Du er her: Blogg / Mammasnakk

3-måneders kontroll

10/04/2012 2 kommentarer

Leon har vært veldig plaget av hormonutslett og skurv, som vi har behandlet med Bepanthen. Det har gått litt opp og ned med hvor ille det har vært, men i helga var det skikkelig ille. Jeg måtte så klart google det, og fant ut at det antakeligvis var eksem. Men på kvelden og natt til søndag ble det skikkelig ille. Det væsket oppå hodet, og han klarte ikke sove og bare lå og klødde.

Så på søndag dro vi til legevakten. Da vi, etter å ha ventet i to timer på å komme inn og Emeline hadde beslaglagt alle fargeblyantene i lekekroken (og eide forøvrig hele venterommet), kom vi inn til en lege som sa at han ikke visste hva det var, men at det ikke så ut som atopisk eksem. Så brukte han lengre tid på å skrive en henvisning til hudlege enn han hadde brukt på å snakke med oss. All ære til en lege som innrømmer å ikke vite og henviser videre, men det var jo litt kjedelig å måtte dra hjem igjen etter såpass lang ventetid uten få med noe som helst som kunne hjelpe Leon over helgen.

Det verste med alt er at på lørdag sa jeg til Mannen at utslettet til Leon kanskje kom av noe jeg hadde spist, og det eneste jeg ikke spiste regelmessig var appelsiner. Og dumme meg sa det akkurat mens jeg spiste appelsiner… Så siden søndag har jeg ikke rørt sitrusfrukter, og Leon ser allerede bedre ut.

I dag var vi på kontroll på helsestasjonen. Jeg ringte på morgenen for å høre om de hadde en lege som kunne se på Leon mens vi var der, men det hadde de ikke, og de mente at helsesøster hadde grei erfaring med behandling av utslett likevel, så jeg skulle bare komme til avtalt tid. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ringerunde for å få time hos en hudlege, men syntes det var vanskelig å finne ut av hva som var privat og offentlig praksis, og i det hele tatt velge ut en lege…

Så vi troppet opp på helsestasjonen da, og helsesøster sa med én gang at dette måtte en hudlege se på, for hun trodde at det atopisk eksem. Heii! Er det rart man blir småfrustrert? Ellers var alt fint med han, og han ligger fint på kurven sin.
Han er nå 60 cm og veier 6035 gram. Og så skulle han få vaksine da. Stakkars lille gutten reagerte som at han ikke skjønne hvordan noen ville han noe så vondt… Han skreik ikke, han hylte. Helt forferdelig.

Så på tur hjemover sovnet han, og har vært sutrete og har ville sove resten av dagen. Jeg tok til telefonen for å få en time hos en hudspesialist, men den første tok ikke nye pasienter, den andre hadde 6-7 uker ventetid, og den tredje satt jeg 30 minutter på vent i telefonen før jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått feil nummer… Og da jeg fikk riktig nummer hadde klinikken stengt til i morgen. Men det ser ut som det blir privatklinikk på oss, for jeg syns rett og slett ikke at et spedbarn skal måtte vente 1,5 måned på å komme til en lege for å få hjelp. Stakkaren fikk litt feber i kveld også, så vi ga en Paracet sånn at han kunne få slappe av, så nå sover han så søtt :)

Arkivert under: Leon, Mammasnakk Tagget med: , , , , ,

Hjemmedag med boller og kos

29/03/2012 4 kommentarer

Det er ikke lett å være alene hjemme med to små, men folk har jo klart det før meg, så jeg håpet jo at det skulle gå greit for meg også ;) I går bygde vi opp den fine benken som vi hadde kjøpt forrige helg. Emeline elsker å være med å bygge, og hadde hentet både verktøykassa si og vernehjelmen. Selv om den kom fra Sverige var det ikke akkurat IKEA-logikk på bruksanvisningen, så etter å ha svettet litt, og endelig var kommet til de to siste skruene, fant jeg ut at jeg hadde satt en planke feil vei, og dermed egentlig måtte skru fra hverandre ALT. Men da var jeg så lei at jeg tok en snarvei… Og resultatet ble også deretter. Hm. Jaja, den henger fint sammen, og man kan ikke se hva jeg gjorde galt hvis man ikke leter :)

