Barsels Break

Jeg titter innom for å fortelle dere om det koselige tilbudet Barsels Break som har kommet til Norge! Jeg og Minstemor var med på en samling i fjor, og vil varmt anbefale det til alle som er gravide eller er i barselpermisjon.

Treffet er et samarbeid mellom Nordisk Film Kino, LEGO® DUPLO® og bObles, og der får man tips og råd til lek som støtter barnas motoriske utvikling. Billetter kjøper du via kinoene i Asker, Oslo, Kilden og Hønefoss, og koster 245,-. Med i prisen får en du flott goodiebag med produkter fra samarbeidspartene (og gir absolutt valuta for pengene!).

bObles – Den Glade Udvikling – Lig på maven from bObles on Vimeo.

Elephantfører hos bObles, Michelle Borgli, tar dere med på en reise gjennom barnets motoriske utvikling med innspill fra hjerneforsker Kjeld Fredens og fysioterapeut Louise Hærvig. Når du bestiller billett får du automatisk to seter slik at du får plass til baby og eventuelt utstyr. Det er også plass til barnevogner utenfor salen (og ofte kan du ta med deg bagdelen inn).

Datoer for Barsels Break Norge 2017

Onsdag 19. april 2017 1230 Ringen, Oslo
Torsdag 20. april 2017 1230 Symra, Oslo
Fredag 21. april 1230 Colosseum, Oslo

Mandag 24. april 1230 Saga, Oslo
Tirsdag 25. april 1400 Asker, Asker
Fredag 28. april 1230 Kilden, Tønsberg

Onsdag 3. mai 1230 Saga, Oslo
Torsdag 4. mai 1230 Ringen, Oslo
Fredag 5. mai 1230 Colosseum, Oslo

Tirsdag 9. mai 1230 Symra, Oslo
Torsdag 11. mai 1230 Hønefoss

Tirsdag 23 mai 1230 Symra, Oslo

Tirsdag 30 mai 12:30 Colosseum, Oslo
Onsdag 31 mai 12:30 Saga, Oslo

Kos dere!

Baby #3, uke 38: Mammapermisjon

Jeg skjønner det egentlig ikke helt ennå, men jeg er altså i mammaperm allerede. Det vil si… Jeg skjønner det når jeg ser ned på magen min, for den er virkelig diger, men hvor ble tiden av?!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kan se føttene mine, altså...

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kan se føttene mine, altså…

Hjælp!

Den lille i magen har blitt litt roligere den siste tiden, men er superaktiv på kveldene. Det er nesten litt vondt å prøve å slappe av for det er så mye romstering… Jeg har også en del merkelige kynnere nå som jeg ikke har hatt før, men på den andre siden har jeg ikke hatt noen av de kynnerne som kommer av stress eller anstrengelse, så det er flere ting som er annerledes denne graviditeten enn de andre. Og hvis prøve å snu meg om natten må jeg så sinnsykt tisse, men det å stå opp i seg selv er så slitsomt at det ofte ender med at jeg bare ligger i den samme stillingen :sweat:

Siden vi har det meste til babyen har jeg heller ikke stresset med å bli ferdig. Fødebagen har ikke blitt pakket, men jeg har så smått begynt å finne fram litt småting som er greit å ha med på sykehuset. Klær, toalettsaker og et kamera har funnet veien til et felles samlingssted 😉 Ikke husker jeg hva jeg pakket de andre gangene heller, og hva som var unødvendig. Oh, noe kjeks og litt saft er sikkert greit. Og klær til lillesøster.

Ja, for det er en liten jente vi venter 😀 Vi har visst det siden 12-ukers ultralyden, men det har vært litt hyggelig å ikke dele alt her 🙂 Begge barna ønsket seg aller helst en lillesøster, så det var jo litt gøy å kunne fortelle de at det faktisk er ei lita jente inni magen. Lillebror har store planer om å lære henne å spise, mens storesøster vil kle på klær og synge sanger. Jeg er litt spent på hvordan det skal bli med tre barn i huset, men er mye mindre bekymret enn da lillebror skulle komme.

Tenk, ei lita snuppe skal snart inn i disse klærne!

