Lillesøster 16 måneder

Kjære lille Bellamor!

Du er nå en morsom liten skrue! Du får med deg så utrolig mye, og ler og tuller med oss, utforsker og leker. Du elsker å rote ut lekene dine (eller søsknene dine sine), og kjører biler (med lyd), gir bamsene klemmer og går tur med leker du kan dra etter deg.

Når jeg lager frokost kommer du alltid bort fordi du vil være med. Det er såå gøy å røre i mat, og om det er noe som kan smakes på med én gang er det ekstra stas.

Denne siste måneden har vært preget av en del sykdom. Du skulle fått vaksine for over en måned siden, men hver uke har det enten vært snørr, feber eller oppkast. I tillegg ble storebror skadet i skibakken på lørdag, så han havnet i rullestol med brekt bein. Den rullestolen er forresten kulere enn noen gåbil eller dukkevogn, så den blir det krangel om i tide og utide 😂 Du elsker å sitte på og bli trillet rundt, og du dytter gjerne rundt på den om bror sitter i.

Enda er du ikke interessert i TV, og synes bare spill er gøy i noen minutter, men det du kan holde på med litt lengre er å snakke med Siri. På iPaden. Du elsker å trykke på knappen og skravler i vei. Siri snakker så godt hun klarer tilbake selv om det av og til kan være vanskelig å skjønne hva du vil hun skal gjøre. Storesøster knekker sammen i latter av Siri sine forsøk på å hjelpe deg.

I det siste har du fått sansen for å gå fra barnehagen selv. Du tar da gjerne diverse omveier før vi kommer oss ut av barnehageområdet, og man må bare smøre seg med tålmodighet i ulvetimen 😅 Heldigvis synes storesøsknene dine det er veldig stas å leie deg, så de kan gå litt i forveien mens jeg setter på plass barnevogn og rydder på plasser og samler inn matbokser og sånt. Selv med snøen som vi har fått er det gøy å gå, så du ser ut til å ta etter bror der også.

Du lærer så fort nå! Etter å ha sunget «Lille Petter Edderkopp» to ganger til deg, kunne du gjøre bevegelser og smiler lurt når vi begynner å synge til deg. Du kan peke på forskjellige ting i ansiktet når vi spør hvor f.eks. nesen er, og synes det er veldig gøy.

Når jeg henter deg i barnehagen blir du så glad! Jeg ser jo at du leker og har det gøy gjennom vinduet, men det øyeblikket du får øye på meg er bare så hjertelig. Hele ansiktet lyser opp, og du kaster fra deg hva enn du har i hånden og kommer løpende med armene opp — klar for å komme på armen 🙂

Du roer deg så og si alltid på armen min, og jeg nyter tiden der jeg enda kan nusse og kose uten at du synes det blir for mye 🙂

Elsker deg, lille snupp!

Klem fra mamma.

Lillesøster 12 måneder

Kjære lille snuppelupp!

Plutselig i dag gikk det ordentlig opp for meg at jeg er trebarnsmor. Det var noe med det at jeg plutselig har en ettåring som gjorde utslaget. Hvor ble hele babytiden av?! Tenk at for akkurat ett år siden lå jeg og du og pappaen din i en dobbeltseng på pasienthotellet. Jeg, som egentlig var kjempetrøtt etter en hel natt uten søvn og påfølgende fødsel, hadde enda en del adrenalin i kroppen, og ble bare liggende å se på en sovende, nyfødt baby og pappaen… Tenk, så heldig jeg er som har tre friske og flotte barn!

