For noen dager siden dumpet Felleskjøpet-katalogen ned i postkassa vår, og Mannen slukte den rå. Det var jo mange-mange fine ting til barn der, og det er hans svake punkt. Nevnte jeg at han kom hjem fra jobbturen med to poser leker og godterier? Så i dag snakket han om den fine leketraktoren til to tusen kroner, og om at Emeline hadde elsket den. Ikke akkurat noe som er i vårt budsjett, for å si det sånn.
Vi har verdens søteste slektninger som har et småbruk, og Emeline hadde mast lenge om at vi måtte dra dit for å hilse på hestene. Så i dag dro vi på besøk. Med oss hadde vi eple og appelsin, for det skulle hestene få, hadde Lillemor bestemt. Vi fikk nydelig lunch da vi kom, men Emeline slukte en yoghurt sånn at hun kunne gå ut, men de kjedelig voksne skulle spise så leeenge…
Og da vi endelig kom oss ut ville hun verken holde posen med frukten eller gi de til hestene, men jeg fikk henne til å klappe de. Den ene var veldig frampå siden han luktet appelsinen på lang vei, så Emeline skygget unna, men hestene var så snille, de. Aurora hadde run-thru og plukket opp hestemøkk i farta mens hun løp rundt.
Etter å ha gått en liten tur, ville Emeline sitte i traktoren (“KJEEEMPESTOR!”). Og der var det vanskelig å få henne fra.
Og da måtte så klart Mannen kommentere den fine traktoren på Felleskjøpet igjen, og jeg innser at det sikkert ikke er lenge til den står i hagen vår…
Og så har vi så klart vært å kjøpt henne gaver fra nord 
6.2
7.3
4.1
0
5.2
8.7
Siste kommentarer