Lillesøster 10 måneder

Kjære Bellamor!

I dag våknet vi og hadde en rolig morgen. Vi spiste frokost før resten av gjengen, lekte og koste litt. Det var ikke før etter søsknene dine hadde stått opp og fått i seg frokost at vi kom på at du i dag er 10 måneder… Disse dagene går seriøst altfor fort! Vi måtte så klart feire med én gang, og det ble din første yoghurt. Og det må ha vært noe av det beste du har smakt 😉 På matfronten er du blitt skikkelig gourmet, og spiser det meste. Du elsker å spise brødskive, og pålegg er som regel leverpostei, skinkeost, makrell i tomat, prim eller kaviar. Ved de aller fleste middagene spiser du det samme som oss (uten salt og for mye sterkt krydder), og aller best er det om du kan spise det helt selv. Favoritter er all slags fruktmos, pølser, fiskeboller, squash, matmuffins, og eh, is. Du har også skjønt hva godteri er, og så snart ingen ser deg koser du deg gjerne med noe søsknene dine har forlatt et sted.

Storesøsknene dine er bare SÅ kule! De har så mange flotte leker, og gjør så mye gøy, så om du får lov, så er du med på leken så godt du kan. Det vil si at du plukker opp lekene de leker med, for å smake på de, eller kakke de mot noe. Du har også funnet lekekjøkkenet, og undersøker det med å åpne dører og skrangle rundt med kopper og kar. Ekstra stas er det om du får være med på teselskap med de andre to. Ellers synes du biler er flotte, og alle de små duppedittene til søster. Dessuten elsker du vann, om det er badevann, hundevann, vannleke eller hva enn… Aquaplay er en kjempehit, det er bare synd du stapper hele kroppen i vannbanen 😂

Du krabber over alt hvor du vil nå, og ELSKER å krabbe opp trappene. Om du får sjansen er du et par trinn avgårde før vi får sukk for oss. Og så stolt som du er når du klatrer oppover! 😀 Du har også lært deg hvordan du kommer deg nedover trapper, og ned fra sofaen, og er bare så flink 🙂 Men om gåvognen står riktig vei, bruker du den når du skal komme deg raskt et sted. Du går kjempefint med den, men må holde i begge hendene om du skal gå mens du holder i oss. Noen ganger, når jeg har noe annet i hendene, prøver jeg å gi deg en hånd til å leie i, men da synes du det blir litt for skummelt, og velger som regel å krabbe istedenfor.

Vi har samsovet hele denne tiden, for jeg har egentlig bare fortrengt at du har blitt så stor, men den siste uken har du begynt å sove i egen seng. Jeg må si at jeg synes det er veldig koselig å samsove, men vi alle sover bedre når vi får bedre plass, og du har faktisk sovet gjennom hele natten to ganger allerede! Det gir meg et håp om å begynne å få sove sammenhengende hele natten igjen 😉 Er det ikke rart at selv om du sover, så ligger jeg rastløs og bare venter på at du skal våkne? 🙂 Pappaen din begynt å legge deg på kvelden, og det går så fort fra vi sier god natt til du sover søtt. Men akkurat i dag var det litt mammakos som måtte til før du klarte å slå deg til ro. Og det er litt godt for meg også 😉 I går fikk jeg lov til å ha deg på armen og bare stryke deg, og jeg måtte bare nyte de få minuttene du lå rolig, for nå er det ikke ofte du har tid til det…

Pekebøker er veldig populært, og du synes det er fint å se på bildene mens vi leser og snakker om det vi ser. TV bryr du deg ikke noe om, mens alt som har knapper (fjernkontroll, telefon, Wii-en, etc) er kjempeflott. Det nyeste du har lært deg er å kjøre spillplaten inn og ut av konsollen…

