Lillesøster 8 måneder

Kjære Bella mi!

Denne måneden har bare rast avgårde! Du har lært deg å krabbe, sette deg opp, reise deg og gå med gåvogn. Du babler, klapper og vinker, og er strålende blid! Alt dette tror jeg slår inn på søvnen din, for du sover mer på dagtid og mye (MYE) mindre på natten. I det siste har du sovet i din egen seng til du våkner for litt nattpupp, men du har også våknet i 4-5-tiden og er lys våken. Da er det bare å stå opp for en time eller to, og så sover du inn tiden du skulle ha sovet på natten. Alt dette tærer litt på mammaen din, som er den som må stå opp med deg, men jeg prøver å nye hvert sekund med deg, siden det nå bare er en uke igjen av permisjonen min. Vi skal heldigvis være litt sammen igjen etter pappapermen er over, og før du begynner i barnehagen, men jeg kan hverken skjønne at du har blitt så stor eller at tiden har gått så fort.

Kan jeg si at jeg er glad for at det fremdeles ikke er tenner på vei? Vi kjenner ikke noen på prøver å komme seg ut, men jeg er ganske glad for hver dag jeg får amme deg uten tenner 😉

Du elsker å leke «Borte, titt tei», vise hvor stor du er, og å fly! Ellers synes du det er fryktelig morsomt å bli litt skremt, eller at vi promper på magen din. Du følger så nøye med når storesøsknene dine gjør noe, og har så veldig lyst til å leke sammen med de, og blir veldig skuffa når du ikke får smake på LEGOen…

Mange vi møter kommenterer hvor lik du er søstera di, og dere er ganske så like, men i oppførsel er du skremmende lik broren din! Du kjører på, er ikke redd for hva som kan skje, eller at du nettopp slo deg da du prøvde å få hendene ned på gulvet fra Tripp Trapp-stolen — nei, du må prøve igjen med én gang! Uredd og gira!

Bella 8 mnd

Elsker deg, lille snuskerusk!

Forkjøla

I hele forrige uke hanglet Mannen fra noe som lignet Man Flu, men det gikk plutselig helt over til helgen (kjekt siden vi hadde planer om å rydde loftet). Men på mandag våknet jeg med innsnørpet hals, og i dag er jeg så tett at jeg ikke kjenner noen som helst smak annen enn salt eller søtt. Så håper jeg at minstemor har nok antistoffer til å sloss mot mine bakterier, for det er ikke behagelig å gå rundt å være så tett som jeg er.

Heldigvis sendte jeg en bestilling tidligere i uka på varer fra Forever, så nå tripper jeg etter å prøve de essensielle oljene som er relativt nye i sortementet. Peppermynte skal være supert å inhalere ved tette neser, så det første jeg skal gjøre når jeg har fått pakken er å fyre opp et vannbad med litt olje i, og kose meg under et håndkle 🙂

Forever Essential Oils Tripak

Vi var på helsestasjonen i går, og lillemor har vokst nesten etter normalen. Vi har fått en oppfølgingstime om to uker for å se hvordan det går, og jeg krysser fingre for at jeg kan fullamme til hun er 6 måneder 🙂

Ikke akkurat en A4-baby

I jula sov lillesøster to hviler i løpet av dagen, men plutselig ville hun ikke det mer. Jeg fikk henne til å sove maks en halvtime på dagtid, noe som resulterte i at hun ble supertrøtt klokka fire, og tok kvelden. Hun har heller ikke vært noe særlig ivrig på å spise på dagtid, men våkner flere ganger på kvelden og natten for å spise. Vektkurven hennes har vært litt dalende også, naturlig nok, så jeg er spent på vekten hennes i dag når vi skal på helsestasjonen igjen.

Siden det har vært så innmari kaldt har jeg ikke turt å ta henne med ut, men nå de siste ukene har vi trillet masse turer, og hun som før nektet å sove i vogna, sover som en stein! Nesten i alle fall. Men når vi triller kan hun gjerne sove i tre timer, også etter turen er over. Og jeg er kjempeglad for at hun får til å sove ute i vogna, for ikke bare er det sunt med frisk luft og søvn, men jeg får også gjort litt her hjemme 🙂 Hun tar likevel kvelden i fem-tiden, så det er lite sosial omgang med pappaen i huset, stakkars.

