Nashville, TN

I september dro jeg til Nashville på jobbtur. Jeg og ei venninne skulle på akuttmedisinkongress! Jeg tror det var i 2014 jeg vant inngang til kongressen, men pga skole, så graviditet, så baby, utsatte jeg turen til i år. Men NÅ skulle vi endelig dra!

Vi visste lite om byen, og alt vi leste om den var at det var Music City og verdens countryvugge. Greit nok, men hva kunne man gjøre hvis man ikke syntes country var all that? Vi fikk ikke noe svar…

Hotellet vi bodde på var insane. Gaylord Opryland Resort & Convention Center. Det er ikke noe bedre ord å beskrive det. For det første var det megasvært! For det andre var det fullt av planter (ca. 50 000) og små fossefall og elver, til og med en egen båt man kunne reise rundt med. Det var så stort at det var delt inn i flere området, og vi gikk oss vill mer enn én gang…

Dessverre fikk vi ikke gjort så mye disse dagene annet enn jobb, men vi fant et kjøpesenter i nærheten der vi fikk brukt litt penger på de som ventet på oss hjemme. Helt mot slutten av oppholdet var vi litt lei innsiden av hotellet (det var der konferansen var), så vi kom oss ut i de 30+ gradene som hadde lokket oss fra vinduene, og dro til sentrum.

Under oppholdet var vi blitt ganske lei av country. Hotellet hadde musikkinspirert dekorasjoner, og på radioen som spilte over hele hotellet, spilte de så klart country. Bussen til sentrum gikk ikke akkurat da vi gikk ut, så vi tok oss en liten tur rundt i nærområdet. Der var det et «Dukes og Hazards»-museum, og mange steder man kunne spise fried-everything… Hvis man skulle bli fortvilet over å ikke høre country den tiden man gikk rundt i nabolaget, så hadde de tenkt på det også. De hadde nemlig plassert bokser som spilte country, midt i gata…

Nede i sentrum ble vi satt av ved Wildhorse Saloon, og vi gikk en liten runde, men fant fort ut at vi gikk i feil retning. Det var virkelig INGENTING i sentrum… Ikke en eneste butikk å se. Folketomme gater på en lørdag ettermiddag. Det var til vi rundet hjørnet til Broadway — hovedgaten.

O M G.

Der var det virkelig så fullt av folk at man måtte gå i kø. Det var nesten bare puber der, som alle spilte øredøvende country. Og alle var stappfulle av mennesker. Innimellom pubene var det butikker. Alle solgte boots. Kjøp ett par, få to gratis. Ja, og så en godteributikk. (Jeg angrer litt på at jeg faktisk ikke kjøpte meg boots, for det hadde vært et gøy minne. Istedenfor ble en Moon Pie med meg hjem 😂)

Vi var ganske så sjokkerte! Men til slutt fant vi en restaurant som ikke spilte country, og ikke øredøvende musikk, så vi spiste burger og koste oss i varmen. Resten av kvelden gikk til å vandre rundt i byen, og se på folkelivet. Hanson spilte på Wildhorse Saloon, der bussen plukket oss opp igjen, men var utsolgt, så jeg stod utenfor og mimret til det glade 90-tallet 😄

Så altså, kort oppsummert: Nashville er en by for de som liker country. Eller kvelende varme.

Kypros 2016

Det er faktisk under et år siden vi var på Kypros sist, og da ble vi så forelska i stedet at vi sverget på å komme tilbake igjen. At det skulle bli så snart hadde jeg aldri trodd, selv om vi kom hjem og begynte å se etter neste års ferie 😉 Hotellet vi bodde på, Aeneas Atlantica Resort & Spa, har blitt pusset opp og oppgradert, og byttet navn til Blue Village Family Life Aeneas Resort & Spa by Atlantica, så prisene gikk i taket også, så vi la returen på hylla. Etter en særdeles våt vår ble vi så lei av regnet, at jeg gjorde et raskt søk på ferie igjen, og plutselig var yndlingshotellet vårt 10 000,- billigere, så vi kastet oss over et av de siste ledige rommene.