For tiden starter vi morgenene relativt rolig. Vi våkner og blir liggende i sengen en stund. Du koser deg med litt pupp, og som regel kommer storesøster inn til oss en liten stund før vi alle står opp. Storebror kommer med halvåpne øyne fra rommet sitt, og setter seg ned sammen med deg, og så starter dagen ordentlig. Dere tre leker faktisk veldig fint sammen. Du er en liten apekatt og klatrer og utforsker, mens storesøsknene dine leker sammen. Noen ganger blir du for pågående og må leke utenfor rommet, men det går som regel greit det også. Ofte leker de mor, storebror og baby, og du må gå i barnehagen og være med på shopping 🙂

Du har den siste tiden blitt veldig knyttet til meg, men du viser godt at du er glad i resten av familien også. Du lyser opp når du ser ansiktene du kjenner, og krabber bort til søsknene dine så fort du kan for å ta del i det de gjør. Dessuten synes du fremdeles at det er kjempegøy når vi sniffer på babytåfisen din, eller når vi later som vi skal spise fingrene dine, og er kjempekilen på magen. Når du ler er det nesten som du egentlig ikke tør å lage lyd, men ikke helt klarer å la være.

De siste ukene har du turt å gi slipp og gått flere skritt uten støtte, og de siste dagene har du til og med gått uten at vi har stått og heiet på deg 🙂 Det blir nok en helt annen verden for deg når du kan gå ordentlig 😀

Hittil har du sagt tre ord: «Mamma», «pappa» og «anna» (vann). Ellers kommer du ganske langt med å bare peke og strekke deg. Dessuten ser det ut som at det kommer tenner også, så nå er du virkelig stor!

Bella 12 mnd

Det aller beste du vet, tror jeg, er når du har sjansen til å klatre opp trappen til loftet. Enten når noen har glemt å lukke døren til gangen eller når vi er på vei ut døren, da ser du ditt snitt til å komme så høyt opp som mulig, og du smiler bare så lurt der du kikker ned på oss… En liten ramp, altså 😉 Ikke vet jeg hvor du skal, men jeg mistenker deg egentlig for å bare like å klatre i trappen. Man kan jo bli svett av mindre…

Vi har vært masse innom barnehagen nå, og det virker som du begynner å bli ganske så trygg på de voksne der nå. Ikke noe er bedre enn det når jeg skal tilbake på jobb igjen om ikke så lenge. Det ser ut som du finner tonen med ei jente der også, og det er så gøy å hvordan du kommuniserer med barn på samme alder.

Dyrelyder er kjempegøy, og når jeg mjauer snur du deg for å se etter Cedric. Du ler når jeg bjeffer, og elsker å lese bøker om dyr. Når dyrene kommer fordi lukker du øynene i redsel for å få masse pels i ansiktet, men du koser gjerne på begge, og er spesielt glad i pus.

Lille snuppemor! Du er vår lille Bella, Blomma, Blommemor, Snuppelus, Fnøtteknøtt, Ana/Anna, Knøttut, Minstemor, Lillemus, Lillesnupp. Jeg er nok redd du for alltid kommer til å være vår bitteminste jentemor, men jeg tror nok du kan dra nytte av det også 😉 Søsknene dine er så hjelpsomme når det er noe du trenger, så jeg tror du får mer enn nok hjelp etter hvert også.

Du er ei så god, lita jente. Du gir lange klemmer og koser gjerne, du deler gjerne når du spiser, og ønsker gjerne å smake hva enn vi spiser. Du har masse humor, er empatisk og så god. Du leker fint med andre, og det eneste du ikke liker er om noen prøver å ta fra deg det du leker med. Men du gir det ikke så lett heller, og vet godt hva du vil. Litt sjenert er du, men hilser gjerne på nye mennesker om du sitter på armen til mamma eller pappa. Og den aller beste leken er fremdeles «Borte, titt tei» 🙂

Bella 12 mnd, gladlaks

Elsker deg, lille snupp! Med to søsken er det så lett å sammenligne, men når folk spør hvem du ligner, så sier vi at du ligner på deg selv! For du er så… bare deg 😀

Tusen kyss fra mamma.

Lillesøster 9 måneder

Kjære lille Bella min!