I dag bakte vi “Verdens beste boller” (og det er sant, de blir faktisk så luftige som de man får kjøpt). Emeline måtte høre strengestemmen etter hun hadde spist en hel bolle rå, for hvis du spiser med bolledeig nå, kommer du til å få veldig vondt i magen! Ikke lett å la være når noe er så godt! Men jammen meg hadde hun plass til to boller da de var ferdigstekte, og de ble nytt yte på verandaen. På den fine benken, så klart :)

Heldigvis har minstemann sovet mye i dag, men det er fordi han ikke sov noe særlig i natt. Så nå skal jeg også finne senga, sånn at jeg får bittelitt overskudd til å være supermamma til Mannen kommer hjem i morgen ettermiddag :)

Arkivert under: Mammasnakk Tagget med: , ,

Borte bra

20/03/2012 Én kommentar

…Men hjemme best

Hjemme hos pappa og søster, Kuraffen og hundene, senga som lukter som hjemme og stellebordet med dyrene i uroen.

Emeline sov i bilen da de kom hjem i går. Da jeg løftet henne ut av bilsetet begynte hun først å sutre, før hun søvnig sa: “Mamma hjemme? Jeo hjemme?” Ja, mamma og Leon er hjemme. “Pappa borte?” Nei, pappa er bare inne. Og så smilte hun og ga meg en lang klem. Søte jenta mi. Og hun kunne fortelle at hun hadde falt av sklia i barnehagen og at hun hadde lyst på Jiiola (Biola, nam!). Jeg synes hun har vokst de fem dagene jeg har vært borte…

Arkivert under: Mammasnakk Tagget med: ,

Leon 2 måneder

09/03/2012 2 kommentarer

Kjære Leon!

Har det gått to måneder allerede? Selv om jeg har vært gjennom dette før, er jeg like forbløffet over hvor fort tiden går. Jeg ser jo at du har blitt større, men det er likevel rart at tiden har gått så fort.

Du er en skikkelig godgutt. Når du våkner ligger du og ser på meg, og når jeg ser på deg, smiler du stort, og sparker ivrig med beina. Av og til kommer det en liten “guhh” eller “hng” fra deg, eller et lite babysukk. SMELT! Du er ganske lett å ha med å gjøre. Det er vel sånn det er å være lillebror, man må tåle ganske mye. Når søster hyler, er du like rolig. Jeg husker det ikke skulle så høye lyder til før hun skvatt til og begynte å gråte da hun var baby. Men hun er nå god mot deg, da. Når du blir plassert i vippestolen for at jeg skal kunne lage mat, så kommer hun løpende for å “tose Jeo”, og så gir hun deg bjørneklemmer og stryker deg på hodet. Og du følger interessert med på henne, og smiler forsiktig før neste bjørneklem.

Her om dagen fikk vi endelig hengt opp den uroen vi hadde over stellebordet da Emeline var baby. Det er en luftballong med Mr. Esel, Frøken Kanin og Herr Frosk, og de har blitt dine beste venner :) Du kan ligge lenge og bare stirre på de, og innimellom smiler du til dem, og prøver å si noe.

Jeg er så glad i deg, herlige lille gutten min!

Arkivert under: Brev, Leon, Mammasnakk Tagget med: , , ,

Det er ikke alltid så lett å være liten…

14/02/2012 4 kommentarer

Jeg har skrevet før at det går veldig bra med Emeline med tanke på at hun har blitt storesøster. Hun er veldig god mot Leon, gir masse klemmer og kos, spør etter han, og vil trøste han når han gråter.

