Fast føde

Er det ikke typisk at når man endelig føler at man har fått såpass rutine at man kan starte med noe nytt, så endres det? Like etter minstemor ble født kjøpte jeg en steamkoker og blender i ett for å lage babymat. Jeg har brukt den til å lage frukt- og grønnsaksmos, for hittil har hun bare spist litt av middagen som vi har laget til oss. Det var jo plutselig full stopp av fast føde like før ferien, så vi har måtte avvenne litt pupp for å introdusere grøt og brødskive igjen.

Hun har blitt så flink til å spise også! Denne gangen har vi hatt mer fokus på BLW, eller baby lead weaning (babystyrt mattilvenning) enn vi hadde med de andre to. Det går kort sagt ut på at man lar babyen selv bestemme hva og når noe skal smakes og spises på, uten at vi hjelper så mye. Det er vanlig at babyer som får mat på denne måten ikke spiser grøt, men siden vi ble rådet til det på helsestasjonen har vi gjort det. All annen mat spiser hun helt selv. Det er klart at det blir en del søl, men det hjelper på koordinasjonen og så er det noe med at det er fint å kunne bestemme selv når man vil putte noe i munnen. Grisete blir det uansett når en baby spiser, og vi har heldigvis en biologisk matsuger med pels her, så det blir ikke noe særlig mer å rydde opp enn ellers.

Litt sølete, men veldig søt

Men altså, så har jeg nå endelig bestemt meg for at det er på høy tid å lage egne middager til snuppa (vi prøvde oss på en sånn skvisepose med middag, men det var IKKE noe godt), så jeg har handlet inn til diverse nå. Men skrekk og gru, det er jo under en måned til jeg skal begynne på jobb igjen! Hvor ble tiden av?! Jeg tenker at de tre-fire første månedene av mammapermen trenger mammaen å få igjen etterpå siden den for det meste går i å sulle rundt i ammetåken 😉

Forresten, så tar jeg gjerne i mot middagsoppskrifter om noen har 😀

Lillesøster 7 måneder

Kjære lille Bellamor!

Jeg har hele tiden hatt i bakhodet at du snart er 7 måneder, men den siste måneden har gått så raskt at jeg ble litt tatt på senga i dag. Det har nok litt med både ferie, besøk av besteforeldre og en del helligdager og fri, men jeg blir litt skremt over at tiden går så fort nå.

Du er veldig mobil for tiden! Hvis jeg legger deg ned på rygg er du på magen før jeg får snudd meg, og plutselig har du dratt deg avgårde. Du klarer å snu deg 360 grader og kommer deg aller best bakover, selv om du egentlig prøver å komme deg framover. Legen på 6-månederskontrollen sa at du snart kom til å krabbe, for du er oppe i krabbestilling hele tiden, og står og rugger fram og tilbake, før du gir opp og snurrer rundt på magen istedenfor. Jeg skjønner ikke hvor den lille babyen min har blitt av!

De siste dagene har du begynt å bruke stemmen din mer og mer. Det er enda generelt lite lyder, men innimellom tester du stemmen og volumet, og det er så gøy å høre på den lille stemmen din 😉 Du begynte å si «jajajaja» når du spiste brødskive, men så sluttet du med deg igjen, så vi prøver å lage alle disse «baba»-, «mama»-, «jaja»-lydene sånn at du kanskje hermer etter oss 🙂

Bare de siste dagene har du blitt kjempeflink til å spise! Du ble forkjølet de siste dagene før vi skulle dra på ferie, og da sluttet du helt å spise fast føde. På Kypros fikk du brød som du satt og puslet med, men det meste gikk på bakken. Men nå de siste dagene har du altså blitt kjempeflink. Nå går det aller meste av både brød og grøt inn, så det blir mindre på Pippi 😀 Tenner har vi enda ikke sett noe til, men jeg takker meg egentlig lykkelig så lenge de holder seg skjulte, for du tygger noen ganger på puppen — og det er vondt nok med bare gommer, altså!

