Utviklingstrinn

Jeg lærer enda masse som mamma, selv etter å ha fått tre barn. Jeg husker da storesøster skulle komme. Jeg leste bøker og artikler på nett om både det ene og det andre, og følte meg like vel ikke klar når hun først ble født. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle gjøre ting, om jeg gjorde det riktig, og… alt. Bare det å bade en baby er jo litt av en ferdighet, og det er ikke noe man skjenker en tanke før man plutselig står der med badebaljen full av vann.

Da lillebror kom til verden hadde vi mer eller mindre nettopp hatt en baby, så det ble en del mindre lesing da. Likevel kom vi ofte opp i situasjoner der vi måtte trekke på smilebåndene fordi vi plutselig kom på at det var jo sååånn det var, ja… Og vi sukket begge to da vi møtte kveldene med bare gråt og sutring der ingenting hjelper, for det hadde vi jo vært gjennom før. Det føltes greier andre gang, i det minste, for vi visste det kom til å gå over.

Så da lillesøster meldte sin ankomst følte vi at selv om det var noen år siden sist vi hadde holdt en baby, så visste vi hva vi gikk til. Trodde vi. For jammen har jeg ikke lært noe nå også. Og denne gangen var det helt banebrytende! For aldri før hadde jeg hørt om utviklingstrinn! Tenk, jeg hadde gått gjennom to perioder med baby og aldri visst at det er stadier som babyen går gjennom som gjør at solstrålen plutselig, fra en dag til en annen, blir kjempegrinete og bare vil bli båret rundt, og så kan det plutselig bare gå over etter noen dager. Det gjør jo dagene SÅ mye lettere når man er forberedt på at det kommer til å skje og hvorfor. Det kan hende at det er derfor jeg føler det har vært så mye lettere denne gangen enn noen av de andre? Og så er det liksom en trøst i det å vite at det er en grunn til at hun sutrer og er urolig, selv når det føles som hun er helt utrøstelig.

Så min viktigste ressurs denne babyperioden er dette lille skjemaet. Når minstemor er litt ulik sitt blide selv, tar jeg den fram, og hver gang stemmer det med at hun er i en stormfull periode.

utviklingstrinn

Bilde fra babyverden.no

Jeg er seriøst enda veldig forundret over at jeg ikke visste om dette før baby nummer tre!

Lille vennen min

Storesøster har funnet fram dukken sin, den som var like stor som Bella da hun ble født, og kler på henne en badedrakt, for de skal på ferie. Etter å ha lekt litt, legger hun fra seg dukken under babygymmen, der Bella også ligger og leker. Jeg kommer bort, og Bella snur seg til dukken. Hun kikker henne inn i øynene og smiler. Så tar hun hånden hennes og klemmer den. Jeg ser på de to. Så slår det meg at den lille babyen min har vokst. MASSE! Hun er jo kjempelang i forhold til dukken, jo! Så jeg tar henne opp, og klemmer henne inntil meg. Lenge. Hun er så varm og myk, og jeg kjenner at tårene presser på, sånn som det så ofte gjør når jeg klemmer henne.

Det er litt rart med det, men jeg har jo til hvert barn trodd at det skulle være det siste som kom til familien, men nå som det definitivt er det, prøver jeg å nyte babytiden så lenge den varer.

Smilebaby

Kan man spå kjønnet på babyen?

Jeg opplever ofte at folk sier at: «Det MÅ bare være en jente fordi magen din sitter så høyt» eller noe lignende, men kan man virkelig spå sånt? Jeg hørte en gang om en litt tvilsom gynekolog som brukte å spå kjønn. Han kunne si at han trodde det ble en gutt, og skrev i journalen at det ble jente, så hvis han tok feil (50 % sjanse for det, gitt) og ble konfrontert med det, så kunne han bare slå opp i journalen og si at «Se, jeg sa jo til deg at det ble jente!» Ammetåke og gravidetåke kunne man visst lett leke litt med 😉

Så nå skal jeg gå gjennom myter og måter for å se hva de sier om lillegullet i magen sitt kjønn:

"Hjeeelp! Magen angriper meg!" Mye junk in the front trunk, men kan det forutsi kjønnet?

«Hjeeelp! Magen angriper meg!» Mye junk in the front trunk, men kan det forutsi kjønnet?

