Om meg

Hei og velkommen til mitt lille hjørne i det store Internettet!

Jeg heter Hanna og er født på 80-tallet. Heldigvis er jeg ikke så gammel at jeg har bilder av meg med BALL-genser og kreppet hår, men jeg har noen forferdelige bilder av meg i altfor store Adidasgensere og altfor mange fra da jeg var på speiderleir med magetaske. Men nok om det.

Domenet ble laget i en periode der pengene ikke rakk helt til, og jeg hadde mange ønskelister, og drømmer om hus og hage. Nå som vi ikke trenger å snu på krona lenger, og har fått oss nettopp hus og hage gjenspeiler det at vi lever drømmen. Mer eller mindre Det er alltid noe nytt å drømme om! Dessuten drømmer jeg mye sprøtt om natten. Har ikke møtt noen som har så detaljerte drømmer som meg og husker det.

Jeg er født i Korea, adoptert og oppvokst i Harstad, har bodd på Stokmarknes, i Trondheim, Kristiansand og Oslo under studietiden. Etter å ha prøvd meg på fotografi, IT, og bioteknologi, landet jeg på det jeg hele livet har ønsket å gjøre: Nemlig å jobbe med dyr. Jeg er dyrepleier og elsker det.

I 2007 møtte jeg mannen i mitt liv. Sommeren var varm, og jeg falt pladask. Som verdens største klisjé ble vi kjent fordi vi begge hadde hunder. Første gang jeg så han sa jeg: “Det er mannen jeg skal gifte meg med!” Og sånn ble det. I 2009 giftet vi oss i Lisboa. Der var det også varmt, men vi skalv på hendene da vi skulle sette på ringene.

Vi hadde egentlig planlagt å gifte oss på en strand på Bali, men så meldte Emeline klart i fra om at hun var i magen, så jeg hadde valget mellom å gifte meg med stor mage fordi jeg var gravid, eller fordi jeg nettopp hadde vært gravid, så da valgte jeg det første. På slutten av året kom lillemor til verden. Det var en superkald vinter, og snøen knirket da man gikk. Fødselen var dramatisk, men endte heldigvis bra. Akkurat to år og ti dager etter kom Leon til verden. Han var en overraskelse som hadde hintet i tre måneder om at fantes før vi skjønte det. Den fødselen var over på fire timer, men Mannen syntes likevel det ikke var noe spesielt hyggelig å være med på.

Med lillebror på vei flyttet den lille store familien vår fra Storbyen til Landet, da en sentrumsnær leilighet raskt ble litt for liten for oss. Selv om det satt langt inne å flytte fra all verdens fasiliteter har vi ikke angret ett sekund på at vi byttet ut fem nære kinoer, tre matbutikker rundt hjørnet, trikk hvert femte minutt og kebabsjapper like ved, mot bussen som kommer når den finner det for godt, matbutikken i kjøreavstand og en kino 30 minutter unna, for vi har vårt eget lille hus med hage og veranda. Hva er vel bedre enn det?

Hundene er gale. Pippi er en brun labrador som egentlig er en gammel dame nå, men oppfører seg som en valp — og tror hun er liten som en også. Aurora er blandingshunden som er sjefete som en schäfer, matglad som en labrador, tror hun kan klatre i fjellet som en lundehund, og er svirrete som en setter. De er bestevenninner.

Jeg er vegetarianer (fordi jeg synes det er utrolig ekkelt å spise dyr), lav og ganske barnslig, og jeg liker filmer med lykkelig slutt, filmer om superhelter og gode thrillere, sommer, nips, regn som høljer ned, rosa, retro 70-tallsmønster, dyr, bøker, Hello Kitty og leppepomade. Og varm sjokolade. Og kake. Hm, og salt godteri. Og at ting er miljøvennlig og praktisk.