Når er det «nok»?

Hva er det som bestemmer at man har fått så mange barn man ønsker?

Har alle et tall? Jeg hadde et tall. Det var tre. Jeg ønsket meg tre barn. Så fikk jeg ett, og da ville vie all min oppmerksomhet til henne. Det var nok for meg. Jeg elsket å kunne leke med henne uavbrutt, følge med på alt hun gjorde, lære henne nye ord, gi henne lange klemmer.

Noen ganger kom tanken opp om at jeg hadde sagt at jeg ønsket meg tre barn, hva var grunnen til at jeg ikke ville ha flere? Var det på grunn av fødselen? Var det egoisme i og med at alle vet at det er en del mer arbeid med to-tre enn ett barn? Og var det egoistisk av meg å bare ønske meg ett barn? Skulle ikke barnet mitt få et søsken å leke med? Mannen min var klar på at han ønsket minst ett barn til. Men jeg hadde bestemt meg, det var uaktuelt å få et barn til. I alle fall nå.

Og plutselig en dag var alt snudd på hodet. Jeg var gravid. Ikke bare var jeg gravid, jeg var 12 uker på vei allerede. Det var skummelt og uventet, og jeg visste ikke hva jeg skulle føle. Men når gutten kom, så føltes det så naturlig. Vi var en familie. Jeg var tobarnsmor, lillejenta mi var blitt storesøster, Mannen var blitt tobarnsfar.

Og jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tungt. Ikke mer for meg enn for andre, men tungt likevel. Plutselig må man prioritere hvem man skal trøste, hvem som skal få mat først. Noen ganger ganger får ikke lillebror sove og er grinete, og storesøster blir plassert foran TVen for å ikke merke at jeg må vie oppmerksomheten min til minstemannen. Og så må hun lære seg å dele. Ikke er det så lett, det heller, for den mest spennende leken er jo akkurat den som er opptatt. Tilfeldigvis.

Så nå er vi fire i familien, og spørsmålet om vi ønsker en til har kommet opp. Da jeg gikk gravid med minstemann sa jeg: «Aldri mer». Nå er jeg litt der at jeg ønsker meg en til igjen. Mannen ønsker å få en liten pustepause. Jeg er enig. Dessuten er det jo det spørsmålet med bil og soverom. I utgangspunktet kan barna sove på samme rom en stund, og bilen vi har kan ha tre barnestoler (uten å bruke isofix). Så muligheten er der, det er bare å bestemme seg.

Akkurat nå er vi veldig fornøyde med å være fire. En voksen pr. barn, armer nok til å bære lillebror mens storesøster svinges mellom oss. Ferdig med gulpekluter og amming hele natten, ikke endeløs byssing, brystbetennelse, bekkenløsning, fødsel som ender i oksygentilførsel, tre poser med intravenøs væske, urinkateter, og klipping der-du-vet.

Fineste familien vår!

Fineste familien vår!

På den andre siden har vi jo til sammen fire hender, fire armkrokere, fire kinn og nok hjerterom til minst én til 😉

Vrom vrom

For noen dager siden dumpet Felleskjøpet-katalogen ned i postkassa vår, og Mannen slukte den rå. Det var jo mange-mange fine ting til barn der, og det er hans svake punkt. Nevnte jeg at han kom hjem fra jobbturen med to poser leker og godterier? Så i dag snakket han om den fine leketraktoren til to tusen kroner, og om at Lillemor hadde elsket den. Ikke akkurat noe som er i vårt budsjett, for å si det sånn.

Vi har verdens søteste slektninger som har et småbruk, og Lillemor hadde mast lenge om at vi måtte dra dit for å hilse på hestene. Så i dag dro vi på besøk. Med oss hadde vi eple og appelsin, for det skulle hestene få, hadde Lillemor bestemt. Vi fikk nydelig lunch da vi kom, men Lillemor slukte en yoghurt sånn at hun kunne gå ut, men de kjedelig voksne skulle spise så leeenge…

Og da vi endelig kom oss ut ville hun verken holde posen med frukten eller gi de til hestene, men jeg fikk henne til å klappe de. Den ene var veldig frampå siden han luktet appelsinen på lang vei, så Lillemor skygget unna, men hestene var så snille, de. Aurora hadde run-thru og plukket opp hestemøkk i farta mens hun løp rundt.

Etter å ha gått en liten tur, ville Lillemor sitte i traktoren («KJEEEMPESTOR!»). Og der var det vanskelig å få henne fra.

Lillemor kjører traktor

Og da måtte så klart Mannen kommentere den fine traktoren på Felleskjøpet igjen, og jeg innser at det sikkert ikke er lenge til den står i hagen vår…

Borte bra

…Men hjemme best

Hjemme hos pappa og søster, Kuraffen og hundene, senga som lukter som hjemme og stellebordet med dyrene i uroen.