  • Kinesisk kjønnsdiagram: Skal visst beregne kjønn etter hvor gammel mor er ved unnfangelse, og det ble gutt.
  • Hvis man blir gravid i en periode med mye sex, er det større sjanse for å få gutt. Jeg ble gravid under eksamensperioden min, så jeg var vel bare så vidt hjemme, for å si det sånn… Så jente.
  • Hvis man blir gravid i en periode man er veldig stresset, kan det være større sjanse for gutt. Igjen, eksamenslesing. Så gutt.
  • Hvis man bærer den ekstra vekten foran på magen blir det gutt, på siden, jente. Gutt.
  • Hårene på leggene vokser med når man er gravid med gutter enn jenter. Jente her altså.
  • Jenter blir båret høyt, mens gutter blir båret lavere. Jente.
  • En litt merkelig (merkeligere enn andre, vel å merke) myte er at om man sover i sengen med puten mot sør, blir det jente, og mot nord, gutt. Jeg har sovet samme måte i mange år nå, og det er mot sør, så jente.
  • Hvis føttene dine er kaldere enn de pleier å være når du ikke er gravid indikerer det at det blir gutt. Jente her.
  • Hvis du har en gravidglød, finere hud eller ser bedre ut som gravid enn ikke, så er det tegn på gutt. Hva kan jeg si: Jente.
  • Hvis pappaen er pseudogravid og legger på seg sammen med deg, så betyr det at du skal ha gutt. Fnis. Gutt.
  • Brystpartiet vokser dramatisk i løpet av graviditeten, og da blir det jente. Not so much, selv om mannen gir inntrykk at at det skjer ting… Så gutt.
  • Heng en nål i en tråd over magen. Hvis den svinger fram og tilbake er det jente, hvis den svinger i sirkel blir det gutt. Jente.
  • En variasjon av den over, men med giftering. Og så klart med motsatt betydning: Hvis den svinger i sirkel er det jente, og fram og tilbake blir det gutt. Gutt. Merkelig det der, altså.
  • Møtt på morgenkvalmen? Eller heldagskvalmen, som jeg liker å kalle den… Hvis ja, så er det jente, hvis ikke så gutt. Vel, både ja og nei. Ikke så ille som første gang, og verre enn andre gang. Men kvalm var jeg, så jente.
  • Hvis man har lyst på salt og sur mat er det gutt, hvis man har lyst på søt mat er det jente. Litt sånn begge deler egentlig. Første tre månedene levde jeg på salt lakris. Så gikk det over til sjokolade, og en liten stund kunne jeg heller spist dessert enn middag, men så gikk det over til surt. Så jeg får vel gå for gutt.
  • Hvis man ikke vil spise skalken på brødet er det jente, hvis man helst bare vil spise skalk er det gutt. Jente.
  • Hvis babyens hjerteslag er 140 slag i minuttet eller mindre er det gutt, hvis det er over er det jente. Her har jeg fått målinger på 138 tidligere, 140, og opp til 144 nå sist, så det var en gutt som nå har blitt en jente? 😉
  • Hvis babyens mormor ikke har grått hår (selv hvis det er farget), vil det bli en jente. Her kan man altså overtale mormor til å farge håret, for da blir det jente. Hahahaha. Men altså, jente. (Tør vel ikke si noe annet, eller? 😀 )
  • Hvis summen av mors alder ved unnfangelse og nummeret på måneden unnfangelsen fant sted er et partall, er det gutt, oddetall = jente. Gutt.
  • Har man mer hodepine enn vanlig er det gutt, hvis ikke, jente. (Forsmak på livet utenfor magen, huh?) Jente.

Ikke helt entydig, altså, men 60 % sjanse for at det er jente. Hva tror dere da? Er det noen ting som virkelig kan forutsi kjønnet?

Livets mirakel

Tenk at to små celler ble til deg!

Til den glade lille gutten som alltid har et smil på lur. Som lar latteren boble slik at de andre barna må komme for å se hva som er så morsomt. Som noen ganger blir så sinna at ingenting og ingen får lov til å snakke til han. Men som ikke så lenge etterpå er like blid igjen.

Eller til den sjenerte jenta som presser sine grenser, som setter seg mål og gir seg ikke før hun kan krysse de ut. Som lager gaver til venninnene sine og tegner til alle hun er glad i. Som er så ærlig i vonde situasjoner at jeg får tårer i øynene.

Tenk at en del mamma og en del pappa ble til akkurat deg!