Flymaskin

Og for litt over en uke siden stresspakket vi klær for fem stykker, og satte nesen sørover. Vi har aldri vært på ferie med baby før, tidligere har vi bare dratt til besteforeldre, så det har liksom ikke vært det samme, så det ble jammen meg tre kofferter fulle av klær og utstyr 😀 (Og likevel glemte vi baderinger til barna.) Flyturen gikk overraskende greit. De største hadde iPader å spille på, mens minstemor hadde smoothie og pupp, og det var greit nok, det 🙂

Flytur

Vel framme på hotellet var det bare å lesse av all bagasje og finne fram badedrakt og badebukser, og finne bassenget. Siden vi hadde vært der før, visste barna hvor de ville dra først. Dagene gikk så raskt, men jeg følte vi utnyttet de godt, og vi falt tilbake til de samme vanene vi hadde sist: Frokost på hotellet, stranda, lunsj på hotellet, bading i bassenget til barna ble blå på leppene, middag på hotellet, og slokne på hotellrommet 🙂

Denne gang fikk vi et annet type rom enn vi hadde sist, og siden de pusset opp hotellet, virket det som vårt akkurat var blitt ferdig. Vi hadde en del klager på rommet, men lot ikke det ikke akkurat legge en demper på ferien. Vi var jo minimalt på rommet likevel 😉

Nissi Beach

Nissi Beach er jo helt fantastisk! Deilig strand, ikke SÅ mange folk, rent og varmt vann, lite bølger og langgrunt. Helt perfekt!

Mamma og Bella på stranden

Maten var like god som sist, og barna spiste like mye pannekaker og pommes frites som sist :faint: Jeg tenkte jeg skulle prøve å være sunn siden de hadde så sjukt gode salater der, men det snek seg litt usunt til likevel, og det hjalp kanskje heller ikke å drikke de sukkerbombene av barnedrikker de hadde (men gode var de!) 😛

Lunsj

Frokostdessert

Endringer fra forrige tur var at det var blitt Bamseklubb (og Babyclub, @711 og The Hangout) på hotellet, men vi benyttet oss ikke av det. Barna var heller ikke noe interessert i det, men Bamse og superhunden Thomson fikk mange klemmer da de stakk innom. De hadde et fast tidspunkt de kom, i motsetning til sist da Bamse ofte var innom både til lunsj og middag, og hadde pool party, men det gjorde ikke så mye 🙂 Lillebror ville ikke gi klem i år heller, men var veldig entusiastisk hvis han hadde sett Bamse og «Superhelthunden» 😀 Jeg var heller litt mindre glad i de klovnene som også gikk rundt… Får litt frysninger av å bare tenke på det :faint: De tilbyr også svømmeskole i juni-august.

Søskenkjærlighet

To ganger om dagen hadde de også treningsklasser, og også familieaktiviteter som vannvolley, men da jeg endelig mannet (kvinnet) meg opp til å være med på core, fant jeg ikke ut hvor det var (var så klart litt sent ute). Jeg brukte derimot treningsrommet denne gang, og det er jo egentlig kjempeflott å ta gratis tilgang til både apparater og fellestimer, for de som ikke ønsket å bare å slappe av i ferien. Men kan jo helt fint dra på treningsferie dit uten å måtte dra på ordentlig «boot camp», om dere skjønner.

Siden vi måtte søke om å få fri fra skolen, skrev storesøster kort til klassen, og da ville lillebror også sende til barnehagen, så det var en nøye prosess med å finne det perfekte kortet, og enten skrive selv eller bestemme hva som skulle stå. Viktig å få med at han hadde fått en «vannskyter med to spruter». Man skjønner at man lever i e-postens tid når barna lurer på hvordan man fester på et frimerke som ikke er et klistremerke…

Kort til barnehagen

Og i år ble jeg ikke solbrent! Må skryte litt av solkremen, for jeg som i alle år har vært dårlig på å smøre meg siden jeg ikke blir brent, har jo innsett at også jeg blir gammel, og at kreft ikke er gøy, så jeg smurte meg som en gal i fjor. Likevel ble jeg solbrent! I år brukte jeg faktor 30 hele tiden, og selv om det var mindre direkte sol i år ble både brunere enn i fjor, og huden ble bare så myk! Fantastisk deilig solkrem, altså!

Ikke solbrent

Vi er kjempefornøyde med ferien også i år, og har lyst til å komme tilbake igjen 🙂 Sist møtte vi en av de ansatte som kunne norsk, og var spente på om han husket oss. Vi lo litt av det siden de ser mange tusen forskjellige folk i året, men flere av de ansatte i restauranten kjente oss igjen. Jeg tenkte med meg selv at de sikkert bare sa det for å være høflig, men da den ene badevakten kom bort og spurte om vi hadde vært der i fjor, så skjønte jeg at de faktisk husket oss. Er det ikke vanlig å komme tilbake til et feriested man er fornøyd med? Selv om man kanskje vil et nytt sted for hver gang synes i alle fall jeg det var deilig å vite hvor alt var og hva vi kunne forvente.

Team Drømmeland

Blue Village Family Life Aeneas Resort & Spa by Atlantica er varmt anbefalt, også i år!