Tenk, ei lita snuppe skal snart inn i disse klærne!

Barna har ventet så tålmodig på at vi skal bli fem, og pappaen gleder seg masse, han også. Jeg er enda i en tåke over hvor raskt det har gått, så jeg føler meg fremdeles mest som et veksthus…

Jøss, nå er det ikke lenge igjen! :crush:

Nissefest

I går var det nissefest i barnehagen. Jenta mi var så stolt da hun dro i barnehagen med ei altfor stor nisselue (jeg trodde luen min passet henne, hm) og den fine, røde MeMinikjolen jeg kjøpte på salg tidligere i år 🙂 Hun er så herlig som synes det er så stas med de små gleder, og jeg gleder meg med henne 😀

Pyntemor

Nissemor

Siden omgangssyken lusker rundt i barnehagen (og ellers over alt virker det som), så tok vi henne ut i går, og har hatt henne hjemme i dag. Tidlig juleferie for alle 🙂 Mannen tok seg en feriedag i dag for å passe Knerten mens jeg skulle ha min siste dag på jobb i år, men jeg har slitt med sykdom i det siste, og har ikke vært på jobb i hele desember. Jeg har hostet i to måneder, og fikk diagnosen bronkitt i slutten av november. Da fikk jeg antibiotika som ikke virket, ny antibiotika som gjorde at jeg lå våken hele natten og spydde (yay, gravidflashbacks) og bare måtte kutte kuren helt. Siden jeg følte at jeg begynte å bli bedre bestemte vi oss bare for å se om det gikk over av seg selv, og at det mest sannsynlig var et virus. Greit nok, og etter en uke ble jeg bedre, før jeg klarte å hoste på meg ribbeinsbrist eller muskelstrekk. Hurra! Så nå håper jeg virkelig at jeg kan bli ordentlig frisk snart, for jeg er rimelig lei av å hangle.

Men på den lyse siden så er vi ferdige med alle julegavene, sendt alle julekortene (i tide!) og nå er det bare et par småting vi må kjøpe på matbutikken før vi kan mure oss inne og slappe heeelt av.

I dag var jeg innom jobb og ordnet med sykemeldinger, overtid, og dette med neste år… Jeg hadde nemlig siste dag av permisjon igjen denne uken, og siden vi ikke har fått barnehageplass til Knerten fra januar slik vi ønsket, så må jeg bli hjemme. Det er veldig fint å få ekstra tid med Knerten, men med bare én i lønnet arbeid blir det veldig trangt med penger… Så vi skal ordne slik at svigers blir å passe lillegutt en uke av gangen innimellom, slik at jeg får jobbet litt. Litt lønn er jo bedre enn ingen lønn, ikke sant?

Ja, og så til det som mange kanskje kom hit for i dag? Nemlig hvem som vant gavekort på 500,-! Vi solgte det gamle sølvbestikket, og vekta viste:

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge...

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge…

…Og det ga oss nøyaktig 1396,54 kroner på konto 🙂 Det vil si at vinnerne av gavekortene er Simon Aleksander som var 59,54 kroner unna riktig sum og Birgitte med 146,46 kroner differanse. Gratulerer begge to, jeg har sendt dere e-post.

Mine siste dager i mammapermisjon

I dag er nest siste dag i min mammapermisjon. Det vil si, Mannen skal være hjemme sammen med Knerten til midten av desember, og da har jeg to dager til igjen av permisjonen, og skal ha resten av året ut permisjon uten lønn slik at han blir (nesten) et år før han begynner i barnehagen. Herregud, hvor ble tiden av?