Men i det siste har hun begynt å gråte når Mannen, som leverer i barnehagen, skal gå på jobb. Han har prøvd å gå raskere, gi henne mer tid, leke med henne før han går, forberede henne på at han skal dra, og endt opp med å gjøre sånn som vi gjorde i tilvenningsperioden — å bli mens hun spiser frokost, for så å si ha det relativt raskt, vinke og så gå. Ikke dra det ut, men være konsekvent. Vi tror jo så klart at dette skyldes hjemmesituasjonen; at jeg er hjemme med Leon og hun ser meg ca. to timer av dagen, at hun har fått en bror og ikke lenger er enebarn, og at det er så lang reisevei og hun må opp tidlig og er sent hjemme. Vi skal bytte barnehage, men det blir jo ikke før til høsten, så vi er ganske fortvilte her. Hvis noen har noen tips tar jeg gjerne i mot…

Kanskje det bare går over av seg selv, men hvis det ikke blir bedre i løpet av noen uker tror jeg at jeg blir nødt til å hente henne tidligere i barnehagen, selv om det tar noen timer å kjøre inn og ut av byen.

Arkivert under: Emeline, Mammasnakk Tagget med: ,

Leon 1 måned

09/02/2012 3 kommentarer

Kjære Leon!

Tenk at du er en måned allerede! Vi ble jo litt overrasket da du plutselig skulle bli en del av familien vår. Vi hadde ikke forberedt oss, og plutselig en dag fikk jeg vite at skulle jeg bli mamma igjen om 6 måneder. En stor omveltning, trodde jeg, men foreløpig går det jo som en drøm — mye fordi du er en rolig liten gutt.

Jeg husker det tok litt tid før jeg kunne se hvem søsteren din var lik, men med deg er det ikke så vanskelig. Du har hele tiden vært veldig lik Emeline, med små forskjeller. Munnen din er prikk lik pappaen din sin, og du har nok mine øyne. Og hvis matinntaket ditt fortsetter slik det har gjort hittil kommer du nok til å bli en ordentlig liten plugg ;)

Denne måneden har vært veldig fin. Du er så rolig og snill, og har bare tre-fire ganger grått uten at vi har klart å skjønne hva som er galt — eller innsett at det er noe vi ikke kan gjøre så mye med, antageligvis litt vondt i magen. Men det har gått over relativt raskt, heldigvis. Som søstera di er du også mest glad i å sitte på armen eller ligge på brystet, så det er som regel der du er. Jeg har ikke noe i mot det, altså. Faktisk så burde akkurat den følelsen blitt solgt på resept: Varm baby på brystet, lyden av en myke pusten din, og innimellom, de små babylydene, små knirk, delfinlyder og sukk…

Du kan løfte hodet ditt når du ligger på magen, og er ganske så flink til å holde det over kortere perioder. Selv om det tok noen dager før jeg virkelig kunne se deg inn i øynene (du syntes verden var altfor lys!), har du blitt veldig flink til å feste blikket, og også følge objekter hvis de beveger seg. Men det beste av alt: Du smilte for første gang på søndag! Det herlige lille smilet som betyr så mye når alt annet du kan gjøre for å vise hva du føler er å gråte. For gråte, det kan du. Jeg har aldri hørt en baby gråte så høyt før… Selv om vi var veldig glade for at du lagde lyd da du ble født (siden det ikke var noe som helst lyd ved forrige fødsel), ble pappa og jeg litt bekymret for det volumet som kom ut av den lille babyen. Jeg glemmer heller ikke den bittelille tåren som lå i øyekroken din…

Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men du lo i går. Det var bare oss to, så det var ingen vitner tilstede, men jeg sverger for at du lo! Vi har mange fine stunder sammen, selv om det for det meste bare er en stum baby med vidåpne øyne og en gal mamma som lager rare lyder og grimaser :)

Jeg gleder meg til du blir litt større og kan leke med søstra di. Hun begynner nok å bli litt utålmodig nå. Hver dag når jeg står opp for å hjelpe henne med å kle på seg spør hun etter deg. “Jeo sover?” Og hver gang hun kommer hjem fra barnehagen er det første hun gjør, til og med før hun får kledd av seg, er å gi deg en klem. Hun kommer med den lille matpakkekofferten sin og spør: “Billebo?” Og hvis du sover må jeg løfte henne opp sånn at hun får se deg. Jeg tror, og håper, at dere kommer til å bli gode venner :)

Gratulerer med 1 måned, lille gullgutten min!

