Nissefest

I går var det nissefest i barnehagen. Jenta mi var så stolt da hun dro i barnehagen med ei altfor stor nisselue (jeg trodde luen min passet henne, hm) og den fine, røde MeMinikjolen jeg kjøpte på salg tidligere i år 🙂 Hun er så herlig som synes det er så stas med de små gleder, og jeg gleder meg med henne 😀

Pyntemor

Nissemor

Siden omgangssyken lusker rundt i barnehagen (og ellers over alt virker det som), så tok vi henne ut i går, og har hatt henne hjemme i dag. Tidlig juleferie for alle 🙂 Mannen tok seg en feriedag i dag for å passe Knerten mens jeg skulle ha min siste dag på jobb i år, men jeg har slitt med sykdom i det siste, og har ikke vært på jobb i hele desember. Jeg har hostet i to måneder, og fikk diagnosen bronkitt i slutten av november. Da fikk jeg antibiotika som ikke virket, ny antibiotika som gjorde at jeg lå våken hele natten og spydde (yay, gravidflashbacks) og bare måtte kutte kuren helt. Siden jeg følte at jeg begynte å bli bedre bestemte vi oss bare for å se om det gikk over av seg selv, og at det mest sannsynlig var et virus. Greit nok, og etter en uke ble jeg bedre, før jeg klarte å hoste på meg ribbeinsbrist eller muskelstrekk. Hurra! Så nå håper jeg virkelig at jeg kan bli ordentlig frisk snart, for jeg er rimelig lei av å hangle.

Men på den lyse siden så er vi ferdige med alle julegavene, sendt alle julekortene (i tide!) og nå er det bare et par småting vi må kjøpe på matbutikken før vi kan mure oss inne og slappe heeelt av.

I dag var jeg innom jobb og ordnet med sykemeldinger, overtid, og dette med neste år… Jeg hadde nemlig siste dag av permisjon igjen denne uken, og siden vi ikke har fått barnehageplass til Knerten fra januar slik vi ønsket, så må jeg bli hjemme. Det er veldig fint å få ekstra tid med Knerten, men med bare én i lønnet arbeid blir det veldig trangt med penger… Så vi skal ordne slik at svigers blir å passe lillegutt en uke av gangen innimellom, slik at jeg får jobbet litt. Litt lønn er jo bedre enn ingen lønn, ikke sant?

Ja, og så til det som mange kanskje kom hit for i dag? Nemlig hvem som vant gavekort på 500,-! Vi solgte det gamle sølvbestikket, og vekta viste:

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge...

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge…

…Og det ga oss nøyaktig 1396,54 kroner på konto 🙂 Det vil si at vinnerne av gavekortene er Simon Aleksander som var 59,54 kroner unna riktig sum og Birgitte med 146,46 kroner differanse. Gratulerer begge to, jeg har sendt dere e-post.

Giveaway med Gullvekten

Ja, da var det duket for en fin-fin giveaway i samarbeid med Gullvekten! Det blir årets julegave til to lesere fra oss 🙂

Gullvekten har siden oppstart i 2009 vært Norges ledende oppkjøper av brukt gull. Gullet blir sendt inn forsikret i Gullpakken, og du har angrerett på salget i inntil 14 dager etter at Gullvekten har mottatt varene. 2-3 virkedager etter de har mottatt gullet er pengene inne på konto. De har også egne tips ved salg av gull som kan være lurt å se på. Sølvtorget virker på akkurat samme måte, bare at du sender inn sølv.

Vi hadde besøk av gullsmedmester Sigmund Espeland fra Gullvekten/Sølvtorget for en stund siden, og han skulle se om noe av det gamle sølvtøyet vi hadde liggende var ekte eller ei. I innlegget kan du se alt han skulle se på for oss, men dessverre var ikke alt ekte.

Men over til giveawayen altså… Premiene er kjempefine, nemlig to universalgavekort på 500,- hver!

Flott, eller hva? De kan brukes på en rekke utvalgte butikker over hele landet. Og hvordan kan du vinne disse da?

Gavekortene går til de to av dere som nærmest klarer å gjette verdien av bestikket vi sendte inn, altså hva vi fikk utbetalt. Siden jeg ønsker at dette skal være en julegave til mine lesere, må du også være følger. Hvis du ser øverst til høyre er det listet opp måter du kan følge oss på. Skriv i kommentaren hvor du følger oss 🙂

Hørtes det greit ut? Vinnerne trekkes fredag 21. desember, lykke til!