Jeg lurer på om jeg ikke må begynne å gi henne litt grøt allerede siden hun spiser så lite… Tenkte å vente litt for å høre hva helsesøster mener, og se hva Lillebella veier i dag.

Ellers går dagene både fort og sakte. I helgen tok vi et krafttak og ryddet på loftet. Det har sett ut som om noe har eksplodert der oppe i mange måneder der nå, for vi har ikke orket å rydde mens jeg var gravid (det er ikke så høyt under taket og ganske så upraktisk for en med stor mage å krabbe rundt der), og etter vi fikk Bella har ting bare gått i ett. Men altså, i helgen fikk vi ryddet, og kastet masse gamle ting! Vi har også lagt ut mange ting på FINN og blitt kvitt noe allerede. Neste helg skal vi gå gjennom alle barneklærne (igjen!), for det er en del ting vi savner fra forrige runde. Dessuten trenger vi å sortere alle klærne som de andre to har vokst ut av, og så har lillesøster vokst så mye at vi må ha flere størrelser tilgjengelig. Både gleder og gruer meg 😉

Sovebaby

Ammetrøbbel

Jeg var overrasket over hvor raskt lillesøster klarte å koble seg på puppen bare minutter etter fødselen, og i tre dager hadde vi ingen problemer med ammingen. Ja, utenom at melken ikke kom i strie strømmer, men det er jo ikke akkurat unormalt. Vi hadde gitt litt erstatning på kopp sånn at hun ikke skulle bli så altfor sulten, men på kvelden tredje dag sluttet hun plutselig å ta puppen riktig. Vi mistenkte at det var koppmatingen som hadde ødelagt for ammingen, for hun prøvde å ta puppen på samme måte som hun drakk erstatningen. Jeg klarte bare å legge henne til én gang i løpet av neste dag, og ble superfrustrert og lei meg, og hun ble frustrert og var sulten — noe som var en ond sirkel.

Jeg prøvde forskjellige ammestillinger, forskjellige måter å legge henne til, prøvde å holde puppen annerledes — prøvde alt, men det hjalp ikke noe.

Var dette min hverdag?

Var dette min hverdag?

Neste dag ringte jeg helsestasjonen, for selv om jeg har ammet to barn tidligere uten problemer tenkte jeg at jeg trengte all den hjelpen jeg kunne få. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å hverken måtte pumpe meg flere ganger om dagen i mange måneder, eller gi erstatning på heltid — hvis jeg kunne unngå det. Og det mest frustrerende var at hun hadde klart å koble seg på tidligere uten problemer. Det positive var at hun hadde klart å koble seg på dobbelt så mange ganger den dagen enn forrige (hele to ganger!), så kanskje vi var på vei til å snu?

Dagen etter, på helsestasjonen, koblet hun seg så klart på helt fint, og helsesøster var veldig positiv til at vi kunne snu dette. Jeg fikk ny giv, og klarte å amme flere ganger enn jeg mislyktes. Dessuten pumpet jeg meg hver tredje time for å opprettholde melkeproduksjonen, og for ha noe ekstra om babyen skulle trenge noe påfyll.

Lillesøster

Jeg følte at jeg endelig kunne senke skuldrene litt, og det var så deilig! I dag har jeg ikke hatt noen problemer med ammingen i det hele tatt (bank i bordet), så i morgen skal jeg driste meg på kurs med minstemor. Man kan altså lære babyer gamle triks, heldigvis.

Barseltårer

Jeg hadde ikke hatt disse bareltårene denne gangen. Jeg husker første gang hvor overraskende de kom på meg, hvor plutselige og overveldende de var. Andre gang visste jeg at du kom til å komme og at det bare var barseltårer. Denne gang har jeg ventet på de, og de hadde ikke kommet. Jeg har siden fødselen vært i en slags transe — jeg har ennå egentlig ikke helt skjønt at hun er her. At jeg er trebarnsmor. At jeg har født allerede. Det har alt vært så uvirkelig.

Men så kom de i går — nesten like overraskende som første gang, mens jeg stod og så på minstejenta mi som sov.

Lillesøsters hånd

Lillesøsters føtter

De små hendene, det lille fjeset, de krøllete små tærne… Det var bare nok til at jeg stod og hulket i stua. De andre var heldigvis ute en tur med pappaen sin, ellers hadde de nok blitt litt skremt. Jeg storgrinte og var redd for å vekke henne, og Aurora lurte på hva i all verden som skjedde.