Tenk at du nå har vært like lenge utenfor magen som inni — du er allerede trekvart år! Tiden går så altfor fort, men vi koser oss sammen hver dag 🙂

Du elsker å utforske verden! Som søsknene dine er noe av det beste å leke med vannskålen. Klok av skade har vi plassert hundevannet et sted du ikke kommer til, men Cedric sitt vann er lett tilgjengelig, så om vi ikke husker å ta det vekk når han er ute på tokt, krabber du i racerfart bort for å plaske. Også når jeg dusjer og ikke har noen til å passe på deg, prøver du å presse inn døra i dusjen for å leke. De bittesmå hendene dine presser seg fram under døren for å nå vannet, og det å dusje må gjøres raskt nok til å få litt sjampo i håret og litt såpe på kroppen…

Siden vi nå er hos bestemor og bestefar racer du rundt for å pille på A-L-T! Jeg har måtte rydde vekk masse ting, og likevel finner du noe nytt å sjekke ut. Som søstra di elsker du å dra ut CD-ene fra hylla, og som broren din prøver du å kjøre biler på TV-skjermen, så jeg regner med du kommer til å bli litt av en håndfull etter hvert :sweat:

Du reiser deg jo opp, og går langs bord og lignende, men du er enda veldig ustø og sjangler når du går med støtte. Du danser så søtt når du står der og holder deg fast, og smilet er aldri langt unna. Dessuten elsker du at vi støtter deg sånn at du får gå dit du vil. Bare de siste dagene har du blitt mye flinkere til å gå 🙂

Enda har vi ikke sett tegn til noen tenner, men de kommer vel når de kommer. En dame vi møtte på båten insisterte på at du sutta på fingeren din fordi tennene kom, men da jeg sa at det enda ikke var noen på gang kunne hun ikke tro det 😉 Jeg må si at jeg er bare glad for hver dag jeg slipper en skarp tann siden jeg ammer fremdeles, så jeg klager ikke.

Lillesøster 9 mnd

Det verste du vet er å pusse nesa, vaske ansiktet og kjøre bil. Heldigvis har det blitt bedre med bilkjøringen, men enda kan du hyle når vi er på tur. På tur til Tyskland klarte vi faktisk å kjøre hele veien med bare ett stopp for å spise, og ett for å skifte bleie (det var falsk alarm), og det må jeg si meg veldig fornøyd med siden vi tok samme tur da storebror var like gammel, og der brukte vi mange flere timer på å komme oss fram.

Du spiser godt nå også, og hadde lagt på deg bra sist vi var på veiing. Du har relativt god matlyst, og smaker gjerne på nye ting. Om du liker det er noe annet, men det er ikke alltid lett å vite om det er smaken, konsistensen eller temperaturen det er noe feil med… Brød er alltid en vinner, så jeg sier meg veldig fornøyd med det etter en lang tid med en litt slapp kurve.

Her om dagen da vi var på bytur sammen og spiste lunsj, begynte du å vise hvor stor du er. Det er bare så utrolig søtt, og du elsker oppmerksomheten du får når du gjør det 🙂

Du er så skjønn og god, lille jenta mi. Du er en solstråle så og si hele tiden, og elsker å være sammen med flokken din. Du undrer deg og følger meg på hva som skjer rundt deg, utforsker og er rask med å komme bort hvis det er noe som ser interessant ut.

Lillesøster 9 mnd

Elsker deg, Lillebell!

Klem fra mamma.

Knerten 14 måneder

Kjære lille Knertensnusk!

Tenk at jeg er så heldig å få være sammen med deg 24 timer i døgnet! Om morgenen er du en skikkelig kosegutt, og vi har late morgentimer sammen med storesøster. Du elsker å være med å levere i barnehagen, og de andre barna gir deg så mye oppmerksomhet at det nesten blir litt for mye. Vi er ofte i åpen barnehage, der du har fått mange lekekamerater, men aller beste er å rote i skuffene på kjøkkenet… Sklia er også veldig populær, og du klatrer ivrig opp og setter deg øverst. Jeg må holde på deg når du skal ned, for ellers tror jeg du hadde gått på hodet, for du bare kaster deg ned. Og så er gyngehesten veldig poppis, og spesielt moro er det å sitte feil vei.