Et gjensyn med Kypros

Vi klarte ikke vente så lenge med å dra til vårt paradis igjen, så vi stakk en lang uke til Nissi beach igjen. Gurimalla så deilig det var å komme seg på ferie, selv om vi antakeligvis valgte den dårligste uken å være borte fra Norge med det knallværet som har vært her 😉

Skal så klart fortelle litt om reisen vår, men det får bli en annen dag.

Gutten og havet

Lyon: Nerding og bittelitt pleasure

I forrige uke var jeg og Heidi i Lyon for den årlige europeiske akuttmedisinkongressen, EVECCS. Den første dagen var vi invitert til middag med styret, arrangørene og andre «unge» veterinærer og dyrepleiere. Det var jeg med på sist også, og var kjempehyggelig. Vi skulle spise på Restaurant de Fourvière som naturlig nok ligger på Fourvière, en av de store høydene i Lyon. Heidi som er en ivrig geocacher, dro meg opp dit til fots, for å finne noen cacher.

Opp denne trappen?!  Ikke noe problem...

Opp denne trappen?! Ikke noe problem…

La meg bare si at det var 30 grader og jeg er 20 uker på vei, og det var ikke en helt heldig kombinasjon for vanninnholder i kroppen min. Vi tok ikke den aller bratteste trappen heller, men likevel… Da vi kom til toppen og skulle være freshe og fine for en fancy middag med kollegaer hadde jeg fingre som var dobbelt så tykke som vanlig og var ganske så rød i toppen.

Slitne, men glade

Men gurimalla, så flott det var å komme opp! Basilica of Notre-Dame de Fourvière lå rett ved restauranten vi skulle til, og utsikten var fantastisk!

Basilica of Notre-Dame de Fourvière

Lyon

Middagen var god, selv om disse franskmennene ikke helt har skjønt dette med vegetarmat. I løpet av dagene jeg var der ble det forsøkt servert reker to ganger, gåselever én gang, og middagen dag tre ble to skiver asparges, to skiver gulrot og tre skiver reddik. Og da mener jeg løvtynne skiver. Mettet godt det… De neste dagene var det full rulle med forelesninger fra klokka 8 til 17, så vi var rimelig slitne. Men vi fikk gjort noe som ikke var jobbrelatert også, som sightseeing og litt shoppping.

Fourvière sett fra Saône.

Fourvière sett fra Saône.

Etter forrige graviditet ga jeg bort det meste av gravidklærne min, og nå har jeg egentlig ikke funnet noe som jeg synes er fint. Altså, jeg orker ikke kjøpe inn masse tøy som kun skal brukes 6 måneder av livet mitt, og som i tillegg koster mer enn de klærne jeg ville kjøpt til vanlig, så det har blitt til at jeg har kjøpt to bukser som er flittig brukt, og to t-skjorter. Utvalget av rimelige mammaklær er så dårlig, synes jeg, og ofte er det sånn at man ser ut som man har tredd en sekk over hodet… Men jeg har faktisk vært så heldig at jeg har funnet klær i vanlige butikker denne gang, med klær som går over magen, og skjørt som går under magen, at jeg har gått for de. Og da jeg har et håp om at jeg kanskje får brukt de etter babyen har kommet ut også 😉 Så jeg er superhappy med shoppingen, selv om det tok såpass på at jeg sovnet klokka ni og var umulig å vekke før jeg hadde sovet ut neste dag 😀

Rives de Saône

Ah, hadde jeg bare tenkt litt videre hadde jeg nok tatt noen dager ekstra i Lyon. Skulle virkelig ønske jeg kunne satt meg ned på en kafé og slappet av og sett på livet istedenfor å haste forbi for å rekke bussen… På den andre siden var det veldig godt å komme hjem igjen også 🙂

Kypros

Jepp, her kommer et langt innlegg om vår flukt til sommeren.

Vi har aldri vært på chartertur før, hverken med eller uten barn. Siden vi var en smule sent ute til å bestille tur ble det en del dyrere enn jeg hadde håpet, men det følte vi måtte unne oss litt fri og sol, så vi kjørte på. Valget falt på Kypros og hotellet Atlantica Aeneas Resort & Spa, som er et Blue Star hotell. Det vil si at det er et hotell med opplegg for hele familien, minst fire stjerner, Play Hotel (som er barnepass for barn mellom 4-12 år) på dagtid og én kveld i uka, Bamse som kommer på besøk, trening for de litt større, og et stort bassengområde 🙂

Flyturen fra Gardermoen til Larnaca tok ca. 4 timer og 20 min, men jeg tror det var kjedeligst for pappaen, som stadig så på klokka. Barna spilte på iPad, sov eller ble underholdt med oppgavehefter som jeg har kjøpt inn til anledningen.