Jeg gråt enda mer på kvelden, etter barna hadde lagt seg. Vi har nemlig fått ammingen til helt fint fra starten av, men plutselig vil hun ikke ta brystet riktig. Og da tok disse hormonene over og sa at jeg var en dårlig mor som ikke klarte å gi barnet mitt mat, og jeg ble så lei meg og frustrert over at hun også ble lei seg og frustrert. Men i dag er en ny dag, så vi prøver igjen.

Ammeslutt

Med Lillemor var det så lett å slutte å amme. Jeg hadde tenkt på forhånd at jeg ønsket å slutte da hun var rundt 15 måneder, men siden det var første gang var det bare et mål jeg hadde satt ute i horisonten fordi jeg følte at jeg måtte ha en plan. Noen dager før «fristen» følte jeg bare at det var naturlig for oss begge å slutte, så da hun spurte om pupp på morgenen (slik hun pleide), sa jeg bare «nei», og saken var ute av verden. Vi var begge klare og det føltes riktig.

Med Knerten har det vært mye verre. En stund trodde jeg at ammingen kom til å ta slutt før han fylte ett, men så ble han syk og pupp var det eneste som roet han, og det eneste han fikk i seg av næring. Etter det gikk det litt opp og ned i en periode, før det bare trappet opp til flere ganger om dagen. Jeg skjønte det ikke kom til å gå like smertefritt med lillebror som med storesøster, men ønsket ikke å amme han veldig mye lengre enn storesøster heller.

Helgen før påske skulle jeg møte en jentegjeng, og det skulle lages drinker med sitrus. Jeg som eplekjekt tenkte å slutte da kjente med meg selv at det ikke kom til å skje, så jeg utsatte det to uker. Da jeg dro til Birmingham skulle han jo være uten meg i fem dager, og da passet det jo bra å slutte siden jeg antakeligvis kom til å miste melken likevel.

Vel hjemme var lillebror kjempeskuffet for å ikke få morgenpuppen sin, og jeg var egentlig kjempelei meg for å ikke kunne gi den til han heller. Men vi koste masse, og han fikk drikke kumelk (ouch!), og da var ikke livet så ille likevel.

Nå først, fire uker etter siste gang, kjenner jeg at jeg ikke lenger savner den følelsen av å amme. Jeg måtte virkelig jobbe med meg selv for å ikke gi etter, men jeg hjalp jo at jeg faktisk ikke kunne siden sitrus var blitt en del av kosten min igjen. Selv tenker jeg at det var så mye verre å slutte denne gangen siden det mest sannsynlig er den siste. Og nok en påminnelse om at den lille babyen min ikke er en baby lenger 😉

Heldigvis har han matvett, tross alt.

Uten mat og drikke duger helten ikke!

Uten mat og drikke duger helten ikke!

Knerten 15 måneder

Kjære lille Knerten min!

Du er en skikkelig godgutt! Du tuller og ler med oss, og gjør grimaser før du smiler stort. Dramatisk er du også, men du har skjønt nå at det ikke er alt som gjør kjempevondt selv om du faller, og kos får du jo uansett 😉

Det har jo vært litt frem og tilbake med vekten din, og i dag var vi på 15-månederskontroll på helsestasjonen. Du har nå klart å klatre deg opp på den nederste kurven og veier 8580 gram og er 77 cm lang. Vi skal til legen for å høre om eventuelle videre utredninger i slutten av måneden, men jeg er egentlig ikke så bekymret lenger. Du fikk vaksine i dag også, og så i den tynne, lille armen din. Du hylte som bare det, en sånn fornærmet gråt, men det gikk heldigvis fort over da du fikk litt kos, og vi så på den rare leken som skal se ut som en gammeldags TV.

Vi har akkurat sluttet med amming. Jeg synes det er så sårt når du spør om litt, og så sier jeg nei. Du blir så skuffet, men jeg synes det er på tide å slutte nå. Dessuten har jeg begynt å spise sitrus og jordbær nå, så det er ingen vei tilbake heller. Du bruker å syns det er ok hvis du får litt vann å drikke istedenfor, så da roer mammahjertet seg 🙂

Godt med melk

Godt med melk

Du som ikke har brydd deg så mye om TV før har plutselig fått deg en yndlingsserie. Ingen vet hvordan det gikk til, eller hva det er du synes er så fint, men Frode Klodehode er visst hypnotiserende, og du blir sittende og se på med halvåpen munn. Utrolig søtt å se deg sitte såpass lenge stille, når vi er vant til å måtte plukke deg ned fra spisebordet, vinduskarmen og ut av kjøkkenskapet på samme tiden som en episode varer.