Lillebror 14 måneder

På torsdag da vi snakket med Mommo på Skype satt du på fanget mitt ved spisebordet. Plutselig vred du deg mot gulvet slik du bruker å gjøre når du vil ned, og jeg sa «Okei, ha deeet!» for deg siden det ville avslutte samtalen med Mommo. Da satte du deg brått opp og sa høyt og klart: «HA DET!» og vinket til Mommo. Vi ble helt stumme begge to, for du har hittil bare sagt lyder som høres ut som ord, som f.eks. «na na» til «vann», utenom mamma og pappa, da. Herlighet som vi lo 🙂

For to uker siden begynte du å gå. Du har jo i noen uker før det gått et par trinn her og noen der, men nå går du over alt. Du er ennå litt ustødig, og hvis du sliter med balansen krabber du ofte det siste stykket. Det som er så fint er at du har oppdaget at du kan ta med deg ting mye lettere når du har hendene fri. Det betyr også at jeg driver og rydder hele tiden, for jeg får ofte en «gave» i hånden fra deg 😉

Her om dagen mens jeg stod med ryggen til var du oppi kjøkkenskuffen. Jeg så at du hadde funnet frokostblandingen og forsynte deg grådig, men lot deg holde på. Noen godbiter må du få unne deg etter alt strevet 😀 Men så sa du plutselig: «OI!» og jeg snudde meg brått. Og der sto du da, overrasket og forundret, for du hadde stappet hånden i melboksen… Jeg måtte le, lille venn, for du hadde stivnet helt! Så mye man skal lære her i verden!

Du har også begynt å leke med oss, og kan gjerne starte en «Borte, titt tei»-lek. Du har et glimt i øyet som smelter oss, og har allerede lært deg at du kan komme unna mye med et smil.

Lillebror 14 måneder

Pappa gikk løs på håret ditt med barbermaskinen for noen dager siden, og du så plutselig så mye eldre ut. Lille Knerten min! Siden du har litt problemer med å holde på maten, og vekta, så er vi litt bekymra for deg, lille venn, men vi håper at det er noe som går over av seg selv — og helst så raskt som mulig! Jeg liker nemlig når det er noe å klemme på 😉

Uendelig glad i deg lille rusk!

Masse klemmer og koser fra mamma :love:

Knerten 13 måneder

Kjære lille Knerten min!

Denne måneden har gått ekstra fort! Dagen etter vi var hos helsesøster og jeg lurte på om vi burde øve på å snakke siden du ikke sa så mye annet enn «ah», begynte du å si «mamma» og «pappa». Nå våkner vi av at du sier: «Pappa? Pappa?! Pappa.» og det er så utrolig herlig. Det går veldig mye i «pappa» for tiden, men det er bare «mamma» hvis du er lei deg.

Jeg hadde nevnt til pappaen din at du ikke danser. Storesøster brukte å rocke til radioen hele tiden, men du brydde deg ikke noe om musikken. Plutselig en dag da jeg og storesøster danset rundt til Jake og sjørøverne i Drømmeland-sangen (som spilles kjempehøyt på sjørøverskuta du fikk til bursdagen din) begynte du også å humpe i takt. Og nå danser du alltid med, og smiler stort 🙂

Du har jo også tatt dine første skritt nå, og du prøver deg litt hver dag. Kjempestolt er du også når du har gått litt, og vi jubler og heier deg fremover. Jeg tror nok du vil føle det som en stor befrielse når du klarer å gå mer stødig, for du har alltid noe med deg når du krabber rundt og det er ikke alltid like lett å få med seg alt 😉

Vi har begynt å gå i Åpen barnehage denne uken. Du stortrives der, og er ikke redd for å ta en leke selv om den ligger foran noen andre… Dessuten syntes du håret til den ene babyen er veldig fint, for det må du bare ta på. Ofte. Du er en villbass og klatrer opp stigen til sklia før du kaster deg utfor. Godt jeg holder et tak i deg, ellers hadde du nok gått på hodet ned.