Tidsfordriv på flyet: Lillebror klistrer biler.

Tidsfordriv på flyet: Lillebror klistrer biler.

Etter vi landet var det grei skuring fra flyplassen, for reiseoperatøren hadde ansatte på hvert hjørne (føltes det nesten som), så vi fikk god hjelp til å komme oss på riktig buss. Og etter en 40 minutters kjøretur var vi endelig framme. Og førsteinntrykket var absolutt ikke feil.

Kypros: Stille morgen

Kypros: Stille morgen

Hotellet var rent og ordentlig, vi ble ønsket velkommen med juice og hyggelige mennesker. Området var stort, men ikke sånn at vi følte at vi kunne gå oss bort, og det var basseng over alt. På ankomstdagen var det faktisk litt kaldt, det vil si at vi i perioder valgte å ta på oss t-skjorte da vi satt ved barnebassenget og barna badet. Men vi var glade for litt fritid og adskillig bedre temperatur enn hjemme i Norge 😉

På kvelden spaserte vi til Nissi Beach som lå 150-200 meter fra hotellet, og fant ut at hit måtte vi bare dra neste dag.

Kypros: Peneline på kveldstur

Så neste morgen etter frokost pakket vi med oss håndklær og baderinger, kjøpte noen bøtter og en parasol, og kom oss til stranda. Det var blitt betydelig varmere, og det var akkurat sånn vi hadde håpet det skulle bli. Nissi Beach er bare helt fantastisk… Det er langgrunt med klart, rent vann, minimalt med bølger og en flott sandstrand. Den er sertifisert med blått flagg, som betyr at det er bra vannkvalitet, det skal være vernet om det naturlige miljøet på stranda, være rent, og ha livreddere og førstehjelp tilgjengelig.

Kypros: Nissi Beach

Vi hadde valgt all inclusive siden et kjapt regnestykke tilsa at det ville lønne seg, og for å slippe å tenke på å måtte finne et sted der alle fikk noe de likte. Først tenkte vi at det kanskje var litt kjipt å alltid spise på samme sted, og binde oss såpass til hotellområdet, men med den prisen kunne vi også ta oss friheten til å spise middag ute uten å måtte betale noe mer enn hvis vi skulle betalt alt utenom. Vi har ikke angret et sekund på valget, for det var et så bredt utvalg av mat at alle fant noe de likte, og så var det så deilig å slippe å tenke på at barna måtte få en hel porsjon av én rett. Som de kanskje ikke orket likevel. Fordi «jeg er ikke suuulteeen…» Selv om de var sultne for fem minutter siden.

Så altså, alle måltidene var buffet, og frokosten bestod av brødmat, grov og fin, annen bakst som croissanter, donuts og sånn søt mat som jeg ikke liker, all verdens salat og tilbehør, egg i alle varianter, frokostblandinger og variert pålegg. Og hashbrowns, tomatbønner, stekte poteter, pannekaker, yoghurter og mer til. Ja, og masse bra utvalg av frukt. Noe for en hver smak, altså.

Kypros: Dessert

Lunch var brødmat, pizza, pasta, diverse kjøtt og fisk, suppe, friterte poteter og masse salater, frukt og kaker.

Middag var relativt likt som lunch, men hadde i tillegg et nytt tema hver kveld, som italiensk, asiatisk, middelhavs, meksikansk, kypriotisk og internasjonal. Det var alltid pommes frites, til lillebrors glede, og alltid pannekaker, til storesøsters fornøyelse. Hun spiste forresten pannekaker til nesten alle — ALLE — måltider. Er det ferie, så er det ferie…

For meg som er vegetarianer var jeg litt skeptisk, men jeg fant absolutt mat jeg kunne levd lenge på. Dette var en typisk lunsj for meg:

Kypros: Lunch

En lett blanding av salt og søtt, sunt og ikke så veldig sunt 😉 Dessuten hadde de alltid tre forskjellige typer pasta, mange ferdigsalater og nok ingredienser til å kunne lage seg akkurat den salaten man ønsket seg. Jeg savnet bare avokado, men jeg klarte å overleve likevel 😉 Det eneste jeg kunne tenke meg var å vite om osten var pasteurisert eller ikke, men det hadde jeg sikkert fått vite om jeg hadde spurt. Tenk, jeg har levd en uke uten ost. Bortsett fra parmesan, da. Så egentlig ikke. Føler jeg sporer litt av nå…

Oooost…. Hvor var jeg?