Du er interessert i bøker, men det er aller best å tygge på de. Du elsker å bade, og plasker med både armer og bein. Ikke er du redd for å få vann i ansiktet heller, så jeg håper vi får mulighet til å gå på babysvømming eller i det minste ta deg med i bassenget noen ganger før du blir for stor.

Jeg leste et sted at barn ikke skjønner hva de heter før de er ett år, men det er da ikke sant. Du reagerer på navnet ditt, og det gjorde søsknene dine også. Her blir du kalt mye rart, men kjært barn har mange navn.

Søsknene dine er så glade i deg! Begge to vil kose og hjelpe deg, og jeg tror nok du kommer til å bli bortskjemt når du blir større, og får søsken som hjelper deg med alt du ønsker 😉 Lillebror trenger jeg ikke engang be om å vaske seg på hendene når han kommer hjem fra barnehagen, for det er en innlært rutine nå etter du kom til oss. Storesøster er så greit og passer deg når jeg må dusje eller lage mat. Det er så gøy å se hvor glade de er i deg, men jeg regner med det blir noen krangler etter hvert som du blir eldre også 😛 Jeg nyter bare søskenkjærligheten så lenge, og når jeg kan 😀

Lillesøster 7 mnd m/storesøster

Frykt for «fremmede» har vist seg litt, men det er enda ganske greit å hilse på andre enn familien. Det har kanskje noe med at du i barnehagen og på skolen alltid har en liten skokk med barn som henger inn i vogna for å hilse på, så her er det ikke rom for å være sjenert… Når vi møter mennesker som vil hilse på som du ikke har sett på en stund, sjekker du med meg først, og hvis mamma sier det er ok, så er det vel ok. Noen ganger kommer surleppa likevel, da. Ikke alltid så greit med disse folka som kjenner deg, men du ikke kjenner så godt 😀

Du får mer og mer kontroll på kroppen nå, og noen ganger virker det som du prøver å vinke. Jeg vet ikke om det er helt bevisst eller hva, men det er i de riktige settingene, så hvorfor ikke? 😉

Det begynner å bli tid får flytte over i egen seng nå, men jeg koser meg sånn med deg, og så er du jo den siste lille babyen min, så jeg vil bare nyte tiden så godt jeg kan. Nå er det ikke lenge til permisjonen min er over heller, og jeg blir helt svett av å tenke på det! Jeg kommer til å savne deg SÅ masse når jeg er på jobb, men jeg vet jo at du har det bra med pappaen din. Skulle gjerne vært lengre hjemme med deg, søtnos.

Elsker deg lille snupp, lille solstråle! Du er så blid og mild og god, og jeg er så uendelig glad i deg!

Lillesøster 7 mnd

Klem fra mamma.

Knerten 8 måneder

Kjære Knerten!

For tiden er det så mye fart i deg at jeg nesten ikke tør ta blikket vekk fra deg. Du krabber som en helt! Ut av rommet ditt, over hindringer, plutselig har du kommet deg bort til plantene eller de lyktene som vi absolutt bare burde flyttet, så nå er det bare å barnesikre alt som kan plukkes på. Godt pappa er i permisjon nå, så får han brukt verktøyet sitt 😉

Du har også begynt å prøve å dra deg oppover, men har ennå ikke helt skjønt hvilke ting som er sterke nok til å holde deg… Jeg vet ikke om det er typisk gutter, men det virker som dere tror det bare er å kjøre på, så går det nok bra. Noe det så klart ikke alltid gjør, så jeg ser en del knall og fall i fremtiden din :faint:

Ennå synes jeg dette med mat er veldig vanskelig. Noen ganger spiser du godt, andre ganger spiser du nesten ingenting. Som resulterer i at du henger i puppen etterpå. Og det hadde forsåvidt vært greit om jeg ikke hadde vært på jobb på dagtid. Men nå er jo også tiden for matvegring, så jeg håper det går over snart.