Mens vi var i Tyskland sa du flere ganger «mamm» og noe som hørtes ut som «mamma». Jeg prøvde å få det bekreftet fra pappaen din, men det ble bare avfeid. Babyer sier jo ofte «ma ma ma ma» lenge før de faktisk sier «mamma», men de lydene har du sagt veldig lite. Da vi den siste dagen satt på gulvet og lekte, fikk jeg for andre gang et skikkelig støkk i meg da du sa noe som hørtes ut som «mamma». Opprømt spurte jeg igjen: «Sa hun ikke mamma nå?!», og pappaen din bare: «Ja, det har hun jo gjort flere ganger…» 😳 Så nå regner vi 25. juli som første gang du sa «Mamma». Selv om det ikke er noen andre ord fra deg, så skjønner du «nei», «ja», «vann», «tørst», «sulten». Når jeg mjauer ser du etter Cedric, og ler når jeg bjeffer. Du er forresten veldig glad i dyrene, og prøver fortvilet å kose pus, men synes den halen er skikkelig ekkel å få i ansiktet 😉

Lillesøster 10 mnd

Elsker deg lille, ramp! Du er bestemt, kosete og veldig grei. Du vet hva du vil, og skjønner hvordan du skal få viljen din, men det er jo litt vanskelig å si nei, når du bruker ditt mest sjarmerende smil!

Mange koseklemmer fra mamma.

Utvikling

Vi som har hatt baby som sover ganske så bra på natten, har plutselig blitt vekket klokken fem den siste uken. Med null sjanse for å sove igjen. Hun turner rundt og styrer, og jeg tror jammen meg vi må begynne å tenke på å få henne over i egen seng :sweat:

Men det er ikke så rart at hun er så urolig, for akkurat nå skjer det masse. Hun kommer seg framover, for det meste ved å dra seg fram, men hun er også oppe i krabbestilling og tar et par «skritt» før hun kaster seg framover og drar seg videre.

I forgårs satte hun seg plutselig opp helt selv, uten at noen fikk det helt med seg. Vi lekte på gulvet før skole og barnehage, og hun lå og snurret rundt hit og dit for å pille på alt. Plutselig satt hun bare, og vi alle var like overrasket. Hovedpersonen så ikke ut til å bry seg noe særlig, utenom at hun var fornøyd med å komme seg nærmere det hun ville ta på 🙂

I går sang jeg og klappet til henne, og jeg kunne se at det kvernet i det lille hodet. Sakte tok hun opp begge hendene, så på de en stund, før hun slo de sammen. Kjempegøy! Etterpå ville hun ikke klappe, men slå den ene hånden mot låret, for det lagde jo lik lyd og var mye enklere 😉

Og da vi Skypet med Mommo og hun vinket ha det, gikk den lille hånden sakte opp før hun så på den og klemte den sammen, opp og ned. Åh, det er så gøy når de klarer de små hverdagslige tingene!

Men med alt dette blir det også en del utilfredshet, så vi får bare ta det med ro disse dagene. Heldigvis har sommeren kommet for fullt nå, så vi slapper av hjemme og triller litt tur mens vi nyter den siste tiden av permisjonen.

Sovetid, sa du?

Lillesøster 7 måneder

Kjære lille Bellamor!

Jeg har hele tiden hatt i bakhodet at du snart er 7 måneder, men den siste måneden har gått så raskt at jeg ble litt tatt på senga i dag. Det har nok litt med både ferie, besøk av besteforeldre og en del helligdager og fri, men jeg blir litt skremt over at tiden går så fort nå.

Du er veldig mobil for tiden! Hvis jeg legger deg ned på rygg er du på magen før jeg får snudd meg, og plutselig har du dratt deg avgårde. Du klarer å snu deg 360 grader og kommer deg aller best bakover, selv om du egentlig prøver å komme deg framover. Legen på 6-månederskontrollen sa at du snart kom til å krabbe, for du er oppe i krabbestilling hele tiden, og står og rugger fram og tilbake, før du gir opp og snurrer rundt på magen istedenfor. Jeg skjønner ikke hvor den lille babyen min har blitt av!

De siste dagene har du begynt å bruke stemmen din mer og mer. Det er enda generelt lite lyder, men innimellom tester du stemmen og volumet, og det er så gøy å høre på den lille stemmen din 😉 Du begynte å si «jajajaja» når du spiste brødskive, men så sluttet du med deg igjen, så vi prøver å lage alle disse «baba»-, «mama»-, «jaja»-lydene sånn at du kanskje hermer etter oss 🙂

Bare de siste dagene har du blitt kjempeflink til å spise! Du ble forkjølet de siste dagene før vi skulle dra på ferie, og da sluttet du helt å spise fast føde. På Kypros fikk du brød som du satt og puslet med, men det meste gikk på bakken. Men nå de siste dagene har du altså blitt kjempeflink. Nå går det aller meste av både brød og grøt inn, så det blir mindre på Pippi 😀 Tenner har vi enda ikke sett noe til, men jeg takker meg egentlig lykkelig så lenge de holder seg skjulte, for du tygger noen ganger på puppen — og det er vondt nok med bare gommer, altså!