Jo, allerede andre dag hadde vi fått oss en dagsrutine som fungerte supert for oss. Vi sto opp en smule sent, spiste frokost, pakket sammen det vi trengte til stranden, solte, badet og koste oss der i rundt fire-fem timer før vi dro tilbake til hotellet for å spise lunsj. Dro direkte til bassenget og tilbrakte resten av dagen der, ca. tre-fire timer. Da klokken ble seks, begynte det å bli litt kjølig (for oss voksne, barna kunne sikkert badet minst en time til), så da dro vi på hotellet og gjorde oss klare til middagen som startet klokka 19. Jeg hadde med skrekk lurt på hvordan det skulle gå med barna som normalt bruker å være i seng til den tiden, men det gikk helt supert. De var så greie, selv om de var slitne, og var i seng en gang mellom åtte og ni. Og hvis man tenker på at vi var i en tidssone en time tidligere enn i Norge, så håpet vi det ville normalisere seg greit da vi kom hjem. Og det gjorde det.

Kypros: Koser oss på Nissi Beach

Da vi bestilte reisen hadde vi ikke det store vinduet av uker det passet å reise pga jobb og andre ting vi måtte være hjemme for (for ikke å snakke om at prisen steg mange, mange tusen etter hvert som det nærmet seg fellesferien), så da vi oppdaget at vi hadde valgt å være borte på 17. mai fikk jeg et lite støkk i meg. Man skal liksom være hjemme og gå i tog og sånt på grunnlovsdagen, og her valgte vi å dra til bikiniland? I et svakt øyeblikk vurderte jeg å ta med bunaden til storesøster, men hun hadde blitt kokt, så det var heldigvis bare en forbigående tanke. Men StarTour hadde opplegg for oss likevel, og selv om det ikke var helt det vi er vant til (svenskene hadde fått med seg at 17. mai er en big deal for oss nordmenn, bare ikke helt hva vi gjør på dagen, haha), så var det en grei markering. De hadde drinker og småsnacks til å «fika», ansiktsmaling slik at barna fikk norske flagg på kinnene, Bamse kom og gratulerte oss med dagen, og de spilte norsk musikk («Ja, vi elsker», Knutsen og Ludvigsen, Alexander Rybak og noe annet jeg faktisk aldri har hørt før). Guiden sa at hun hadde bedt om norsk musikk, så det var det hun hadde fått 😉

Kypros: 17. mai

Det var mange utfluktsmuligheter i området. Hver dag kom Nemobåten, som hadde vinduer i underetasjen slik at man kunne se under havet, forbi stranden, og hver dag sa vi: «Kanskje vi skulle dra med den båten?», men det var så deilig å rett og slett ikke ha noen planer, så vi lot barna bade og alle hadde det så avslappet og flott. Det største var da Black Pearl kom forbi. Ryktene sier at det var skikkelig sjørøveropplegg på båten, men den så virkelig stappfull ut, så vi bare koste oss med utsikten da den kom forbi. Lillebror utbrøt: «Se! Hiv og hoi-båten!!!»

Kypros: Black Pearl

Hotellrommet vårt var også flott. For oss som var fire stykker var det mulighet å få toroms med balkong eller direkte utgang til bassenget. Vi valgte det første siden vi var litt bekymret for sikkerheten siden de små ikke kan svømme enda, og den muligheten var også en del dyrere. Senere fant vi ut at det var mulighet for å få satt opp et gjerde om man ønsket det, så da hadde det ikke vært et problem likevel. Det var to bad (med dusj og boblebad), to TV-er, og air condition i begge rommene, og barna sov på sovesofa. Det ble vasket på rommet hver dag, og da vi kom tilbake etter stranda, satt alltid denne gjengen pent oppstilt og ønsket oss velkommen:

Kypros: En kjent gjeng på senga

Som sagt så har vi hatt en helt fantastisk ferie. Det var ikke store shoppingmuligheter i området vi bodde, kun turistsjapper, og det var også greit. En busstur på 40 minutter kunne tatt oss til byen, men vi valgte å heller kose oss i vannet istedenfor. Hadde vi vært der litt lengre ville nok jeg ønsket å tatt meg en shoppingtur alene, men det var jo ikke akkurat nødvendig å bruke mer penger heller 😉 Så vi har bare kost oss, badet, slikket sol og spist oss gode og mette.

Kypros: Mamma og godgutten

Bassengområdet på hoteller var forresten et syn. Det var små bekker med rennende vann og større basseng, og de gikk over hele hotellområdet. Dybden var alt fra 40 til 180 cm, og de hadde eget barnebasseng med solskjerming. Det var et eget barneområde med pirattema og sklier til barna, egen badevakt og fin dybde. Dessuten var det ellers på området flere barer der man enten kunne sitte på barstoler like over vannet, i vannet eller på bassengkanten.