Du og storesøster leker mer og mer samme lek nå, selv om jeg ofte hører dere er uenige i akkurat hvordan den leken går… 😉 Ikke alltid greit å vite hva i all verden det er søster snakker om når alt du vil er å være Leonzilla i Duplobyen. Ikke greit å være storesøster heller, gitt 😀 Jeg tror dere kommer til å bli litt av et radarpar om ikke så lenge!

Lillebror 13 måneder

Kjempeglad i deg søtnosKnerten min!

Nusseklemmer fra mamma 🙂

Et lite skritt for Knerten…

…Et stort øyeblikk for oss foreldre!

I går tok Knerten sine første ordentlige skritt! Han har jo gått så lenge han har hatt noe å støtte seg i ganske lenge nå, men har vist helt tydelig at han ikke tør å slippe taket. Etter et lite tilbakefall der han heller ville krabbe, reiste han seg igjen, og var mer ivrig på å gå. Han kunne rope på oss fordi han ville ha støtte til å komme seg til neste ting han kunne holde seg i, selv om det bare var et par skritt unna.

Han holdt noe å hånden, så han merket ikke at det ikke var hånden min. Så var han så konsentrert på å komme seg bort til koppen sin at han ikke merket at det var fire skritt bort til stolen han kunne støtte seg i. Jeg holdt pusten. Så hvordan han sto der, litt ustødig, men bestemt i blikket. Holdt pusten enda litt til, før han tok fire vaklende skritt bort til stolen. Jeg ropte: «Jaaa! Sååå flink!» og han snudde seg brått og lurte på hva i all verden jeg ropte sånn for 😉 Store lille gutten min! Og senere på dagen reiste han seg og tok et par skritt til!

Lille spurven

Åh, jeg er så forelsket i den lille luringen min!

Jeg har forresten klart å finne passordet til Instagram, så nå skal jeg prøve å oppdatere litt oftere 😉 Legg meg til, eller tips meg om hvem jeg bør følge. Jeg er forresten @drommeland

Knerten 10 måneder

Kjære lille Knerten min!

Tenk at du nå er 10 måneder! Tiden går så fort, og vi har så mye å henge fingrene i her at dette brevet kommer en dag for sent. Du er helt turbo og skulle nok aller helst løpt rundt her og åpnet alle skuffer og skap. Du klarer fint å gå når du holder deg med én hånd nå, og du klarer også å stå alene i noen sekunder før du setter deg ned. Øvelse gjør mester, kjære gutten min, og du øver så mye du kan.

Du er også blitt flinkere til å leke selv, og da er favoritten (ennå) å banke ting mot hverandre for å få lyd. Det aller beste er hvis det er to ting som lager lyd hver for seg, og så lager ekstra lyd sammen. Hm. Du leker med ball, der du dytter ballen foran deg, og krabber etter. Og så kan du sitte og pusle med dine egne ting, som akkurat nå da du prøvde å få puttekassen på hodet ditt…

Puttekasse på hodet? Challenge accepted!

Bablingen din har begynt å ta av nå, for nå går det i «babababa» og «adadada» hele dagen. Ennå er det mye «AH!» når du vil ha oppmerksomhet eller «EH?!» når det er noe du spør om. På onsdag sa du til og med «mamma»! Vi satt alene og spiste middag mens pappa og storesøster hentet bilen vi skulle testkjøre, og du begynte å bli rimelig lei. «Buuuu-uuuuuu!» sutret du. Jeg var sliten etter jobb og må innrømme at jeg satt i min egen lille verden. «Uæææææææh, maaaa-maaaaa!» sa du plutselig. «JA?!» utbrøt jeg øyeblikkelig, før jeg bare måtte løfte deg opp og klemme deg, med kjøttsaus over alt. Smelt!