Lillemor sov i bilen da de kom hjem i går. Da jeg løftet henne ut av bilsetet begynte hun først å sutre, før hun søvnig sa: «Mamma hjemme? Jeo hjemme?» Ja, mamma og Knerten er hjemme. «Pappa borte?» Nei, pappa er bare inne. Og så smilte hun og ga meg en lang klem. Søte jenta mi. Og hun kunne fortelle at hun hadde falt av sklia i barnehagen og at hun hadde lyst på Jiiola (Biola, nam!). Jeg synes hun har vokst de fem dagene jeg har vært borte…

På besøk i Harstad

Nå er jeg og Knerten på besøk i Harstad. Flyturen gikk greit, men den var humpete på vei ned til Evenes. Det som var skikkelig ekkelt var at det stod militærfly på flyplassen da vi landet, og så å få høre at det ene hadde blitt borte i Sverige… forferdelig. Været var skikkelig ille — vi holdt bokstavelig talt på å blåse av rullebanen da vi gikk ut av flyet. Og da vi kom kjørende mot Harstad måtte vi vente i 2,5 timer for å komme over ei bro som var stengt på grunn av for sterk vind.

Men det har vært veldig koselig å være på besøk altså! Vi har vært på café, shopping, snopspising, og besøk hos slektninger. Knerten er så lett å ha med å gjøre, så det er veldig greit å ha han med på tur 🙂

Knerten og tante Jorun

Og så kom tante Jorun på besøk, så Knerten fikk endelig møte henne også 🙂 Hun er gravid og venter baby senere i år, så da får barna et søskenbarn som blir i samme årskull som Knerten!

Det eneste er at det er tungt å være uten Lillemor såpass lenge. Jeg snakket med henne på Skype i dag, og hadde bare lyst til å gi henne en god klem gjennom skjermen… Det skal bli godt å komme hjem igjen også 😀 Og så har vi så klart vært å kjøpt henne gaver fra nord 😉

Lillemor 16 måneder

Kjære Lillemor!

Den nye helten din er Bæbæ (Postmann Pat). Da vi var på ferie i Tyskland var det første du gjorde da du stod opp å gå bort på TVen, peke på den og si «Bæbæ!». Søta. Og selv om vi bare har to usle DVDer, er du like interessert når vi setter på en episode for n-te gang. I barnehagen var du med å lage Miss, og jeg kjente en klump i halsen da jeg fikk se bilde av deg som limte på pels på pusen.

Du begynner å prøver å si flere ord nå. Eller, for å si det på en annen måte: Du begynner å lage lyder som vi gjenkjenner og ligner på ordentlige ord. Det er blandt annet «mnan» (banan) og «mamæ» (navel), og som forrige måned, «Detter» (Petter, edderkopp). Så må jeg også nevne at du nå sier «mamma» med Oslo-dialekt. Selv om vi bor her og Mannen snakker relativt Oslosk, så har jeg liksom alltid tenkt at du også kommer til å snakke Harstad-dialekt.

Da vi kjørte til Tyskland satt du i baksetet og snakket for deg selv. Plutselig hørte jeg deg snakke litt, og så si «wæææh», etter å ha hørt litt etter merket jeg at det var i et mønster, så jeg snudde jeg for å se hva du holdt på med. Og tror du ikke du sang «Lille Petter Edderkopp» for deg selv? De første 5-6-7 tonene var faktisk riktige, og så hoppet du rett over til «hatt», som var «wæææh» mens du slo hendene mot hodet. S-U-P-E-R-S-Ø-T-T!

Lillemor ser på Magnoliaene

Fremdeles velger du med stor margin bøker over leker, noe som gjør at vi gjerne kjøper nye for vår egen del. Det er ikke like moro å lese de samme bøkene om igjen og om igjen, for vi tar ofte to-tre runder med alle bøkene hver dag…

Du har nå fått to jeksler, og er kjempeflink under tannpussen. Det tok bare ti måneder, men men 🙂

I Tyskland fant du på leker med bestemor, og det var så fint å se deg lage nye regler og hvordan lekene skulle lekes, mens du skrattlo og koste deg. Og tante virker som hun forguder deg. Om vi hadde bodd nærmere hadde vi nok hatt en fast barnevakt i henne, ja.

Selv om det var veldig spennende i begynnelsen når det var så mye nytt som skulle læres og mestres hver måned synes jeg det er utrolig deilig med denne tiden der vi bare kan nyte at du er du, og ikke bekymre oss for at du ikke har klart å rulle rundt, eller løfte hodet, eller hva det nå er som ikke går helt etter boken.