Du er veldig flink til å leke og kan holde på lenge inne på rommet ditt. Om du blir lei av en leke, krabber du bare videre og leker med neste. Det aller beste er fremdeles å slå to leker mot hverandre, eller leker som lager lyd. Lille bråkegutten min! Dessuten er «titt tei» fremdeles en favoritt, og du har begynt å gjemme deg bak ting for å dukke opp og le når jeg sier titt tei 🙂 Så herlig!

Jeg synes det er litt vondt å ikke være hjemme sammen med deg om dagene nå, men jeg slutter heldigvis tidligere på jobb, så det er en myk overgang. Og så hjelper det litt at det virker som du og pappa har det veldig fint hjemme 😀

Knerten 8 måneder

Klem fra Mamma.

Fast føde, del 2

Etter en del prøving og feiling har vi endelig kommet i gang med fast føde til Knerten. Han ville jo ikke spise noe, utenom to skjeer banan, så jeg var ganske fortvilet. Men så prøvde jeg 50/50 banan og avokado, og det falt i smak! Og nå spiser han også 50/50 maisgrøt og banan. I går fikk han til og med most blåbær til dessert. Neste steg er å prøvde med hirsegrøt og kanskje potet og gulrot. Jippi!

Knerten og mamma

Noen som har tips om fine porsjoner med mat til små, kresne gutter?

Knerten 6 måneder

Kjære Godgutten min!

I dag er det 6 måneder siden du tittet frem i verden. 6 måneder siden du lå på brystet mitt, hylskrikende med en konstant rynke over nesen. 6 måneder siden jeg ble forelsket i den minste lille gutten min.

Du liker å høre stemmen din, og å prøve ut volumet. Det synes ikke mamma er like kult klokka fem om morgenen, men man klarer jo ikke la være å smile når du stråler mot meg, superblid og leende. Pappaen din snakker ofte om hvor blid du er, og det gjør også Mommo og Moffa. Man blir jo kanskje litt ekstra imponert av sine egne barn da, men kjære deg, jeg har aldri møtt et barn som er i nærheten av ditt humør. Håper det holder seg. Hvis ikke kan jeg leve lenge på det allerede 😉

Det er lenge siden du først rullet fra mage til rygg, men det virker som du har glemt hvordan man skal gjøre det nå. For hvis du blir liggende for lenge på magen nå, setter du i et kjempehyl siden du ikke klarer å rulle deg tilbake igjen. Litt komisk er det, men jeg håper du kommer over det snart, for du har et volum som skjærer gjennom alle etasjene her 😉

Ellers har jeg i flere uker nå prøvd å gi deg grøt. De første gangene var du kjempeivrig på å smake, men nå griner du bare på nesa når du ser skjeen. Stikk motsatt av søstra di. Banan er ok, blåbær er dødsgodt, men gulrot, potet og grøt… Ugh. Får prøve enda en ny type og håpe du liker det. Har jo hørt skrekkhistorier om barn som ikke vil spise fast føde på lenge, men jeg hadde virkelig trodd at du skulle spise greit siden du er så ivrig og følger med når vi spiser.

Det som varmer mammahjertet mitt mest er hvor søt du og søstera di er sammen. Hun leker mer og mer med deg, fordi hun får mer og mer respons. Når du klager løper hun til rommet ditt for å finne en leke til deg, og hvis du blir sittende i stolen mens jeg lager mat sitter hun foran deg og enten leker med leker sammen med deg, synger for deg (Pulverheksa Abelone er veldig poppis for tiden), eller så skøyer hun med deg mens du hyler henrykt.

Knerten 6 mnd

Jeg er så uendelig glad i deg, søtnosen min!

Klem fra Mamma.

Knerten 5 måneder

Kjære Knerten!

