Barnehageplass

Det går mye bedre i barnehagen nå. Når Mannen leverer er de tilbake til det vanlige mønsteret, og det er ikke mer gråting, heldigvis. I går hadde jeg pakket yoghurt i matboksen hennes, og hun brydde seg ikke om å si ha det til pappen sin fordi hun var så opptatt av yoghurten ;) Ikke noe er bedre enn at ting går som det skal.

Nå begynner jo fristen å nærme seg for å søke om barnehageplass for neste år. Siden vi ikke er noe kjente i området her har jeg vært på besøk i noen barnehager for å se hvordan de har det. Jeg hadde allerede snakket med de to eneste jeg kjenner her som har barn i barnehage, og hadde fått en inntrykk av hvilken barnehage jeg skulle søke til, men så kom jeg i snakk med ei til som ikke hadde noe negativt å si om akkurat den barnehagen, så da ble jeg usikker igjen. Nå som jeg har vært å sett selv vet jeg hva som står øverst på lista vår, så da får vi bare krysse fingrene på at vi er så heldige å få plass der.

Det er jo litt rart å komme på besøk med en 6 uker gammel baby for å se på barnehageplass til han. Føltes litt sånn som man ser i serier fra USA der de nærmest søker plass før barnet er født…

Ellers går dagene både fort og sakte her. Leon bestemmer for det meste dagsrytmen her, og mellom alt dagligdagse som må gjøres før de andre kommer hjem fra jobb og barnehage, er det ikke mye tid til andre ting. Ikke klok av skade hadde jeg jo også i denne permisjonen tenkt å få gjort så mye hjemme — scrappe, rydde, organisere, lese, studere, og så videre, men det ser ikke ut som det blir tid til overs for det. Planen min er å i alle fall få lest én bok i måneden, og mens januarboken ble “Charlie and the Chocolate Factory”, har jeg begynt på “Charlie and the Great Glass Elevator”. Og for de som har lest disse før (jeg leste de på norsk en gang på barneskolen), så vet dere at de ikke akkurat er verdens tykkeste bøker. Men jeg må altså henge i for å bli ferdig til mars, hehe.

Og så har jeg ENDELIG fått bestilt flytur til Harstad. Jeg sier endelig fordi jeg skal reise sammen med Line og lille Lukas, men to mammaer i barselpermisjon som skal koordinere flyturer mellom påske og andre utflukter er visst ikke bare-bare. Vi er begge like surrete, men nå har vi altså bestilt turen. Jeg gleder meg masse! Det blir Leons første flytur, min første ordentlige tur borte fra Emeline (jeg var borte fra henne i et døgn da jeg skulle i bryllup for et år siden), og min første flytur på… to år? Får håpe jeg husker å ta med meg alle tingene jeg trenger!

Det er ikke alltid så lett å være liten…

Jeg har skrevet før at det går veldig bra med Emeline med tanke på at hun har blitt storesøster. Hun er veldig god mot Leon, gir masse klemmer og kos, spør etter han, og vil trøste han når han gråter.

Men i det siste har hun begynt å gråte når Mannen, som leverer i barnehagen, skal gå på jobb. Han har prøvd å gå raskere, gi henne mer tid, leke med henne før han går, forberede henne på at han skal dra, og endt opp med å gjøre sånn som vi gjorde i tilvenningsperioden — å bli mens hun spiser frokost, for så å si ha det relativt raskt, vinke og så gå. Ikke dra det ut, men være konsekvent. Vi tror jo så klart at dette skyldes hjemmesituasjonen; at jeg er hjemme med Leon og hun ser meg ca. to timer av dagen, at hun har fått en bror og ikke lenger er enebarn, og at det er så lang reisevei og hun må opp tidlig og er sent hjemme. Vi skal bytte barnehage, men det blir jo ikke før til høsten, så vi er ganske fortvilte her. Hvis noen har noen tips tar jeg gjerne i mot…

Kanskje det bare går over av seg selv, men hvis det ikke blir bedre i løpet av noen uker tror jeg at jeg blir nødt til å hente henne tidligere i barnehagen, selv om det tar noen timer å kjøre inn og ut av byen.