Lillemor og Magnolia

Elsker deg, søta! Lille snuppeknupp, solstråle, hjerteknuser 🙂

Borte bra, men hjemme best

Nå er vi hjemme igjen etter nesten en uke på hytta. Vi var der sammen med alle Emmys besteforeldre, og selv om det var litt liten plass til syv mennesker og to hunder var det veldig koselig. Hundene storkoste seg ute i den rene, hvite snøen, og Lillemor likte å ake (noe hun ikke likte her i Oslo). Jeg måkte på meg vondt i ryggen, men det var godt å jobbe litt ute i finværet.

Dette var tredje gang foreldrene våre møttes, den første gangen var i bryllupet og andre gang var navnefesten til Lillemor, og jeg må si at det virker som de kommer godt overens, selv om de er veldig forskjellige typer mennesker 🙂 Og nå snakker de om å møtes til sommeren hos Mannens foreldre i Tyskland. Eller hos mine i nord. Morsomt.

Jeg tror jeg må ha spist min egen vekt i mat og snop, noe som ikke er så bra nå som jeg «endelig» har kommet ned i samme vekt som før jeg ble gravid, hehe. Selv med frisk luft, ren snø, deilig mat og godt selskap var det veldig fint å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best. Det virket det som Lillemor også syntes, for hun storsmilte da hun kom inn i leiligheten, og krabbet med én gang bort til lekekassene sine.

Noen bilder fra veien hjem:




The Date

We’ve set a wedding date! After a lot of talk and wondering and what not, we’ve decided to get married in Lisbon, Portugal. It’s not gonna be on a beach, but I’m very okay with that. It’s all going down Sept 24th this year! I still need to find a dress (I have looked around on the net a little, but I need to try them on!), I’m not sure if we’re hiring a photographer and I don’t know how I want my hair (except long, which is a little much to hope for).

I guess my parents are coming, not sure about my sister and husband, and we haven’t spoken to Fiancé’s parents yet. We haven’t really decided how long we are staying either, but we are planning to take the honeymoon while we’re there 🙂 Lots of planning ahead!

Week #4: Wow, I’m pregnant!

I took a pregnancy test Tuesday morning since I hadn’t had my period yet, and I was supposed to get it on Monday. It was negative. When I didn’t get my period on Friday, I called the doctor’s office to ask about my situation, but the lady just said that I should wait cause it was probably delayed since I was stressed. I told her I wasn’t, and I’ve never been this late before, but she told me to wait another week. When I told her that I needed to know cause of my job working with anaesthetic gases she told me to come to a drop in appointment on Monday or Tuesday. I asked her if I maybe should take another test, and she said that yeeaah, well, maybe that’s an idea. So much for that help. At least she told me about the apparantly top secret appointments at the start of each day.

So today, as I still hadn’t gotten my period yet, I took a new test. And I wasn’t done peeing yet when I saw that second purple bar.

Wow! I’m actually pregnant!!

I’m going to the doctor tomorrow, to double check. And I’ve already told my mom (who started to cry instantly) and my dad and sister. I figured since everyone at work will know by tomorrow anyway, I’d like my family to know first. It’s freaking me out that it’s super early to tell anyone, but what can I do?

Fiancé was thrilled and couldn’t stop smiling all day. He even kept saying: «We did it!» or the other version: «I did it!» and I told him if he was going to say that for another 9 months, I would have to hit him.

London will have to wait…

Working shift, as bitchy as it can be, means that I have a week off every now and then. My first whole week off (as the first was one day off here and one day off there) is next week, and Fiancé and I planned on going to London. I’ve been there before, but I was about 12 years old and with my family, which means the usual sightseeing and looking around at Harrods. We didn’t even get to see the Madame Tussauds 🙁

Anyway, we can’t go as Fiancé didn’t want to take the week off from work, and we didn’t have somewhere to place Aurora, so we’re planning on going on my next week off, in late April.

We’re gonna stay at the cabin in Trysil for the first part of the week, then I’m going home to visit my parents, and meet little Ulrik (Ellisiv’s little charmer), so I get to travel a bit. And then, two weeks later I’m visiting Line in Stavanger 🙂 Can’t wait to see her again!

Oops.. She did it again

Yes, my sister got married last weekend. Since she’s now 24 and was getting married for the second time she decided to keep it low-key with only a few guests. I must say that it was pretty fun except that his side of the family was pretty quiet (well, most of them, the other half should have just toned themselves down a bit) and let her side of the family do all the work… Oh well. I was the designated driver and had to drive my parents and the wedding couple home.

Poor Aurora was left alone at the cabin we were staying, sleeping on the couch. I hated having to bring her on the plane for only a weekend, but I think she was better off then if I had left her at a kennel.