Du er virkelig en godgutt. Jeg vet jeg sier det hele tiden, men det er sant. Du er så god og blid og jeg er så glad i deg. Når «fremmede» sier hei smiler du stort og tannløst, og alle blir sjarmerte. Til og med mamma blir ekstra sjarmert når du setter i og skinner 🙂

Nå er du veldig opptatt av lekene dine. Du liker rangler og leker du kan bite på, og synes sterke farger er veldig spennende. I går var du på besøk hos Oldemor, og da du så lappeteppet hennes begynte du å le. Fine fargene!

Du har nettopp oppdaget tærne dine, og leker med de når de er nakne. Du ruller fra mage til rygg, og nesten hele veien fra rygg til mage — det er ikke lenge til du klarer det nå! Dessuten klarer du å snurre rundt når du ligger, så det er alltid spennende å gå fra deg når du ligger på teppet, for noen ganger har du snudd deg 180 grader 🙂

Vi begynte jo med fast føde for en stund tilbake, men sluttet da du likevel våknet på natten og ikke ville sove. Nå har jeg begynt å la deg få små smaksprøver, og du elsker det! Når vi spiser blir du sittende å stirre på oss, med munnen halvåpen, før tungen begynner å bevege seg, og du liksomspiser med oss. Og så prøver du å kaste deg mot maten for å få en smakebit. Jeg tror ikke det skal bli vanskelig å gi deg middager når du en gang skal få fast føde igjen 😉

Det begynner å gå opp for meg at du en gang skal bli voksen. Tenk at den lille tannløse babyen min skal bli mann med bart! Bart! Du! Nei, jeg er glad du skal være mammas lille knøtt i mange år fremover enda 😀

Glad i deg, Knerten! :heart:

Et steg videre: Fast føde

Etter en uke med for lite søvn valgte jeg i dag å introdusere fast føde til Knerten. For å være helt ærlig tror jeg ikke det er maten som gjør at han ikke sover så lenge om natten lenger, men jeg følte jeg måtte gjøre noe. Kanskje det er tenner, men jeg har ikke sett antydning til noe ennå, utenom at han sutter og biter mer på ting. Jeg klarer meg i hvert fall ikke med fire timer søvn om natten uten at det går utover dagsformen. Så hvis det er noe som helst håp om at han kommer til å sove litt lenger, så prøver jeg det.

Altså. Grøt.

Jeg gjorde som jeg gjorde til Lillemor: Kokte maismel med vann, og sper eventuelt ut med morsmelk. Første smaksprøve var i dag, og selv om han ikke var så trent på tygging som Lillemor var da hun fikk smake sin første grøt (hun hadde liksomspist hver gang hun så noen som tygde noe i to måneder før hun fikk sin første prøve), gikk det rett ned.

Lillemor så henrykt på seansen og ville veldig gjerne prøve å mate han, hun også 🙂 Så får vi se da, om det blir litt mer søvn på oss i nettene fremover…

Lillemor 10 måneder

Kjære Lillemor!

Du er en glede i livene våre! Du er en så glad liten jente, en solstråle i dette grå høstværet. Du våkner til og med opp med et smil, selv om klokka er fire om morgenen (natten) og mamma og pappa er trøtte og gretne. Men vi lyser opp når vi ser dette på morgenen:

Morsomt fakta: Pysjamasen var en av de få tingene jeg hadde med meg da jeg kom til Norge da jeg var et og et halvt år. Jeg var lita selv da.

Ingenting forferdelig stort har skjedd siden forrige måned. Du trenger fremdeles å holde deg til noe når du går, og hvis vi holder deg og prøver å slippe, skjelver du i knærne og setter deg ned. Pappaen din er sikker på at når du først går kommer du til å gå som en helt, hehe. Han har så store forhåpninger til deg — ta det positivt!