Klem,
Mamma.

Arkivert under: Brev, Leon, Mammasnakk Tagget med: , ,

Barselgruppe

08/02/2012 Skriv en kommentar

I går var jeg på første barselgruppe med Leon. Med Emeline var jeg så borte i ammetåka at jeg glemte helt det første møtet, så jeg visste ikke helt hva som skulle skje i går. Vi var syv stykker som hadde født rundt nyttår, Leon var yngst. Jeg syntes det var en fin gruppe, damer i alderen 29-40 (for første gang på lenge følte jeg meg ung, høhø), med 4 jenter og 3 gutter. Og vi var tre som hadde barn fra før, så vidt jeg husker. Jeg er så dårlig på navn så jeg satt hele tiden og pugget navnene til mødrene og barna, så da gikk litt av den andre informasjonen ut øret…

Det var jordmor som hadde gruppen, så vi snakket om fødsel og oppfølging etterpå. Først var det litt rart å skulle dele noe sånt med fremmede, men da jeg fortalte at denne fødselen gikk helt greit i forhold til forrige, men at Mannen likevel ikke syntes det var så koselig, løsnet det litt, og alle fortalte om hvordan sine menn hadde reagert. Og da jordmor var ferdig ble en liten gruppe sittende i en time ekstra for å snakke litt. Tror det kan bli noen koselige møter. Og så er det jo fint å bli kjent med noen som bor i området.

Arkivert under: Leon, Mammasnakk Tagget med: ,

Tobarnsmor

15/01/2012 13 kommentarer

Som jeg har nevnt mange ganger har min største bekymring rundt dette å få nummer to vært hvordan Emeline kom til å takle det. Hun er jo bare to år, så hun er jo fremdeles lillejenta vår, men på den andre siden kan det jo være en fordel å ikke ha vært alene med oss i mange, mange år før det kommer en som tar ganske mye av tiden.

Da Emeline besøkte oss på sykehuset hadde hun sovet i bilen og var ganske mutt. Men jeg løftet henne opp, og hadde henne på fanget, snakket med henne og koste litt, før jeg viste henne lillebror. Hun ble litt stille før hun sa: “Bebi?” Og så spørrende på den lille gutten som lå i senga. “Bitte bebi!” For han var jo faktisk bitte, bitte liten. Så gikk hun bort til han og tok han på hånden. Og klemte den hardt. Var det virkelig en baby? Og Leon bevegde litt på seg, men sov videre, og Emeline slapp hånden hans. Så satte vi oss på sengekanten, og snakket om hva hun hadde gjort den dagen. Og da kom pappa med pakken som Leon hadde tatt med seg. “Mine sin?” spurte storesøster forventningsfullt. Joda, det var hennes, så det var bare å åpne. Og som vanlig var hun veldig påpasselig med dette at papiret og gavebåndet skulle kastes i søpla. Og inni pakken var en veske med stelleutstyr til dukken hennes. Mye mer enn vi hadde trodd da vi kjøpte den, for det virket som hun dro ut uendelig med ting som hun lurte på hva var. “Dukke sin?” Og skoene måtte på, og bleien måtte på, og tåteflaskene måtte testes ut, og lekeklossene måtte bygges. Og etter at pakken var pakket ut, var det ikke engang interessant at hun hadde fått en lillebror, og det var jo kanskje like greit.