Jeg lurer på hvordan det blir å jobbe mens Mannen har perm. Forrige gang hadde han ikke pappaperm, så jeg var hjemme med Lillemor i ett år. Nå føler jeg meg mer trygg på at det går bra (kanskje vi må lære oss å stole mer på fedrene? 🙂 ) enn jeg hadde gjort på den tiden. Da var jeg totalt kontrollfreak og hønemor, mens jeg nå føler meg mer avslappet. Jeg vet at han kan alt, og om han ikke kan døgnrytmen og rutinene på rams, så går det nok bra likevel. Med Lillemor var jeg aldri mer enn 15 minutter unna uansett hva som skjedde. En gang var jeg på fest i en-to timer før jeg nærmest løp hjem for å se om alt var ok. I denne omgangen har jeg gjort flere ting på kveldstid, og selv om Knerten kanskje savner mamma ved leggetid, så har han jo sovnet med pappaen sin også 🙂

Første arbeidsdag etter permisjon var jeg også et totalt nervevrak. Ja, Lillemor var i barnehage, og nei, det gikk ikke så bra, men sånn jobbmessig surret jeg bare rundt. Må si helt ærlig at jeg ikke følte det tok seg opp før etter en måned. Når jeg er tilbake på jobb denne gang skal jeg ikke gjøre det samme som jeg gjorde før jeg ble gravid. Vet ikke helt hva som er planen, men forhåpentligvis får jeg komme tilbake til min post etter nyttår, men det føles ganske rart å ikke gå tilbake til «sin» jobb. Pluss at jeg også skal gjøre noe jeg ikke er komfortabel med, nemlig undervise. Ved kateter. Til studenter. Som forhåpentligvis hører på hva jeg har å si. Uææh.

Men alt i alt gleder jeg meg til å komme tilbake til jobb. Voksenkontakt og å gjøre noe som gir raske resultater er det lenge siden jeg har følt på. Og da snakker jeg ikke om å vaske og støvsuge, eller brette klær, selv om det blir en del av det også på jobb.

Endring i permisjon

Jah, som om det ikke var nok pes å få ordnet permisjon og få sendt riktige papirer til NAV og jobb, så skulle vi klare å måtte gjøre det på nytt også… Mannen kan nemlig ikke starte permisjonen i august som planlagt, men heller i september. Det betyr altså at jeg nesten ikke har mer permisjon igjen etter han er ferdig med sin, og plutselig skal vi begge ut i full jobb. Yikes! Jeg hadde både gruet og gledet meg til å begynne på jobb etter ferien, men mest av alt hadde jeg sett fram til å få noen uker permisjon på slutten av året.

Så etter å ha snakket med to sjefer på jobb, og ikke fått tak i den tredje, snakket med NAV på telefon (NAV på landet er jammen meg ganske mange hakk hyggeligere enn de inne i storbyen) så er skjemaet sendt inn og forhåpentligvis alt i orden til august…

Så jeg skal altså være hjemme med Knerten hele neste måned, og da skal jeg jammen meg nyte det til det fulle! Kanskje tar vi oss en liten tur nordover hvis det går bra med størstejenta i barnehagen også 😉

Ventetid

Det er egentlig ganske rart å ha permisjon, kanskje mest fordi jeg har vært såpass mye sykemeldt de siste månedene at det ikke føles ut som permisjon ennå… Jeg er ikke så lei som jeg var tidligere, og føler at det faktisk har blitt lettere å bære magen nå. Det kan ha noe med at jeg har fått litt avlastning i form av svigerfar som har lekt masse med Lillemor, og båret henne rundt når jeg har vært sliten, eller kanskje Lillegutt har sunket lengre ned sånn at jeg får puste bedre (selv om det ikke føles sånn). Nå ønsker jeg egentlig bare å bli ferdig med fødselen sånn at jeg slipper å gå rundt å tenke på organiseringen rundt pass av Lillemor og hundene når det blir nødvendig. Svigers har dratt på hytta for noen dager, men kommer tilbake til helga, eller med en gang jeg ringer 🙂

Bursdagen til Lillemor ble feiret med svigers og Mannens onkel med familie. Det var veldig koselig, men mye stress rundt matlagingen, så under hele middagen hadde jeg kynnere — ikke så godt. På kvelden kom Hanne-Lill med mann og barn, og det var veldig koselig å se henne igjen! Skulle gjerne bodd nærmere alle venninnene mine, spesielt nå som vi alle får barn i samme aldre 🙂