Din favorittmat er kjøttboller med saus, og brød med kaviar. Selv om du har brukt pinsettgrepet i flere måneder nå sliter du litt når du spiser. For det meste av tiden moser du brødet i hånden din og suger det ut mellom tommelen og pekefingeren. Ekkelt og søtt samtidig 😉

Denne måneden begynte du å glise. Som i et falskt glis, men supersøtt på samme tid. Det ser nesten ikke ut som et smil engang, du viser bare tennene dine fram. Vel, for å være helt ærlig, så ser det ut som et smize (jeg har sett litt for mye ANTM i det siste) og det er kjempesøtt.

Av en eller annen grunn er du alltid så full av energi når det er sovetid. Selv om du er supergretten mens du bader, prøver å kveile deg unna når vi tar på pysjamasen, og hyler når vi pusser tennene, så er det alltid lek og moro det sekundet du kommer i senga. Du setter deg opp og kaster deg baklengs igjen og igjen, mens du hviner av glede. Og så stuper du nesten kråke, men faller på siden istedenfor på ryggen. Det er så gøy å se på deg, og hver kveld er vi like forundret over det fakta at du fremdeles er en baby.

Pappaen din og jeg så på videoer av deg forrige kveld. Det var fra du var rundt seks måneder gammel, og det var så rart å se at du så helt lik ut, men var mer eller mindre hjelpesløs. Vi matet deg, løftet deg ut av BabyBjörn-vippestolen, og så på at du satt og lekte uten å kunne bevege deg rundt. Og det er bare noen måneder siden!

Åh, Lillemor! Jeg utnytter meg fremdeles av at du ikke har noe i mot at jeg koser og kysser på deg hvert eneste minutt. Og forteller deg hvor søt, morsomt og god jente du er. Jeg må bare gjøre det mens jeg kan.

Glad i deg for alltid,
Mamma

Progress. And regress.

Things are going great. It took us nine months, but we finally have some kind of routine going on. It makes me a whole lot more relaxed, and I imagine that it makes Emmy more relaxed too.

She’s eating more solids now, too, and I’m having so much fun making her lunch. I wanted to cook her dinners as well, but got so discourage when she wouldn’t eat much, so I stopped. I’d bought a bunch of pre-cooked dinners since they’re so cheap now, and I’ve found some which she loves and stocked up on those.

Even the sleeping part was like a dream when she suddenly only woke up once during the night, but by celebrating that I think we jinxed it. She’s now awake for an hour or so at 2 AM, and all she wants to do it crawl around and play. So frustrating! I have no idea of what to do with that… On the other hand, it makes her sleepy at 9-10 AM and that gives me about an hour of breakfast time. Alone. With tea. Hot tea.

And most of the time she’s like this, so who cares?

8 month checkup

Tuesday was Emmy 8 month checkup. It had been rescheduled three times, so I was certain that she had grown a lot since last time. I thought she would weigh in at about 10 kg, but she was only 8.3 kg, and we even double checked her weight. She’s 73 cm, a little longer than I had expected.

Emmy has refused to eat solids for a week now, or she nibbles on everything she is able to hold in her hand, but raises a ruckus everytime I try to feed her. I told the nurse that I thought that she either probably didn’t feel too well since she has a cold, her throat hurts or maybe she just is stubborn and wants to do it herself. Or all of the above. I was also a bit stressed that she doesn’t sleep through the night, and when she eats solids regularly, she breast-feeds only at night! I thought it was supposed to at least calm down a bit during the night. I am exhausted when I wake up in the morning and can sleep up to five hours if I’m able to during the day. The nurse said that everything I worried about is normal, and it usually works itself out in the end.

Emmy was playing with a rattle in the floor during the consultation, but then she suddenly noticed the nurse’s shoelace, and crawled over and started to undo it. She then moved on to the leg of the table and tried to climb it. And then started screaming because she wasn’t able to. And then she just sat there singing and smiling. My cute, little weirdo.

And so today she ate both lunch and dinner without too much screaming, and she only woke up twice during eleven hours of sleep for two nights now. Huzzah!