Og nå snakker vi om den lille i magen. Om hvilken farge øynene kommer til å være, og fargen på håret — om det kommer til å være noe hår på hodet i det hele tatt?, om hvor store føttene er («Er de mindre enn mine?»). Og vi gleder oss.

For tenk at du inni magen også er et lite mirakel, allerede! At du er en liten person som sakte, men sikkert skal vise dine egenskaper, din frustrasjon og glede. Og du er heldig, du! For du har nemlig en søster og bror som koser og klemmer deg hver dag via magen, og som allerede kniver om hvem som skal få lære deg hva.

Storebror

Og vi er heldige, vi også, som om bare to måneder får møte deg!

Flytur med en vilter krabat

I helga var jeg en rask tur til Harstad for å være med i dåpen til den skjønne nevøen min. Siden det er litt logistikk i bildet når denne familien skal reise så ble det bare tur på meg og Knerten denne gang.

Klar for flytur!

Siden han er så aktiv hadde jeg gruet meg til selve reisen, og ante uråd da jeg i køen inn i flyet hadde en baby som hang over armen og hylte fordi han ville ned og krabbe på gulvet.

Seee på smoothien min!

Seee på smoothien min!

På flyet, mens folk enda kom på, hylte han fordi han ville stå i stolen og se ut vinduet mens han slo med dropsesken min. En interessant flytur foran meg, ja.

Men da flyet skulle ta av fikk han en Ella-fruktmos (de pakkene er så praktisk på tur!), og alt annet var glemt. I 20 minutter i alle fall. Etter det skulle alt bare kastes i gulvet mens man klagde til alle som ville høre. Det var nemlig sovetid, men siden han sovna i bilen på vei til flyplassen regnet jeg med at han ikke ville sove mer. Men så feil kunne jeg altså ta, og etter noen litt slitsomme 10 minutter med en svett mamma som sendte unnskyldende blikk rundt til medpassasjerene, sovna Knerten og ble i drømmeland helt til flyet landet på Evenes.

Sliten gutt sov som en dupp.

Damen som satt ved siden av oss sa: «Så rolig han er!» da vi gjorde oss klare for å forlate flyet. Jeg måtte bare le tørt — hun skulle bare visst! Jeg tror hun var mest lettet over at babyen ikke gråt hele veien, som de har rykte på seg å gjøre.

Gråtekurer

Jeg blir forbannet bare jeg hører ordet, jeg får klump i halsen og tårer i øynene hvis jeg leser en artikkel om emnet. Hvor denne metoden for å få babyen til å sove alene ennå blir anbefalt skjønner jeg ikke.

En gråtekur går kort fortalt ut på å la babyen gråte seg i søvn, enten om det er ved gradvis tilvenning der du er innom for å sjekke til babyen og er borte litt lengre for hver gang, eller rett og slett legger babyen i senga og forlate den der til neste morgen. Uansett om den gråter i mange timer. «Den vil jo sovne etter hvert», og «babyen er så kravstor og må avvennes» er argumenter som blir brukt, men hvilken mor i sitt rette sinn klarer virkelig å gjennomføre dette?!

Babyen gråter ikke fordi «du er dum» og ikke vil bysse det i søvn, det gråter fordi det forlatt og alene i verden, og de har faktisk ingen annen måte å si i fra om dette enn gråt. Lykkelig Barndom har mange artikler om temaet (anbefaler adskillelse = desperasjon og kronikken som var i Dagbladet: Unaturlig å la babyer gråte) og hver gang slår det meg: Sier ikke foreldreinstinktet deg at gråtekurer er helt feil? Skjærer det ikke deg i hjertet av å høre babyen din gråte i lang tid?

I kveld, etter jeg hadde lagt Knerten, kom jeg ned til ei jente som tok meg i hånda og ville vise meg noe i et blad hun hadde på rommet sitt. Vi ble liggende å se i det og leke litt før jeg la henne og sa god natt. Da jeg kom ut av rommet kom Mannen og lurte på om jeg ikke hørte at Knerten gråt. Og som et slag i ansiktet kom jeg på at jeg hadde glemt å sette på foreldreenheten på babycallen. Ikke vet jeg hvor lenge han hadde grått, men det kan ha vært så mye som et kvarter. Det kan også ha vært 3-4 minutter. Han hikstet da han ble løftet opp, og gned seg i øynene. Jeg la han inntil brystet mitt og tårene hans gjorde skjorta mi våt. Han var svett i nakken og jeg strøk han over håret mens bysset han rolig. Han roet seg, sovnet, og klumpen i halsen min ble svelgt.