Språket går ikke så veldig mye framover, men du klarer å si i fra at du vil ha mat og drikke, og se på Frode Klodehode, eller andre ting du har lyst på, og det er vel det viktigste for nå 🙂 Du vinker ha det og skjønner at pappa kommer gående når bussen har kjørt, og du gir gjerne hundene noe å spise. Når du er ferdig med det, så klart. Dessuten skjønner du veldig mye, og for noen uker siden ba jeg deg om å kaste en bleie i søpla. En stund senere kom pappaen din og spurte om du hadde fått beskjed om å kaste noe i søpla, for du holdt på å romsterte der inne. Og jammen meg hadde du kastet bleien i riktig søppel (og funnet noe annet å leke med i samme slengen…). Når du for eksempel har fått en kopp å drikke av, må den settes på benken eller bordet når du er ferdig, og du jobber iherdig med å få det til.

Lunch på trappa.

Lunch på trappa.

Lille Knerten min! Det er så godt å holde den varme, myke, lille hånden din, om det er for å leie deg til rommet for å ta på pysjen, eller på kjøpesenter for at du ikke skal gå deg bort. Det er så deilig å få en varm og inderlig klem av deg, å få et skøyersmil eller en high five. Jeg er så kjempeglad i deg, lille Knert!

Masse kos og nusser fra mamma.

Amming

Hei, jeg heter Hanna og jeg ammer. Ja, fremdeles.

Av en eller annen grunn har de fleste som jeg kjenner som har små barn sluttet å amme relativt tidlig, eller har aldri ammet barnet sitt. Jeg skal ikke komme her og si at det er galt altså, og de har sine grunner for beslutningen å ikke amme, men jeg føler meg veldig alene som ammende, og synes det er rart.

Da jeg gikk gravid var planen min å fullamme til Emmy var seks måneder, og i hvert fall amme til hun var ett år. Etter det fikk vi bare ta det som det kom. Hittil har vi gjort akkurat det, og jeg føler også at når jeg slutter så må det være fordi jeg eller Lillemor ikke ønsker det mer.

Problemet mitt nå er at jeg føler at jeg må forsvare det at jeg ammer nå etter ett år. Det jeg sier til folk er at jeg synes det er fint at hun får morsmelk nå når hun begynner i barnehagen, og folk nikker og sier at det høres fornuftig ut. Jeg har også ammepermisjon fra jobb, noe som er et helt fantastisk tilbud siden Emmy slipper å være så lenge i barnehagen nå i begynnelsen, og hun trenger den nærheten også som amming gir, spesielt da hun var så lei seg. At amming også gir helsefordeler er bare en bonus.

Men det var da ei på jobb spurte om jeg fortsatt ammet, og jeg gikk i en semi forsvarsposisjon med et: «Jaaa…» og forberedte en lang tale om hvorfor jeg ikke har sluttet ennå, da hun svarte: «Nei, så fint da!» og jeg tenker bare, «Oi!» For jeg har blitt så vant til at alle er så undrende til at jeg fremdeles ammer, og at jeg føler at jeg må forsvare det, at jeg ikke i mine villeste fantasier hadde forestilt meg at noen skulle ha den reaksjonen. Det var virkelig deilig å ikke føle at den jeg snakket med egentlig tenkte at «Herregud, det burde du sluttet med for lenge siden!», men at hun faktisk var veldig positiv til det.

Det har liksom blitt sånn at jeg ikke har lyst til å fortelle at jeg fremdeles ammer, men det er kanskje jeg som tror at folk synes det er dumt? Fra å bli et tema som vi snakket om hele tiden som nybakte foreldre har det blitt noe jeg ikke ønsker å snakke om…

Nå skal det sies at jeg ikke har planer om å amme så veldig mye lenger, men vi tar det som det kommer. Jeg kommer ikke til å bli som hun som ammer sitt åtte år gamle barn, men jeg fremdeles synes at det er veldig koselig å amme.

Jeg kjenner at det går mot slutten nå, men jeg har bare positive ting å si om amming. Ja, bortsett fra at jeg nå skjønner dette med hengepupper, hehe.

