:

OsLove

Mange ganger har jeg prøvd å sette meg med for å skrive mine tanker om det som har skjedd her i landet vårt, men hver gang har jeg ikke klart å få fram det jeg ønsket å si… Det er helt forferdelig det som én mann klarte å gjøre en fredags ettermiddag, men det som har skjedd i etterkant er helt fantastisk.

Folk på Twitter sier det så mye bedre:

20110729-142029.jpg

20110729-142057.jpg

20110729-142120.jpg

20110729-142154.jpg

20110729-142209.jpg

Og for å ikke snakke om alle blomstene, og rosetoget i Oslo:

20110729-150843.jpg
Bilde lånt fra side3.no

We’re okay

Just wanted to specify that my family and I are okay, far away from the bombing.

Althought the bombing of course was a horrible act, I have no words for the shooting attack on young people at a governing Labour Party youth camp. Who does that?! I’m glad the man is arrested. Both attacks are apparantly linked.

Our thoughts are going out to the victims, their friends and relatives.

Bali

I said that if I ever was to get married I wanted to do it abroad. As I’m an atheist, doing it in Norway is more or less listening to a poem and signing a paper, and it’s not much of a ceremony. On the other hand, the important thing isn’t the ceremony either, but I’d want it to be a little bit romantic.

So I’ve had a dream about getting married on a beach somewhere. And that’s why I was thinking Bali. A veterinary I know got married there last summer, so I contacted her about what to do, where to do it and all that. She recommended a wedding planner and told be about their ceremony. As Indonesia is an Islamic country you need to give a religion if you want to get married there. And as we both are atheists we didn’t want to just say that we believe in God or whatever, and that’s what I told the vet. She said that they had the same problem, but they chose a ceremony with one «God» and one «Amen», and they could live with that. I dismissed the whole idea, but yesterday Fiancé said that he wanted to do it, even though he’s not even baptized. I’m feeling a little bit of a hypocrite, but as Fiancé said, getting married is a religious tradition, so why not?

I’m gonna check with the wedding planner and how much the tickets will cost us, cause we’re not even sure when we’re getting married. My mom wants us to do it in Norway, and I feel a little bit mean for not wanting it too, but the day is for us, not for everybody else…

Vil, vil, men får ikke lov?

For litt over fire år siden prøvde jeg å melde meg ut av Den Norske Kirke uten hell. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke sto oppført i kirkeboken, selv om jeg både er døpt og konfirmert. Jeg prøvde på nytt med en lang forklaring om dette, og at selv om jeg bodde et annet sted og studerte, så tilhørte jeg fremdeles kirka i Harstad. Så tenkte jeg at «Jaja, det er vel bare noen som har rota det til», og glemte av hele greia.

Fredag i forrige uka satt vi og diskuterte dette med religion i lunchen, og jeg fikk kasta meg over en ledig PC og printa ut et nytt skjema. Glad og fornøyd fylte jeg det ut og sendte det inn, for i 2006 kom det nye regler om at man sender skjemaet til kirkeregisteret, så ordner de resten. Tidligere hadde jeg sendt til kirken jeg sognet til.

Så, i denne uken får jeg altså brev tilbake, og magefølelsen var ikke spesielt god da jeg åpnet det og så mitt skjema ligge der. Vedlagt var et brev om at jeg ikke var oppført i registeret og om jeg ville melde meg ut måtte jeg sende med en kopi av eventuell dåpsattest. Wha?!

Jeg skjønner ingenting. Kirken melder inn folk som ikke er døpt, og de nekter nå for at jeg er registrert selv om jeg har vært å skrevet meg inn to ganger? Enten så prøver de å lure meg, ellers må jeg ha blitt kasta ut av kirka. Høhø. Dette SKAL jeg komme til bunns i!

The US election 2008

You know what? I’m actually starting to like Paris Hilton and her stunts.

I know this is old news, but I still think it’s funny.

And the latest:

Yes, this is all I’m gonna say about the US election this year. I don’t wanna attract more attention from Mr. Earlyhorse as he might come back to call me a LIBERAL HOBO or something.