Høsttur med barnehagen

I dag var det høsttur i barnehagen, og det var mulighet for oss foreldre å være med. Siden jeg er delvis sykemeldt ville jeg gjerne benytte meg av muligheten til å være med jenta mi på tur.

Siden det er barn ned til 10 måneder på avdelingene var det ikke lange stykket vi skulle gå, men langt nok for små føtter.

Da vi endelig kom frem framførte de ansatte et morsomt lite stykke fra boka “Flekkmonsteret bygger harefelle”, og så var det matpakketid. Veldig koselig med smårollingene linet opp på sitteunderlag mens de ivrig gravde rundt i matboksen. Og jeg var veldig glad for at noen hadde tenkt på at det var blitt høst og at det kunne være godt med noe varmt i koppen, og kroppen :)

Etter matpakken fikk alle bolle! Det var stas!

Kjempefint grøntområde med masse frukttrær og grønnsaker.

Ungene storkoste seg, og det var kjempemorsomt å se hvordan Emeline lekte med, og fulgte med på hva de eldre barna gjorde.

Årets kabaret

Torsdag var det duket for Emelines scenedebut, nemlig årets kabaret i barnehagen. Allerede før hun begynte i barnehagen var dette noe både jeg og Mannen tenkte mye på, gledet oss til å se henne på scenen, og jeg husker vi til og med lurte på om hun kunne gå til da, hehe.

Emelines avdeling hadde et innslag med Postmann Pat (hvem, ellers?), og de minste var togpassasjerer.

Jeg trodde at i det øyeblikket hun så oss (vi satt så klart helt fremst…) kom hun til å ville sitte med oss, men fra de kom inn på scenen så hun bare kjempeoverrasket ut, og det virket ikke som hun skjønte helt hva som skjedde… Hun ble i alle fall sittende i togsetet sitt og se seg rundt :)
Ut på scenen for å ta i mot applaus:

Mens de andre avdelingene fremførte sine innslag ble hun bare sittende sammen med gruppa si, og hun fikk til og med låne Postmann Pat sin lue.

Og da alle skulle samles på scenen til sluttnummeret fant hun det like godt å gå å sette seg i toget (det var jo tross alt det hun hadde lært at hun skulle gjøre…) ;)

Utrolig moro å se barna fremføre, og jeg synes de var utrolig flinke alle sammen! Vi gleder oss allerede til neste års kabaret :D

Emeline 14 måneder

Kjære Emeline!

Ved flere anledninger i det siste har jeg bare stoppet opp, sett på deg, og hvisket til pappaen din: “Tenk så stor hun har blitt!” Du har vokst mye i det siste, kanskje mye på grunn av at du har begynt i barnehagen.

Når jeg kommer for å hente deg nå, stråler du. Du viser meg hva du holder på med, og vil at jeg skal sitte ned og leke med deg. Det er så fint å se deg leke. Barnehagedamen har også sagt at du har blitt mer utadvent, og tør å snakke mens de andre barna er der, mer og mer. Når du er hjemme er det nesten litt mye, når du først tar i. Det er umulig å ha en samtale når du setter i gang. Men koselig er det.

Du sover nå på ditt eget rom. Det tok lang tid, men nå er vi her. Jeg har hatt litt vanskelig for å gi slipp på deg, selv om natten. Du har heller aldri vært særlig flink til å sove gjennom natten, så da passet det greit å sove på samme rom. Men nå er det altså opp om natten for å få deg til å sove igjen… Men det er vel bare noe vi må gjennom.

Jeg er syk nå, så Mannen var hos deg i natt. Om morgenen hørte jeg deg bable på stellebordet. Like etter hørte jeg deg komme med gåvogna. “Mamma?” Du kikket rundt hjørnet, jeg kunne se øynene dine søke over dyna for å finne meg. Så kastet du deg på knærne og krabbet opp i senga. Godjenta mi!

Og i dag, da du kom hjem fra barnehagen kom du krabbende inn på rommet, klatret opp i sengen og la deg på brystet mitt og ga meg en lang klem. Spesielt i dag så jeg hvor stor du har blitt. Du satt i senga og lekte alene. Og det bare slo meg at, oi, du er virkelig ikke en baby lenger! Senere i dag sto du i sofaen og fniste, mens du stampet med beina da du så Hoppsi Deisi gjemme seg bak et tre. Fantstisk!

