Kjære Emeline!

Endelig, endelig turte du å slippe deg og gå av deg selv! Pappaen din har jo hatt troen på deg siden du va 10 måneder, mens jeg har vært så rolig med det at vi ikke engang har prøvd å få deg til å gå. Ikke før vi prøvde for en uke siden og det viste seg at du faktisk kunne gå. Ganske bra også. Vi hadde to-tre øvelser der du gikk mellom oss — kjempestolt — og slet deg helt ut fordi du syntes det var så gøy. Og så plutselig gikk du helt alene. Vi sto bare og måpte, før vi tok oss i det og konkluderte med at det kanskje var på tide også

Jeg blir fremdeles veldig overrasket over hvor mye du faktisk skjønner når vi snakker med deg. For eksempel her om dagen da du satt og lekte med ei bøtte (og du liker jo ting som lager lyder), så sa jeg at du kunne jo snu bøtta opp ned, så kunne du bruke den som ei tromme. Du så på meg i et sekund, jeg kunne nesten se at du tenkte over det jeg hadde sagt, før du snudde bøtta og trommet i vei. Jeg må jo innrømme at siden jeg hittil har vært mest vant til omgås hunder og ikke små barn, så blir jeg litt overrasket hver gang du skjønner hva jeg sier som ikke er noe jeg sier hver dag.

Som jeg har skjønt er jenter veldig interessert i klær og sko. Småjenter altså. Og du er ikke noe unntak. Du peker på hva du skal ha på deg, og følger med på om vi husker det du skal ha med i barnehagen. “Hei, jeg har ikke tøfler på, kan du ta de på for meg?” Og mens jeg tar på den ene tøffelen peker du raskt på den andre, for nei, vi må jo ikke glemme den andre! Og når jeg sier at du ikke trenger å ha på den varme luen nå som det er såpass varmt ute, ja, så insisterer du på at du skal ha den likevel. (Til jeg ser sjansen og bytter uten at du merker det…)

Ellers peker du på alt.
“Det der!”
“Ja, det var en fin lastebil.”
“Det der!”
“Oi, for en stor kran!”
“Det der!”
“Ja, det er ku-klokka!”
“Det der!”
“En lampe i taket!”
“Det der!”
“Oi, ja, se der…”
“Det der!”
“Mmm-hmm..”
Ikke så lett å følge med hele tiden, gitt.

Du danser ikke så mye som du gjorde før, men nå er vi jo ikke hjemme og kan høre på radioen så mye som vi gjorde heller. Men når du hører musikk med litt fart i, så tramper du takten. Det virker nesten som du er litt oppmerksom på at vi syntes det er så morsomt når du danser, at du ikke vil danse så mye nå. Beklager, Emeline, men det er bare noe av det søteste jeg noen gang har sett!

Det virket som du syntes at Drømmehagen var blitt litt kjedelig en stund. Så vi kjøpte en DVD med Postmann Pat, for det er de andre barna i barnehagen som opptatte av. Det som er fint med “Pæ-pæ Pæ”, som barna sier, er at episodene er mye kortere, så du trenger ikke sitte stille så lenge. Men så blomstret plutselig Drømmehagen-entusiasmen opp igjen. Det er jo nemlig kjempemoro å danse med figurene. Med én gang en ny figur kommer på skjermen, kravler du raskt bort til meg sånn at jeg kan danse med deg. Spesielt morsom er Makka Pakka (klapping, yay!) og Tomlingene. Her om dagen, før du skulle i barnehagen kastet du deg på rumpa (“Omlinge, Tomlinge, sitt ned der!”), og da jeg sa verset begynte du å stråle. Og da jeg sa “Omlinge, Tomlinge, nese på snei!” tok du deg på nesen og lo. Herlighet, du er så skjønn! Og det var så morsomt at vi måtte gjøre det tre ganger før pappa måtte komme å hente deg sånn at dere kunne dra i barnehagen.

Men det er jo også ikke fullt så morsomme ting som skjer. Du er veldig, veldig bestemt, og spesielt når du spiser skal du gjøre ting på din måte. For hvis du ikke får viljen din, så flyr det mat både hit og dit (noe hundene ikke har så mye i mot), og det er ikke sjelden at du blir så frustrert at tårene triller. Men kjære deg, det er faktisk ikke helt ok at du drar all maten fra skålen til bordet for så å røre det utover. Og nei, du kan dessverre ikke få banan til middag. Det er mye å lære, lille venn.

Når jeg henter deg i barnehagen og du sitter ute i sandkassa ser du så stor ut. Du er plutselig blitt en liten jente, og ikke en stor baby. Men denne tiden er bare helt fantastisk! Jeg gleder meg til å hente deg i barnehagen, og elsker den lille tiden vi har sammen. Spesielt koselig er det når du inviterer på te-selskap, og vi sitter der og drikker liksom-te og koser oss med Duplo-kake.

Elsker deg, snuppa!

Kos og klem