Huff, jeg synes jo så synd i Lillemor da. Gavene hun fikk på julaften var jo alle veldig fine, og hun tok seg tid til å leke og se på alt hun fikk, men så ble hun jo syk igjen, og orket ikke leke med noe de neste dagene. Så på bursdagen da det kom et nytt gavelass måtte vi bare porsjonere ut gavene i løpet av dagen. Hun fikk et stort Playmobil-hus av besteforeldrene sine, som tok over to timer å bygge opp, og innen da hadde hun tatt seg formiddagslur og var mer interessert i hva som skjedde på kjøkkenet. Men ut på dagen fikk hun åpne flere av gavene, og hun lekte jo fint med alle de også. Det er bare det at det blir så mye på én gang. så nå har vi pakket bort mange av de gamle lekene som har stått framme, sånn at hun får litt variasjon. Det er jo egentlig synd da, for hun har jo så mye fint.

Og i går kveld, da svigers var dratt, lekte hun så fint med huset sitt. Jeg må si at jeg er overrasket over måten hun leker på, for jeg trodde ikke barn begynte så tidlig med rollelek. Hun leker med babyen, som leter etter pappaen sin. Den går opp trappen for så å finne pappaen oppe i stua, og så vil den sitte i fanget. Og så må den på do. Og så skal den sove i vogna, og så må mammaen trille vogna. Og så skal foreldrene spise frokost ute på terassen. Lille jenta mi! Jeg lot henne til og med leke en time ekstra bare fordi jeg var så fascinert over leken hennes… Noe som straffet seg i morges da hun skulle i barnehagen og ikke hadde noen planer om å stå opp…

Vi har forresten lagt bursdagsselskapsplanene (pjuh, langt ord…) på hylla i år. Det er litt for nært terminen, og jeg tror nok det blir for mye å ha en haug toåringer løpende rundt her. Vi har planer om å dra på juletrefest samme helg som vi hadde tenkt å ha selskap, så da møter hun nok mange av de samme barna likevel.

Boobie issues

I was at work to speak to one of the bosses that knows everything I need to know about materity leave (we’ve changed it from the initial application) — long story short: I’m staying home until next year. Yay! I don’t even wanna think of how hard it will be to start working again after a year of just baby, baby, baby…

Anyway, just when I left the office I ran into a colleague that I hadn’t seen in a year. We chatted for half a minute until she exclaims: «WOW! You’ve got some HUGE boobies!» Oh, let me sink into that hole, please.

Can I just say that I hate the size of my boobs? I remember while I was pregnant my highest wish was to be able to lie on my tummy again, and when I finally got used to not being pregnant again and wanted to lie on my tummy…? Yes, it was uncomfortable because of the boobies. I know I probably will regret this one day, but I can’t wait for them to shrink and be all flappy, so I’ll be able to do some tummy sleeping again.

Yeah, sorry for that mental image, it grossed me out, too. :faint:

Maternity leave FTW! (Yes, I said it!)

I’m enjoying my maternity leave to the fullest! I can’t describe how happy I am nowadays. It’s almost like being in love, to have this not-so-little baby around. She actually rolled around from tummy to her back today, but I guess it was by chance.

She’s cooing, looking at her toys, trying to grab them, sucking on her hands, kicking her tiny feet in the air. And when her dark brown eyes meet mine, she stops what she’s doing for half a second, until… IT’S MOMMY! and her smile lights up her face. And her feet are kicking again. AWWW!

The family went shopping today. We actually needed a swimsuit for the baby (we start baby swimming this week!), swim caps for the parents, and after trying my old swimsuit, I needed one too. I mean, what was I thinking actually trying it on? I guess I thought I last used it in my late teens, but thinking about it now, it must have been in the 6th grade. What’s amazing, is that I can actually use it, I just don’t have much room for the mommy boobies… And with «can use it», I mean I can get it on, but I look like a manatee.

Moving along… What we ended up with was the pinkest swimsuit for Emmy, some nasty swim caps for the parents (matching ones also!), and no swinsuit for me. Ahem. And tons of clothes for Emmy (Hello, sale!), tons of stuff from IKEA (Hello, IKEA!), and a bunny from Build-A-Bear (Hello, cuteness!).

And when we got home I bought plane tickets for a trip to Harstad again 🙂 Can’t wait to see everybody again 😀