På vei til middag med godgutten.

På vei til middag med godgutten.

Beach hair, don't care.

Beach hair, don’t care.

Barna var så vidt innom Play Hotel, men de ville heller bade, så da gjorde vi det. Det var barnedisco hver kveld og voksenunderholdning litt senere. Hver dag var det enten vannpolo, bordtennis, eller noe annet å finne på, og treningsopplegg for de som ønsket det.

Bamse stakk innom frokost og lunsj noen av dagene, og storesøster ga han alltid en ordentlig bamseklem, mens lillebror så vidt turte å gi han en high five. Jeg måtte derimot klemme han på befaling fra minstemann… Det var også Bamses aller første Pool Party mens vi var der, og det var stor stas. Men den siste dagen Bamse skulle dukke opp før vi skulle dra, tok lillebror mot til seg og ga han en kjapp klem. Og en high five. Og så viste han stolt fram t-skjorten sin som hadde Bamse på, og da gjorde Bamse en dans, og det var en stolt liten guttevenn som kunne fortelle det til pappaen som hadde slappet av med frokosten.

Kypros: Endelig bamsekos

Igjen vil jeg bare si at jeg er glad vi valgte all inclusive, for barna fikk seg Spider-Man- og Mickey Mouse-drinker eller milkshake mens vi koste oss ved bassenget, og is når solen stekte. Jeg benyttet den til å bøtte innpå med sprudlevann, mens Mannen slappet av med en øl eller drink innimellom.

Kypros: All inclusive

Om jeg vil anbefale hotellet? Absolutt! Vi planlegger allerede å dra tilbake ved første anledning 😀 Det er bare det at vi til neste år har et skolebarn, så da må vi få det til å passe med fridager på skolen og alt det der.

Kypros: Solbrilleline

For oss var det rett og slett perfekt. Sol og varme, sandstrand og basseng, avslapping, bading, og late dager. Nevnte jeg forresten at jeg ble solbrent? Det har skjedd én gang før. Så det kunne jeg vært foruten, men det var min feil siden jeg glemte å smøre meg ekstra mens vi var på stranden.

Så hva var negativt? Listen er ganske kort og patetisk, men here goes: 95% de bløtkokte eggene vi valgte var hardkokte siden de ikke ble avkjølt før de ble stående under varmelampe og etterkoke, lyden på barnediscoen på kvelden var absolutt noen hakk for høy, de var ikke veldig flinke til å fylle på med kaffe på hotellrommet hvis den ble drukket opp, men det var ikke noe problem hvis man spurte om å få mer, og at musikken på restauranten var til tider litt stressende. Ikke så ille altså.

Må forresten også legge til at kveldsunderholdningen var på utsiden av hotellet, så for oss som hadde rom med vindu mot bassengområdet hørte ikke en lyd fra kabareten og hva enn som skjedde der. Stort pluss i boka.

Så Atlantica Aeneas Resort & Spa, takk for nå, håper vi ses igjen snart!

Kypros: Siste hilsen fra Atlantica Aeneas Resort & Spa

Kypros: Siste hilsen fra Atlantica Aeneas Resort & Spa

Ha det, Kypros!

Ja, da var vi hjemme igjen, og gjett om vi har hatt en deilig ferie?! For å være ærlig var jeg usikker om hvor avslappende en ferie med småbarn med sterk vilje kunne bli, men det har virkelig gått over all forventning. Jeg tenkte å fortelle litt mer detaljert om hotellet hvis noen andre kunne tenke seg å dra dit en gang (vi har allerede planer om å dra dit så snart vi har mulighet), men det får bli en annen dag, for vi må lande litt her, og så får vi besøk fra Tyskland straks.

Men før jeg legger fra meg macen, her er noen glimt fra vår 17. mai-feiring i år. Jeg tenkte først at det var litt trist å være borte fra Norge på selveste grunnlovsdagen, men det var ikke så ille alikevel 🙂

Bamseklem

Drømmen om sol og varme

Jeg og mannen var på ferie på Santorini i 2008. Det var sol og deilig, og tross den sterke vinden var det kjempevarmt. Mesteparten av tiden ble tilbrakt på stranden der vi bare sløvet i solen, leste bøker og badet. En ordentlig ferie der vi faktisk var avslappet da vi kom hjem 🙂

Siden da har vi drømt om å reise til varmen og bade, men det har liksom aldri passet, og lommeboken har vært tom, så det har blitt utsatt lenge. Storesøster var jo reklamemodell for Apotek1 for noen år siden, og da vant vi et reisegavekort som det var på tide å bruke. Så nå har vi bestilt oss sydenferie til hele familien, og vi har nedtelling! Vi skal til Kypros og håper det blir så varmt at vi får både solet og badet kroppene. Uansett så blir det deilig å komme seg vekk en stund

Bilde lånt fra StarTour.no

Bilde lånt fra StarTour.no

Gleder oss!!