Ps. Gullvekten er også på Facebook 🙂

Besøk av gullsmedmester fra Sølvtorget

På tirsdag i forrige uke fikk vi besøk av gullsmedmester Sigmund Espeland. Han har erfaring fra over 40 år i bransjen, og i dag er firmaet hans en av Norges største produsenter av smykkevarer i gull og sølv. Han er medeier i Gullvekten, som også driver Sølvtorget, der man kan sende inn gull og sølv til omsmelting.

Det var i anledning dette at han tok turen til Landet for å ta en titt på noe gammelt sølv vi hadde liggende. Gullvekten har siden oppstart i 2009 vært Norges ledende oppkjøper av brukt gull. Firmaet har til sammen 150 års bransjeerfaring og tre gullsmedmestere ansatt som faglig ansvarlige. Prisen på gull har steget kraftig de siste årene, og dette er grunnen til at så mange aktører har dukket opp — dessverre noen mindre seriøse enn andre.

Sigmund på plass til å inspisere sølvet vårt. Knerten følger med...

Sigmund på plass til å inspisere sølvet vårt. Knerten følger med…

Sølvet klart til vurdering.

Mannen hadde arvet en del bestikk som bare har blitt liggende i en eske i mange år. Siden vi likevel ikke hadde tenkt å bruke det ønsket vi å få det sjekket ut. Sigmund undersøkte alt nøye, men med så lang erfaring i bransjen kunne han raskt fortelle om de forskjellige seriene vi hadde. For eksempel at serien «Flat rose» finnes som ekte sølv og sølvplett. Vi hadde dessverre av den siste utgaven 😉

Da Sigmund sjekket sølvet så det akkurat sånn ut som jeg trodde det kom til å se ut:

Sigmund sjekker sølvet old school.

Han så etter de kjente sølvmerkene 830, 925, 999 som betyr antall deler sølv av 1000, eller som på vårt uekte bestikk der det stod 60G, som betyr 60 gram sølv på 24 skjeer. Ikke så veldig mye sølv, altså.

Noe som ikke var så old school var røntgenmaskinen han hadde med. Den måler hvilke grunnstoffer gjenstander består av. Man bare legger det man ønsker å måle på maskinen, lukker lokket, og vips, dukker tallene opp på datamaskinen.

Røntgenmaskin, skikkelig kult for en eks-kjeminerd som meg.

Maskinen kunne blant annet fortelle at det fine elefantsmykket jeg fikk av pappa da han var i Asia en gang på 90-tallet var 18 karat.

En annen morsomt duppeditt som Sigmund hadde med seg var en slags penn som måler lysbrytning på steiner. Den kunne raskt fortelle om en diamant var ekte eller ikke.

Sigmund måler diamantene på forlovelsesringen min.

Etter all denne målingen ble det sølvet vi ønsket å selge veid, og dagens sølvpris brukt til å regne ut verdien. Vi signerte en kontrakt om salget og Sigmund fortalte at man har 14 dagers angrefrist. De oppbevarer sølvet eller gullet i 14 dager slik at man har tid til å ombestemme seg. Etter det blir alt smeltet om, og du vil aldri kunne finne igjen innsendte gjenstander i annenhåndsmarkedet.

Vi valgte å beholde en barneskje og -gaffel fra Mannens barndom, og Sigmund, snill som han er, tilbød seg å gravere de for oss, helt gratis! Vi måtte så klart si ja til det. Det er alltid fint å kunne ha et navn og en dato inngravert for senere generasjoner. Jeg har selv en barneskje med inngravering og jeg synes det er fint at slikt kan gå i arv.

Her er noen morsomme fakta om gull:

  • 24 karat gull regnes som rent gull.
  • Det meste av gullsmykkene som selges i Norge er 14 karat gull.
  • Flertallet av de som selger gull eller sølv er kvinner.
  • Hos Gullvekten er snittet på utbetalinger til selgerne på ca. 5500 kroner.
  • De som selger bruker ofte pengene de tjener på nye opplevelser som reiser med familie eller venner.

To dager etter Sigmund hadde vært på besøk hos oss fikk jeg en e-post med oppgjørsskjema. Pengene fikk vi inn på konto samme dag, og i dag kom sølvbestikket ferdig gravert i posten. Super service, altså! Tusen takk snille Sigmund! 🙂

Meg og gullsmedmester Sigmund Espeland.

Innlegget er i samarbeid med Sølvtorget, men meningene er mine egne.