Jeg er så stolt av deg jenta mi! Du er så god og snill, og deler gjerne ut klemmer. Du vinker og sier “ha det!” når noen går ut av døra. Når jeg spør deg om du har lyst på mer mat, tenker du deg litt om, før du ser bort og sier “A!” (som så klart betyr nei). Når jeg spør om du har lyst på banan (eller appelsin, som også er veldig populært), tenker du deg om, før du ser bort på fruktkurven, strekker du armen og sier “AH!”, som betyr ja. Og når vi har helgelunch og jeg ber deg velge hvilket pålegg du ønsker, smiler du stort før du ser over valgene, og (for tiden) nesten alltid velger prim.

Selv etter en ny tur til legevakten i går ser det ut som du endelig begynner å bli frisk, noe vi også merker på humøret ditt. Og du elsker mat. ELSKER det. Du koser deg skikkelig med middagen, og du har blitt så flink til å spise nå at du spiser helt alene.

Godt med mat!

Elsker deg, jenta mi!

Ballerina

I går var det karneval i barnehagen. Etter noen samtaler med kollegaer som også har hatt små barn i barnehage tenkte jeg at dette kom nok til å ordne seg med tanke på kostyme.

Men så tok plutselig panikken meg, og jeg leitet rundt på Internett etter noe som ikke var polyesterbefengt som ville selvantenne hvis noen så litt hardt på det. Ja, og så ønsket vi ikke å bruke all verdens av penger på det heller. Så jeg så litt på tyske nettsider, men de draktene vi kunne tenkt oss var så klart utsolgte allerede. Så vi ba foreldrene til Mannen å se etter i butikkene siden karneval er stort i Köln.

Vi fikk tilsendt en marihønecape som var supersøt, men litt trang i halsen. Dessuten hadde vi trengt en sort body og strømpebukse, som ikke finnes til sånne små (men som jeg i ettertid har tenkt at jeg kunne så klart farget selv), så det ble til at vi brukte min opprinnelige idé om å kle henne opp som ballerina. Bodyen ble litt feil, men det var den som passet best som var i ull (de skulle en tur ut i kostymene), og vi ville ikke at hun skulle bli kaldt og mer syk, så da ble det det nest beste :) Søt var hun i hvert fall, og Barnehagedamen fortalte at Emeline hadde stått litt på tå også, så hun har virkelig skjønt det ;)

Emeline 13 måneder

Kjære Emeline!

Nå tenker du kanskje, “Hva? Skal hun skrive disse brevene hver bidige måned for all tid fremover?” Svaret er nei. Jeg tenkte å fortsette til 18 måneder og så ta det hvert år :)

Så, Emeline. Denne måneden begynte du i barnehagen. En stor omveltning for alle sammen her i vår lille familie, en brå og hard måte å bli kastet ut i virkeligheten på. Jeg skjønner at det var fælt, men nå virker det som du gleder deg over å være i barnehagen. Du elsker lekene der, og når pappa leverer deg gråter du ikke lenger. Når jeg henter deg er du så opptatt med lekene at du alltid er den siste av barna til å oppdage at jeg har kommet. Det er godt for meg også å se at du koser deg der :)

Du har ennå ikke lyst til å gå alene. Jeg prøver å oppmuntre deg så ofte jeg kan til å gå noen skritt alene, og du blir mer og mer modig. Til nå har du flere ganger gått to-tre skritt når jeg “lurer” deg til å gå uten å holde deg fast, men det blir med det foreløpig. De i barnehagen har også sett at du har blitt mer og mer interessert i å gå, så jeg håper du snart tør å prøve litt alene ;) Ikke noe press altså! Vi ønsker jo bare at du skal få til dette som du helt klart ønsker selv også, men er for redd til å klare.