A few preggie and nursing tips

Just thought I’d share some tips and thoughts that I got when I was pregnant and found very helpful.

  • Crying is normal. Yes, if you’ve read books about pregnancies or baby books, you’ve probably heard about it, but for me it was good to hear it from somebody else than a book. A few days after you’ve given birth the hormones and rush of feelings can make you feel blue. I had a few moments a couple of days after I had given birth where I cried like there was no tomorow. I cried because I wanted to go home, I cried because I was tired, I cried because I didn’t have milk to my little girl, and YES, I’VE WATCHED THE NURSING CHANNEL!! (Yup, the hospital had their own nursing channel on TV), I cried because the midwives told me how to breast-feed, but it didn’t help cause HELLO, I HAVE NO MILK! And that made me so goddamn frustrated. And it was the reason why I couldn’t go home. Which made me even more frustrated.
  • Bring toilet paper to the hospital — if you’re sensitive. The toilet paper they provided at the hospital felt like sandpaper. And that’s not good. And even worse when you’ve pushed a baby through your vagina. And even worse-worse when you’ve had an episiotomy. I got this advice, but forgot to bring my precious two-layer toilet paper, but trust me, I remembered it while staying at the hospital.
  • Make your own nursing top. Use a singlet under your regular top. Lift your regular top up and the tank top down, and then you don’t have to show your belly or flash your boob in public. This was a Christmas gift from my best friend — tank tops and the tip. Couldn’t be better.
  • Get Spedbarnsboken (for Norwegians). Order it or get it at the hospital. It has tons of useful information and is something to read while you’re at that goddamn hospital with no milk and didn’t feel like watching that nursing channel for the tenth time. And no, watching others do it doesn’t make your milk magically appear.
  • Don’t freak out if your milk doesn’t flow. Yes, I know, but it only makes it worse. Or so I was told.
  • Get your partner to count you through your contractions. It helped me tons! A contraction usually last for a minute and when Husband told me «15 seconds», «30 seconds» and «45 seconds» had passed, I knew that time didn’t stand still and was soon over. I must tell you that the first 15 seconds felt like ages and each time I was wondering if he was paying attention or if he had forgotten to count…
  • Get a good nursing bra. No, scratch that. Get at least two good nursing bras. At least two. I really recommend Bravado!‘s Body Silk Seamless Nursing Bra. I didn’t want to get a new bra until late in my pregnancy because I didn’t want to have to buy hundreds of bras each time my boobs grew, which was stupid if I had only known about the BSSNB. I think I was about 7-8 months pregnant when I got my first BSSNB. I had already gone up two-three cup sizes and would probably move up even more after the milk came, so I got one a little too big. (You can get sizing help at their site.) I remember when I tried it on I laughed because I was thinking how ridiculously huge my boobs would be if this bra would fit. But by the time I had thrown it in the washer it fit like a glove. The fabric is wonderful, and nobody tells you this — at least nobody told me: You boobs are not the same size throughout the day(!), and this bra fits no matter! Did this sound like an ad? Maybe. But it’s THAT good. I swear. And I take my bras very seriously.

So there.

What I know about Emmy

It’s strange how time flies when you have a baby. I can’t believe Emmy is 2 weeks tomorrow! I’m in a daze, and the hours just fly by. I actually use this app on my iPhone called Total Baby to keep track of when I last breast-fed. Crazy.

Anyway, 13 days to get to know Emmy, and this is what I’ve learned:

  1. She likes to hold on to her ear.
  2. She has really smelly poop. I mean, I was told baby poop was more or less odourless, but that’s a lie. A LIE!
  3. She doesn’t like to take baths. So far. She’ll learn to love it 😉
  4. She doesn’t mind the dogs’ wet noses. So far.
  5. She gets angry if her mommy is taking her time when she wants the boob.
  6. She doesn’t like to get weight. All I can say is she’s a girl, what did you expect?
  7. She’s breaking my heart when she’s crying.
  8. She makes the most adorable sounds.
  9. She also makes the most hilarious grimaces.
  10. She is strong.
  11. When she lies on her side she likes to rest her head on her fist. her tiny, tiny fist. Tiiiny.
  12. She likes to sleep with her arms up by her head.
  13. She hiccups when she’s on daddy’s lap. We have no idea of why.
Husband with Emmy, 9 days old.

Pappa og Em