Leon gjør ikke så mye ut av seg. Han spiser og sover, og det er egentlig bare misnøye like før han får mat. Det er veldig deilig, for da kan vi konsentrere oss mer om storesøster. Så vi har lekt masse, og kost oss, og hvis hun hører at bror gråter setter hun fingeren til øret og spør: “Beo? Beo våkki?” Ja, Leon er våken :)

Vi prøver å sette henne først sånn at hun ikke skal bli altfor sjalu. Det er mulig det kommer etter hvert, men foreløpig går det veldig bra. Det har vært noen episoder der hun har vært litt sutrete og vil sitte ekstra på fanget, eller at hun vil at en bestemt av oss skal hjelpe henne, og da får hun det som hun vil. Ikke vet jeg om det er det riktige, men vi har valgt å sette henne litt først nå sånn at overgangen til fra å være enebarn til å bli storesøster ikke skal bli så stor.

Hun er veldig god mot lillebror. Hvis hun har vært ute og lekt, løper hun bort til han og skal klappe og kose, og kjenne på fingrene hans. Når hun drar i barnehagen eller skal legge seg får han klemmer og klapp, da også. Og i dag da vi fortalte at når Leon blir større kan dere leke sammen, ble hun stille, tenkte litt over det, men uttrykket hennes sa at hun ikke egentlig trodde at den lille babyen kunne bli stor, før hun smilte bredt og så forventningsfull ut.

Herlighet, jeg har blitt tobarnsmor!

!!!

Arkivert under: Mammasnakk Tagget med: , , , ,

Et oppgjør med parabener

06/01/2012 3 kommentarer

Endelig fikk jeg gjort det jeg en stund har tenkt på, nemlig å rydde badet for parabener. Jeg ble ekstra inspirert av en kollega som hadde gjort det, og siden jeg går gravid med en liten gutt er det kanskje ekstra greit å få det gjort. Bare synd det tok meg så lang tid…

Parabener er konserveringsmidler som brukes i blant annet kosmetikk og kroppspleieprodukter. Det er også hormonhermere, som betyr at de kan etterligne østrogen i kroppen. Det er funnet små mengder i brystkrefttumorer, men det er ennå ikke funnet noen direkte sammenheng mellom parabener og brystkreft. Det forskere sier er at de kan føre til misdannede kjønnsorgan på guttebabyer, dårlig sædkvalitet hos menn, økt risiko for testikkelkreft, tidlig pubertet hos unge jenter, og muligens føre til brystkreft.

Selv om ikke dette er bevist synes jeg ikke det er noen grunn til bruke produkter med parabener så lenge det finnes alternativer.

Her er listen over parabener:

  • 3-Benzylidene camphor
  • 4,4’-Dihydroxy-benzophenone
  • 4,4’Dihydroxy-biphenyl (Dihydroxybiphenyl)
  • 4-Methylbenzylidene camphor
  • Benzophenone-1
  • Benzophenone-2
  • BHA eller tert. Butylhydroxyanisol
  • Boric Acid
  • Butylparaben
  • Cyclotetrasiloxane
  • Diethyl phthalate (DEP)
  • Ethylhexyl methoxycinnamate
  • Ethylparaben
  • Hydroxycinnamic acid
  • Methylparaben
  • Propylparaben
  • Resorcinol

Pjuh. Det er en del, men heldigvis lett å kjenne igjen når man leser over ingrediensene. Forbrukerrådet har en egen Facebookside der man kan søke opp forskjellige produkter, og hvis de ikke ligger inne kan du registrere de selv. Jeg syntes selv at søkefunksjonen var litt rotete lagt opp, og leste heller gjennom listen over ingredienser på flasken. Det finnes også en app som kan lastes gratis ned fra App Store (dessverre bare til iPhone), der man har mulighet til å scanne strekkoden for raskere å sjekke etter parabener. Mitt kamera er visstnok for dårlig til dette, så heller ikke det var noe alternativ.

Forbrukerrådet jobber nå for at hormonforstyrrende kjemikalier skal forbys i alle kosmetikk- og kroppspleieprodukter. Veldig bra! Så slipper man å lese gjennom listen i butikken :)

Her er det som skal kastes etter dagens opprydding.

Jeg skal innrømme at noe av dette var moden for utskiftning likevel, siden det har vært med på flere flyttinger, og er altså mange år gammelt, men det er MYE likevel.

