Det er egentlig ganske rart å ha permisjon, kanskje mest fordi jeg har vært såpass mye sykemeldt de siste månedene at det ikke føles ut som permisjon ennå… Jeg er ikke så lei som jeg var tidligere, og føler at det faktisk har blitt lettere å bære magen nå. Det kan ha noe med at jeg har fått litt avlastning i form av svigerfar som har lekt masse med Emeline, og båret henne rundt når jeg har vært sliten, eller kanskje Lillegutt har sunket lengre ned sånn at jeg får puste bedre (selv om det ikke føles sånn). Nå ønsker jeg egentlig bare å bli ferdig med fødselen sånn at jeg slipper å gå rundt å tenke på organiseringen rundt pass av Emeline og hundene når det blir nødvendig. Svigers har dratt på hytta for noen dager, men kommer tilbake til helga, eller med en gang jeg ringer

Bursdagen til Emeline ble feiret med svigers og Mannens onkel med familie. Det var veldig koselig, men mye stress rundt matlagingen, så under hele middagen hadde jeg kynnere — ikke så godt. På kvelden kom Hanne-Lill med mann og barn, og det var veldig koselig å se henne igjen! Skulle gjerne bodd nærmere alle venninnene mine, spesielt nå som vi alle får barn i samme aldre

Huff, jeg synes jo så synd i Emeline da. Gavene hun fikk på julaften var jo alle veldig fine, og hun tok seg tid til å leke og se på alt hun fikk, men så ble hun jo syk igjen, og orket ikke leke med noe de neste dagene. Så på bursdagen da det kom et nytt gavelass måtte vi bare porsjonere ut gavene i løpet av dagen. Hun fikk et stort Playmobil-hus av besteforeldrene sine, som tok over to timer å bygge opp, og innen da hadde hun tatt seg formiddagslur og var mer interessert i hva som skjedde på kjøkkenet. Men ut på dagen fikk hun åpne flere av gavene, og hun lekte jo fint med alle de også. Det er bare det at det blir så mye på én gang. så nå har vi pakket bort mange av de gamle lekene som har stått framme, sånn at hun får litt variasjon. Det er jo egentlig synd da, for hun har jo så mye fint.

Og i går kveld, da svigers var dratt, lekte hun så fint med huset sitt. Jeg må si at jeg er overrasket over måten hun leker på, for jeg trodde ikke barn begynte så tidlig med rollelek. Hun leker med babyen, som leter etter pappaen sin. Den går opp trappen for så å finne pappaen oppe i stua, og så vil den sitte i fanget. Og så må den på do. Og så skal den sove i vogna, og så må mammaen trille vogna. Og så skal foreldrene spise frokost ute på terassen. Lille jenta mi! Jeg lot henne til og med leke en time ekstra bare fordi jeg var så fascinert over leken hennes… Noe som straffet seg i morges da hun skulle i barnehagen og ikke hadde noen planer om å stå opp…

Vi har forresten lagt bursdagsselskapsplanene (pjuh, langt ord…) på hylla i år. Det er litt for nært terminen, og jeg tror nok det blir for mye å ha en haug toåringer løpende rundt her. Vi har planer om å dra på juletrefest samme helg som vi hadde tenkt å ha selskap, så da møter hun nok mange av de samme barna likevel.