Denne måneden har du også vært veldig plaget med sykdom. Både forkjølelse og mageproblemer, antakeligvis på grunn av barnehagestart, men det virker som begge er på vei til å bli bra igjen nå. Jeg har vært veldig bekymra for vekta di, men jeg håper at neste veiing blir siste, og at vi ser at du legge på deg igjen. Du er veldig flink til å smake på alle ting vi gir deg, og det er jeg veldig glad for. Og når du finner noe som du liker veldig godt, så koser du deg lenge med det.

I dag har du vært en solstråle. Du har bablet i vei hele dagen, styret med lekene dine, gått med gåvogna. Pappa og jeg bestemte oss for å gjenoppta våre date nights igjen etter ett års pause, så i dag var vi på vietnamesisk restaurant (har så klart glemt hva den het). Du sovnet i vogna på vei dit, så vi lot deg sove mens vi spiste. Da du våknet fikk du stekte nudler, som du likte veldig godt

Du er så fantastisk søt og morsom, og jeg er så glad i deg, jenta mi!

Bekymringer

Det nå alltid noe å bekymre seg som mamma. Nå går det ganske bra i barnehagen, heldigvis. Mannen leverer, og jeg får SMS fra Barnehagedamene om hvordan det har gått, og det er som regel at hun slutter å gråte like etter at han har gått. Så spiser hun ok, og sover bra, så da kan man vel ikke forvente mer av en sånn liten kropp.

Men så var det dette med vekten da. Hun har spist dårlig den siste uken, og jeg har antatt at det er på grunn av barnehagestart. Men for å være ærlig hadde jeg ikke trodd at hun hadde gått ned mye, men det er en annen sak. Samme uken som hun begynte i barnehagen ble hun dårlig i magen. Vi tenkte at det sikkert kom til å gå over etter hvert som hun ble vant til å være i barnehagen, men det har bare blitt verre, og nå ser det ut som hun ikke fordøyer maten noe særlig, så vi må dra til legen i morgen. Det er ekstra skummelt nå som vi må passe på vekten hennes. Jeg håper inderlig det “bare” er på grunn av at det er store omveltninger i livet hennes nå, og at det går over snart. Vi får se hva legen sier.

Mamma er bekymret, men krysser fingre.

Oppløftende ord

I bursdagen i går fortalte jeg en venn av meg hvor ille det var å levere Emeline i barnehagen, om hvor mye hun gråt, og hvor klengete og avhengig hun var av meg når vi er hjemme også. Jeg kan ikke gå ut av rommet uten at hun hyler og gråter og kommer krabbende etter. Slitsomt for oss alle, skal jeg si deg.

Da sa han: “Da har du i alle fall gjort noe riktig det første året.”

Tusen takk, kjære deg! For en fantastisk herlig og positiv måte å se denne tunge tiden på! :love:

Første jobbdag

I dag var første jobbdagen min på ett år. Jeg jobber nå på kirurgen, og det er nesten to år siden jeg jobbet der sist. De ti første minuttene sto jeg bare der og stirret i taket. Det var en veldig rar følelse å være et sted jeg kunne inn og ut, både rutiner og arbeidsoppgaver, dataprogram og pasienter, og bare føle seg helt fersk i jobben igjen. Jeg kjente ingen pasienter, jeg visste nesten ikke hvor noen av tingene og utstyr var, jeg visste ikke om det var nye rutiner, og det var nye folk som jobbet der.

Så jeg satte i gang med noe jeg kunne, nemlig rydde. Det var kanskje ikke den mest spennende jobbdagen min, men jeg skjønner jo at jeg trenger litt tid på å komme meg inn i alt nå.

Jeg gikk og sjekket telefonen hele tiden mens jeg jobbet. Emeline gråt veldig sårt da jeg gikk, så jeg hadde på følelsen at det ikke gikk så bra i dag. Klokka tolv sendte barnehagen en SMS om at hun hadde vært lei seg da jeg dro, men hun hadde spist lunch og lå og sov nå.

Sukk.

Det er så rart at det ikke er jeg som er der når hun spiser lunch. Jeg selv glemte å ta med meg pålegg i dag, så min lunch var en kopp te. Mmm. Det er bra jeg ikke har så lange dager nå :)

I morgen skal vi ha et lite bursdagselskap for Emeline. Vi tenkte å prøve å holde sukkernivået nede, hehe.