Det går mye bedre i barnehagen nå. Når Mannen leverer er de tilbake til det vanlige mønsteret, og det er ikke mer gråting, heldigvis. I går hadde jeg pakket yoghurt i matboksen hennes, og hun brydde seg ikke om å si ha det til pappen sin fordi hun var så opptatt av yoghurten Ikke noe er bedre enn at ting går som det skal.

Nå begynner jo fristen å nærme seg for å søke om barnehageplass for neste år. Siden vi ikke er noe kjente i området her har jeg vært på besøk i noen barnehager for å se hvordan de har det. Jeg hadde allerede snakket med de to eneste jeg kjenner her som har barn i barnehage, og hadde fått en inntrykk av hvilken barnehage jeg skulle søke til, men så kom jeg i snakk med ei til som ikke hadde noe negativt å si om akkurat den barnehagen, så da ble jeg usikker igjen. Nå som jeg har vært å sett selv vet jeg hva som står øverst på lista vår, så da får vi bare krysse fingrene på at vi er så heldige å få plass der.

Det er jo litt rart å komme på besøk med en 6 uker gammel baby for å se på barnehageplass til han. Føltes litt sånn som man ser i serier fra USA der de nærmest søker plass før barnet er født…

Ellers går dagene både fort og sakte her. Leon bestemmer for det meste dagsrytmen her, og mellom alt dagligdagse som må gjøres før de andre kommer hjem fra jobb og barnehage, er det ikke mye tid til andre ting. Ikke klok av skade hadde jeg jo også i denne permisjonen tenkt å få gjort så mye hjemme — scrappe, rydde, organisere, lese, studere, og så videre, men det ser ikke ut som det blir tid til overs for det. Planen min er å i alle fall få lest én bok i måneden, og mens januarboken ble “Charlie and the Chocolate Factory”, har jeg begynt på “Charlie and the Great Glass Elevator”. Og for de som har lest disse før (jeg leste de på norsk en gang på barneskolen), så vet dere at de ikke akkurat er verdens tykkeste bøker. Men jeg må altså henge i for å bli ferdig til mars, hehe.

Og så har jeg ENDELIG fått bestilt flytur til Harstad. Jeg sier endelig fordi jeg skal reise sammen med Line og lille Lukas, men to mammaer i barselpermisjon som skal koordinere flyturer mellom påske og andre utflukter er visst ikke bare-bare. Vi er begge like surrete, men nå har vi altså bestilt turen. Jeg gleder meg masse! Det blir Leons første flytur, min første ordentlige tur borte fra Emeline (jeg var borte fra henne i et døgn da jeg skulle i bryllup for et år siden), og min første flytur på… to år? Får håpe jeg husker å ta med meg alle tingene jeg trenger!