Det er også så moro at du skjønner så mye nå. Ord som «kom», «nei», jaaa», «mat», «se», «gå», «hei», «mamma», «pappa», navnet ditt og storesøsters, «drikke», «tørst», «vinke» skjønner du, og du er ikke vanskelig å be om å komme inn på badet for å pusse tenner, for det elsker du! Og det er bra for du har fem tenner, og to til på vei.

På matfronten går det veldig bra. Du spiser godt så vi slipper å bekymre oss mer for om du legger på deg nok. Pappa var på barseltreff med deg på torsdag, og da veide du 8530 gram og er nå 71,5 cm lang. Yndlingsmaten din er fullkornspaghetti med kjøttsaus og brødskive med prim. Nam nam!

Humoristisk er du også. Du tuller og skøyer med oss, og akkurat nå elsker du at jeg krabber rundt på gulvet med deg. Vi bytter mellom å krabbe etter hverandre, og du hviner av fryd. Herlige, herlige deg!

Leggingen går også bedre med, og du godtar nå å sove i egen seng… mesteparten av tiden. Siden vi leste bøker på senga til søstra di på denne tiden, har vi prøvd i flere måneder å lese til deg, men det har ikke vært helt vellykket. Du synes fremdeles det er mye mer moro å lukke boken og slå på den. Jaja, kanskje du vil like nattahistorier når du blir litt eldre. Ahem.

Jeg er så uendelig glad i deg, min lille Knerten!

Mange koseklemmer fra Mamma 🙂

Herlige lille Knerten

Knerten øver på å gå så ofte han kan. Enten det er gåvognen han bruker få å komme seg fram, eller om det er en puff, krakk, støvsugeren eller hva enn som kan dyttes foran mens han turer bak, så er alt et redskap for å kunne gå oppreist. Nå begynner han å bli mer og mer stødig også, og triller storesøsters Bobby-Car med én hånd.

Og hyggelig er han også når han er ute og går:

Lillemor 15 måneder

Kjære Lillemor!

Endelig, endelig turte du å slippe deg og gå av deg selv! Pappaen din har jo hatt troen på deg siden du va 10 måneder, mens jeg har vært så rolig med det at vi ikke engang har prøvd å få deg til å gå. Ikke før vi prøvde for en uke siden og det viste seg at du faktisk kunne gå. Ganske bra også. Vi hadde to-tre øvelser der du gikk mellom oss — kjempestolt — og slet deg helt ut fordi du syntes det var så gøy. Og så plutselig gikk du helt alene. Vi sto bare og måpte, før vi tok oss i det og konkluderte med at det kanskje var på tide også 🙂

Jeg blir fremdeles veldig overrasket over hvor mye du faktisk skjønner når vi snakker med deg. For eksempel her om dagen da du satt og lekte med ei bøtte (og du liker jo ting som lager lyder), så sa jeg at du kunne jo snu bøtta opp ned, så kunne du bruke den som ei tromme. Du så på meg i et sekund, jeg kunne nesten se at du tenkte over det jeg hadde sagt, før du snudde bøtta og trommet i vei. Jeg må jo innrømme at siden jeg hittil har vært mest vant til omgås hunder og ikke små barn, så blir jeg litt overrasket hver gang du skjønner hva jeg sier som ikke er noe jeg sier hver dag.

Som jeg har skjønt er jenter veldig interessert i klær og sko. Småjenter altså. Og du er ikke noe unntak. Du peker på hva du skal ha på deg, og følger med på om vi husker det du skal ha med i barnehagen. «Hei, jeg har ikke tøfler på, kan du ta de på for meg?» Og mens jeg tar på den ene tøffelen peker du raskt på den andre, for nei, vi må jo ikke glemme den andre! Og når jeg sier at du ikke trenger å ha på den varme luen nå som det er såpass varmt ute, ja, så insisterer du på at du skal ha den likevel. (Til jeg ser sjansen og bytter uten at du merker det…)

Ellers peker du på alt.
«Det der!»
«Ja, det var en fin lastebil.»
«Det der!»
«Oi, for en stor kran!»
«Det der!»
«Ja, det er ku-klokka!»
«Det der!»
«En lampe i taket!»
«Det der!»
«Oi, ja, se der…»
«Det der!»
«Mmm-hmm..»
Ikke så lett å følge med hele tiden, gitt.