Hvordan noen klarer å sitte å høre på at babyen sin gråter, det fatter jeg ikke.

Sløve dager…

Tja, så var ammetåka dekkende, og dagene går mer eller mindre på å sove til langt ut på dagen, sløve i sofaen, spise frokost klokka tolv, og prøve å skjerpe seg til storesøster kommer hjem fra barnehagen klokka fire. Leke, lage middag, leke mer, kveldsstell, sløve på sofaen, og sove. Tungt liv, dette! 🙂

Knerten er mye mer rolig enn Lillemor var, så jeg får faktisk gjort ting på formiddagen (bare jeg kommer meg ut av senga altså…), så vi har fått kjøpt nye gardiner og puter (som ikke har julemønster), og ellers gjort ting som skulle vært gjort i huset siden vi flyttet inn.

Nå har vi svigers på besøk igjen. De blir her i helgen, og så kommer mamma på søndag kveld. Må jo si at jeg synes det er koselig med besøk som hjelper litt til, og gir ekstra oppmerksomhet til Lillemor. Hun har lekt med «Fatte-fa» helt siden han kom, og det går virkelig i ett. De har bare lekepauser når vi skal spise eller sove, så det er nok to stykker som er trøtte når det blir kveld.

Ellers hadde jeg glemt hvor godt babyer lukter, hvor søte de er når de sover, hvor deilig det er med koselydene og hvor små de er! Selv de bittesmå sokkene vi fikk av svigers er altfor store… Og tenk, om noen måneder er klærne altfor små igjen.

Planlegging

Vi har begynt å snakke om nummer to. Barn nummer to, altså. Det er liksom en skrekkblandet fryd. Jeg har lyst, jeg har kjempelyst, og jeg har ikke lyst i det hele tatt. Det er så koselig å bare ha Lillemor nå, hun er så god og fantastisk, og vi er nesten litt redd for at noen andre ikke kan måle seg med henne. På den andre siden er det nok godt for henne å få søsken, og vi vil jo ha flere barn.

Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å være en bra nok mamma under graviditeten, og at jeg ikke skal få nok tid sammen med Lillemor, for jeg syns jo jeg har så lite tid med henne allerede nå. Og akkurat nå frister det egentlig ikke å gå gravid, men når jeg tenker på hvordan jeg hadde det sist, så tror jeg ikke det kommer til å friste noen gang 🙂

Vi har satt et tidspunkt når vi skal prøve igjen. Tanken på det er skremmende, og jeg kjenner jeg er tilbake der jeg var da vi skulle prøve å bli gravid første gang. Det er jo ikke sikkert at man klarer det så lett selv om man har klart det før. Jeg går rundt på jobb og tenker på hvor hysterisk redd jeg var for at noe skulle være galt, at noe jeg gjorde, eller medikamenter jeg håndterte, eller hva som helst, skulle være skadelig for fosteret, og jeg kjenner at det nok ikke kommer til å forandre seg med en ny graviditet.

Men, nå skal nå det være sagt at jeg ennå ikke har fått mensen tilbake, så det er første steg foreløpig.

Ønskeliste

Kjære Nissen!

I år har jeg, som alle andre år, vært utrooolig snill, så dette er min ønskeliste:

  • New Super Mario Wii. Og Hanne-Lill og Maria til å spille sammen med meg!
  • Noe fint til ørene.
  • Noe pent rundt halsen.
  • Baby. Helst før jul.
  • Noe deilig å skjemme meg bort med. Dusjsåpe, body lotion og sånt.
  • Kjøkkenbord og noen ekstra stoler.
  • Kontorstol.
  • Håndklær.
  • Battle Studies (John Mayer).
  • Og alt det jeg ikke visste at jeg ønska meg.

Week #19: Welcome!

Dear Baby Doe,

Your future partners in crime was born July 29, 2009. My old roomies, Søren and Dagfinn, finally got their long awaited babies. I was living with them when they decided they wanted to get kids, and that’s why we traveled to L.A. in November 2006. Well, long story short: They had twins; a baby girl and a boy, so we’re very excited to see you grow up together. We’re actually looking at houses together as it would be super fun to be neighbours. Can’t wait to see them!

You’re now the size of an heirloom tomato, growing rapidly!