Budapest

…Og rett fra England til Ungarn bar det. Ikke akkurat knirkefritt, for jeg tror cortisolnivået mitt var relativt høyt da jeg mistet toget mitt i London og tok feil tog videre, som gjorde at jeg måtte ta et annet tog et stopp tilbake, og var redd jeg måtte betale dobbelt opp for å hele turen, og i tillegg ikke rekke flyet mitt. Jeg skulle nemlig ta det aller siste flyet som skulle til Budapest fra alle Londons flyplasser, og det viste seg ikke å være helt enkelt. Jeg hadde booket plass på lavprisselskapet WizzAir, og etter litt research fant jeg ut at folk mente det var hakket bedre en RyanAir. Så jeg tok sjansen. Det var relativt billig hvis man valgte å ha båndbagasje som passet under stolsetet (hvis den var så stor som en normal, liten trillekoffert ble det plutselig 320,- ekstra). Og hvis man sjekket inn på nett slapp man et gebyr på £30 (!!). Så jeg gjorde alt dette, og tenkte at jeg tross alt var kommet i tide på flyplassen. Hvor ille kunne neste etappe bli?

Joda, jeg skulle visst hatt med meg en billett med strekkode på (jeg hadde bare med bekreftelsen på bestilligen), og hvis ikke jeg ville betale de £30 måtte jeg sjekke inn via appen eller på nett, sa han i skranken. Så jeg lastet ned appen, men fikk beskjed om at «service not available» da jeg prøvde å sjekke inn. Så jeg snakket med han som hadde godkjent bagasjen min om hva det skulle bety, og han kunne fortelle at jeg ikke kunne sjekke inn via appen når de hadde startet innsjekk på flyplassen. Så bar det til internettkaféen på flyplassen for å skrive ut billetten via nettsiden. Så jeg måtte ta ut pund for å få mynter til Internett, men den første maskinen ville ikke ta i mot mynten. Det vil si, den ville ta i mot den, bare ikke så langt inn at jeg fikk bruke nettet, og ikke så langt ut at jeg kunne få den tilbake. Ok, neste maskin. Jeg la på ett pund, og skjermen slo seg på. Og jeg fikk opp en feilmelding på noe IP-adresse. Whatever, jeg gikk inn på WizzAir sine nettsiden, og den var nesten helt død. Ingen bilder, og alt var lastet inn nedover. Og jeg fikk ikke sjekket inn. Drit i dette! Flighten min sa at jeg måtte sjekke inn da jeg ankom flyplassen for sikkert 30 minutter siden, så jeg hoppet over til neste maskin. Inn med mynten, ingen feilmelding, men samme slappe nettsiden. Så da ga jeg opp. Jeg løp til skranken og sa at jeg måtte nok bare betale de £30 for jeg måtte på det flyet. Jeg hadde fått litt motstridende beskjeder av de ansatte, men nå dreit jeg i alt — bare få meg på det flyet! Damen bak disken trykket seg rundt før hun ser på meg og sier: «Jeg ser du har sjekket inn for lenge siden, så jeg skal gjøre et unntak for deg — jeg skal skrive ut en billett til deg.» Jeg takket og takket, og løp lykkelig til sikkerhetskontrollen da det slo meg at den første personen jeg snakket med også måtte ha sett at jeg hadde sjekket inn. WTF.

Jaja. Jeg kom meg inn i ventehallen, og skannet skjermen for min flight. «Du får en gate om 68 minutter.» TAKK SKARRU HA!

Og ikke nok med det, så var flyet mitt nesten en time forsinket, men jeg klager ikke, for jeg kom meg til Budapest, og hadde en super langhelg med kjæresten 😉

Vi drakk vin, var oppe til minst klokka elleve, sov til klokka åtte (!) og kunne dra på shopping uten å tenke på tiden og mat og slitne barn. Vi spiste på Michelin-restaurant og drakk tropiske drinker på tikibar, og vi fikk oppgradert garderoben, og jeg fikk de mest knallrosa joggeskoene til mitt nye og sprekere liv. Vi var ikke på noen som helst sightseeing, og jeg vet ikke om det kanskje var helt greit.