Du danser ikke så mye som du gjorde før, men nå er vi jo ikke hjemme og kan høre på radioen så mye som vi gjorde heller. Men når du hører musikk med litt fart i, så tramper du takten. Det virker nesten som du er litt oppmerksom på at vi syntes det er så morsomt når du danser, at du ikke vil danse så mye nå. Beklager, Lillemor, men det er bare noe av det søteste jeg noen gang har sett!

Det virket som du syntes at Drømmehagen var blitt litt kjedelig en stund. Så vi kjøpte en DVD med Postmann Pat, for det er de andre barna i barnehagen som opptatte av. Det som er fint med «Pæ-pæ Pæ», som barna sier, er at episodene er mye kortere, så du trenger ikke sitte stille så lenge. Men så blomstret plutselig Drømmehagen-entusiasmen opp igjen. Det er jo nemlig kjempemoro å danse med figurene. Med én gang en ny figur kommer på skjermen, kravler du raskt bort til meg sånn at jeg kan danse med deg. Spesielt morsom er Makka Pakka (klapping, yay!) og Tomlingene. Her om dagen, før du skulle i barnehagen kastet du deg på rumpa («Omlinge, Tomlinge, sitt ned der!»), og da jeg sa verset begynte du å stråle. Og da jeg sa «Omlinge, Tomlinge, nese på snei!» tok du deg på nesen og lo. Herlighet, du er så skjønn! Og det var så morsomt at vi måtte gjøre det tre ganger før pappa måtte komme å hente deg sånn at dere kunne dra i barnehagen.

Men det er jo også ikke fullt så morsomme ting som skjer. Du er veldig, veldig bestemt, og spesielt når du spiser skal du gjøre ting på din måte. For hvis du ikke får viljen din, så flyr det mat både hit og dit (noe hundene ikke har så mye i mot), og det er ikke sjelden at du blir så frustrert at tårene triller. Men kjære deg, det er faktisk ikke helt ok at du drar all maten fra skålen til bordet for så å røre det utover. Og nei, du kan dessverre ikke få banan til middag. Det er mye å lære, lille venn.

Når jeg henter deg i barnehagen og du sitter ute i sandkassa ser du så stor ut. Du er plutselig blitt en liten jente, og ikke en stor baby. Men denne tiden er bare helt fantastisk! Jeg gleder meg til å hente deg i barnehagen, og elsker den lille tiden vi har sammen. Spesielt koselig er det når du inviterer på te-selskap, og vi sitter der og drikker liksom-te og koser oss med Duplo-kake.

Elsker deg, snuppa!

Kos og klem 🙂

Bronkitt

Tja, hva er nytt? Vi var på hytta i helga med svigers, og der ble jeg jammen meg smittet av slemme virus, så nå er jeg hjemme med bronkitt. Igjen. Føler meg heldigvis mye bedre nå enn jeg gjorde på mandag, men jeg er fremdeles kvalm og tungpustet, så jeg orker ikke stresse på jobb. Så får jeg heller bli helt frisk og gi 100 % når jeg er tilbake enn å gå på reserven og bli sykemeldt igjen.

På fredag gikk plutselig Lillemor helt av seg selv. Sånn, bare reiste seg og gikk bort fra meg. Det gikk liksom opp for henne at hun kunne gå, også når vi ikke stod i den andre enden eller oppfordret henne til det. Og så var det gjort — hun går som en helt hele tiden, med armene hevet og «Aaaaaaaaaaaa» på leppene. Utrolig søtt.

Nei, nå skal jeg se om jeg blir noe klok på disse digitale speilreflekskameraene som kan filme i HD. Tips av valg mottas med takk 🙂