Sukk. Jeg klarer ikke kaste min favorittlotion! Lurer på om jeg skal være så hyklerisk at jeg beholder den (og bare den)? Kanskje jeg etter jeg har brukt den opp må finne meg en ny en… Jeg er bare glad for at deodoranten min er parabenfri :) Av oppryddingen er jeg mest av alt overrasket over mange av produktene jeg har kjøpt på apotek. Selv a-creme som jeg har brukt til Emeline siden hun var bitteliten inneholder parabener. Fysj.

Arkivert under: Alt og ingenting, Mammasnakk Tagget med: , , , , ,

Ventetid

02/01/2012 Skriv en kommentar

Det er egentlig ganske rart å ha permisjon, kanskje mest fordi jeg har vært såpass mye sykemeldt de siste månedene at det ikke føles ut som permisjon ennå… Jeg er ikke så lei som jeg var tidligere, og føler at det faktisk har blitt lettere å bære magen nå. Det kan ha noe med at jeg har fått litt avlastning i form av svigerfar som har lekt masse med Emeline, og båret henne rundt når jeg har vært sliten, eller kanskje Lillegutt har sunket lengre ned sånn at jeg får puste bedre (selv om det ikke føles sånn). Nå ønsker jeg egentlig bare å bli ferdig med fødselen sånn at jeg slipper å gå rundt å tenke på organiseringen rundt pass av Emeline og hundene når det blir nødvendig. Svigers har dratt på hytta for noen dager, men kommer tilbake til helga, eller med en gang jeg ringer :)

Bursdagen til Emeline ble feiret med svigers og Mannens onkel med familie. Det var veldig koselig, men mye stress rundt matlagingen, så under hele middagen hadde jeg kynnere — ikke så godt. På kvelden kom Hanne-Lill med mann og barn, og det var veldig koselig å se henne igjen! Skulle gjerne bodd nærmere alle venninnene mine, spesielt nå som vi alle får barn i samme aldre :)

Huff, jeg synes jo så synd i Emeline da. Gavene hun fikk på julaften var jo alle veldig fine, og hun tok seg tid til å leke og se på alt hun fikk, men så ble hun jo syk igjen, og orket ikke leke med noe de neste dagene. Så på bursdagen da det kom et nytt gavelass måtte vi bare porsjonere ut gavene i løpet av dagen. Hun fikk et stort Playmobil-hus av besteforeldrene sine, som tok over to timer å bygge opp, og innen da hadde hun tatt seg formiddagslur og var mer interessert i hva som skjedde på kjøkkenet. Men ut på dagen fikk hun åpne flere av gavene, og hun lekte jo fint med alle de også. Det er bare det at det blir så mye på én gang. så nå har vi pakket bort mange av de gamle lekene som har stått framme, sånn at hun får litt variasjon. Det er jo egentlig synd da, for hun har jo så mye fint.

Og i går kveld, da svigers var dratt, lekte hun så fint med huset sitt. Jeg må si at jeg er overrasket over måten hun leker på, for jeg trodde ikke barn begynte så tidlig med rollelek. Hun leker med babyen, som leter etter pappaen sin. Den går opp trappen for så å finne pappaen oppe i stua, og så vil den sitte i fanget. Og så må den på do. Og så skal den sove i vogna, og så må mammaen trille vogna. Og så skal foreldrene spise frokost ute på terassen. Lille jenta mi! Jeg lot henne til og med leke en time ekstra bare fordi jeg var så fascinert over leken hennes… Noe som straffet seg i morges da hun skulle i barnehagen og ikke hadde noen planer om å stå opp…

Vi har forresten lagt bursdagsselskapsplanene (pjuh, langt ord…) på hylla i år. Det er litt for nært terminen, og jeg tror nok det blir for mye å ha en haug toåringer løpende rundt her. Vi har planer om å dra på juletrefest samme helg som vi hadde tenkt å ha selskap, så da møter hun nok mange av de samme barna likevel.

Arkivert under: Emeline, Mammasnakk Tagget med: , , ,
« Eldre innlegg

Til toppen