Frokost i Budapest

Og frokost uten barn er absolutt å anbefale, sånn en gang i blant 🙂

Cirencester

Da var jeg tilbake i denne verden! Etter intense uker med lesing har jeg endelig hatt eksamen (selv om jeg dessverre tror jeg må tilbake i september for andre forsøk), og hverdagen er her igjen.

Først vil jeg si tusen takk til alle som stemte på meg i kåringen av årets mammablogg — det var kjempekoselig! Sjekk listen her, kanskje du finner deg en ny favorittblogg. Jeg synes forresten det var spesielt gøy at Superpapsen vant årets pappablogg 🙂

Men altså, jeg har vært på tur og veldig fraværende i det siste, så her er første del av en liten recap:

Baa

Vi dro til Cirencester ([sairensesta] — vi hadde store problemer med å uttale det), en liten by i England, for å ta eksamen. Lite visste vi at i romersk tid var Cirencester den nest største byen i Britannia. De hadde et amfiteater og en kirke fra middelalderen, og hadde vi bare hatt litt mer tid skulle vi gjerne sett oss mer rundt. Cirencester har siden romertiden vært kjent for sine ullprodukter, og hadde naturligvis en statue av en sau i byen 🙂

The Golden Cross Inn

The pub

Vi bodde på The Golden Cross Inn som hadde en pub i underetasjen, og selve bygget var fra midten av 1700-tallet. Rommet var lite, men billig, og betjeningen var kjempehyggelig.

Hvis du ser nærmere i vinduet kan du kanskje se Franklin? Det var hunden til en av de som jobbet der, og han satt i sofaen og koste seg. Vi var ute en tur for å få oss frokost, og da vi kom tilbake satt han og ventet på mat (selv om han allerede hadde fått…) Han bar matskålen sin rundt, og da han ble sluppet ut, travet han over til naboen, som var en slakter, og stod i døråpningen og stirret. Eieren fortalte at han gjorde det hver eneste dag, og at han brukte å få litt også… Så han stod der og ventet, mens slakteren lo og ba han gå hjem igjen, før han ga etter og kom med et ryggstykke. Franklin kastet fra seg matskålen og løp hjem med fangsten. Vi ble bare stående og le av det hele, for sånt får man aldri sett i Norge!

Franklin

Eksamen tok vi på The Royal Agricultural University, som er det eldste landbruksuniversitetet i den engelsksspråklige verden. Veldig gøy med disse gamle bygningene, og hallen vi ventet i før eksamen minnet meg om noe fra Harry Potter 🙂

Common room

Som sagt haddde vi ikke så god tid i Cirencester, for etter eksamen var det videre til kjærleiksferie, men jeg elsker å gå i disse små butikkene med varer man ikke får kjøpt så mange andre steder.

Cirencester

Post-sommerferie-blues

Jeg skal innrømme det: Det var tungt å komme tilbake på jobb etter fire fantastiske, varme, sløve uker hjemme. På den andre siden ble første jobbuke litt kortet ned siden jeg og kollegaen min dro på siste Englandtur i forbindelse med kurset vi går. Denne gang var det mer praktisk rettet, så vi fikk prøve å legge inn thoraxdren, nesekateter for oksygen og tracheostomi. Supergøy, selv om vi ikke får gjøre det meste selv, er det greit å ha gjort det for å «ha det mer i fingrene» når det skal forberedes. Og ekstra gøy var det da vi fikk være med dette i praksis på jobb uken etter. Ja, vi er skikkelige nerder, men det er jo så gøy! 😀

På vei hjem fra kurs måtte vi innom Paddington i London, for å så dra videre til Gatwick (vi overnatter der og reiser hjem med første fly på morgenen), og kollegaen min som var ganske snurt fordi hun ikke fikk gått i Oxford Street sist hun var i London med venninne sine, fikk det plutselig for seg at vi kunne jo ta en shoppingtur før vi dro videre. Og hvorfor har vi ikke tenkt på det før, tenkte nå jeg… 😉 Vi sitter jo ellers bare på et hotell på flyplassen, så som sagt, så gjort. Så jeg løp rundt på Primark med trillekoffert og altfor mange klær (jeg var jo kledd for å sitte i et kaldt undervisningrom, ikke for å løpe rundt i Londonvarmen), med den viten at jeg allerede hadde ganske full koffert (vi reiste uten innsjekket bagasje og hadde vært på outleten dagen før) og var makset ut på væske som var lov til å ta med i flyet allerede. Ganske kjipt, men greit nok for lommeboka 😉

Fine London -- nå blir det en stund til vi ses igjen...

Fine London — nå blir det en stund til vi ses igjen…

Er det bare jeg som har post-sommerferie-blues?