Jeg liker ikke å kjøre bil. Ikke bare fordi det er mange, mange år siden jeg kjørte regelmessig og følte at jeg virkelig kunne kjøre, men også fordi vi siden da har byttet bil som jeg ikke er komfortabel med. Men den største grunnen er alle de forferdelige bilførerne som finnes der ute. Når jeg kjører kjører jeg til fartsgrensen. Og hvis jeg synes forholdene ikke ligger til rette for det, så kjører jeg saktere. Jeg skjønner at det kan være irriterende for noen som har dårlig tid, men herregud, jeg kjører med dyrebar last.

Hva i all verden er vitsen med å kjøre en meter bak meg når vi kjører i 80 km/t? Ikke prøver du å kjøre forbi på de områdene der du kan heller, og frontlysene dine er stilt feil sånn at du blender meg i speilene. Om jeg plutselig måtte bremse for noe eller noen, har du ikke sjans i &%¤# til å stoppe uten å dundre inn i meg, noe som gjør meg livredd der jeg sitter.

Så blir jeg forbannet. For hva i all verden er så jævlig viktig at du må risikere både ditt og våre liv? Jeg kjenner jeg hisser meg opp bare ved å skrive dette.

Og så kom jeg over dette fantastiske blogginnlegget. Det er fantastisk bra skrevet. Akkurat sånn jeg føler det. Jeg felte til og med en tåre da jeg leste det. Håper alle tenker seg godt om neste gang dere setter dere i bilen og har hastverk.