Du er interessert i bøker, men det er aller best å tygge på de. Du elsker å bade, og plasker med både armer og bein. Ikke er du redd for å få vann i ansiktet heller, så jeg håper vi får mulighet til å gå på babysvømming eller i det minste ta deg med i bassenget noen ganger før du blir for stor.

Jeg leste et sted at barn ikke skjønner hva de heter før de er ett år, men det er da ikke sant. Du reagerer på navnet ditt, og det gjorde søsknene dine også. Her blir du kalt mye rart, men kjært barn har mange navn.

Søsknene dine er så glade i deg! Begge to vil kose og hjelpe deg, og jeg tror nok du kommer til å bli bortskjemt når du blir større, og får søsken som hjelper deg med alt du ønsker 😉 Lillebror trenger jeg ikke engang be om å vaske seg på hendene når han kommer hjem fra barnehagen, for det er en innlært rutine nå etter du kom til oss. Storesøster er så greit og passer deg når jeg må dusje eller lage mat. Det er så gøy å se hvor glade de er i deg, men jeg regner med det blir noen krangler etter hvert som du blir eldre også 😛 Jeg nyter bare søskenkjærligheten så lenge, og når jeg kan 😀

Lillesøster 7 mnd m/storesøster

Frykt for «fremmede» har vist seg litt, men det er enda ganske greit å hilse på andre enn familien. Det har kanskje noe med at du i barnehagen og på skolen alltid har en liten skokk med barn som henger inn i vogna for å hilse på, så her er det ikke rom for å være sjenert… Når vi møter mennesker som vil hilse på som du ikke har sett på en stund, sjekker du med meg først, og hvis mamma sier det er ok, så er det vel ok. Noen ganger kommer surleppa likevel, da. Ikke alltid så greit med disse folka som kjenner deg, men du ikke kjenner så godt 😀

Du får mer og mer kontroll på kroppen nå, og noen ganger virker det som du prøver å vinke. Jeg vet ikke om det er helt bevisst eller hva, men det er i de riktige settingene, så hvorfor ikke? 😉

Det begynner å bli tid får flytte over i egen seng nå, men jeg koser meg sånn med deg, og så er du jo den siste lille babyen min, så jeg vil bare nyte tiden så godt jeg kan. Nå er det ikke lenge til permisjonen min er over heller, og jeg blir helt svett av å tenke på det! Jeg kommer til å savne deg SÅ masse når jeg er på jobb, men jeg vet jo at du har det bra med pappaen din. Skulle gjerne vært lengre hjemme med deg, søtnos.

Elsker deg lille snupp, lille solstråle! Du er så blid og mild og god, og jeg er så uendelig glad i deg!

Lillesøster 7 mnd

Klem fra mamma.

Knerten 11 måneder

Månedens innlegg er en dag forsinket pga sykdom. Har jeg nevnt at jeg er lei av å være syk? Hvis ikke: Jeg er lei av å være syk!

Kjære, lille Knerten!

Eller skal jeg si, kjære store Knerten? Jeg synes du har vokst så mye i det siste, og allerede vil jeg si at du har gått fra å se ut som en baby til en liten, liiiten gutt. Verdens søteste lille gutt 🙂

Denne måneden har gått så raskt (pluss at jeg har vært sengeliggende ganske mye av tiden), så jeg er ikke helt sikker på hva som har skjedd denne tiden. Du velger fremdeles å krabbe over å gå, for du racer over gulvet på alle fire, mens det krever litt konsentrasjon å gå mens vi holder deg i en hånd. Når du står helt alene, gliser du fra øre til øre, for du vet at det kommer en flom med ros etterpå!

Du leker veldig fint, og synes det er veldig morsomt å gå inn på rommet til søster for å leke på kjøkkenet hennes. Da tar du fram en bolle eller kasserolle og et redskap for å røre med, og rører som en helt. Akkurat som søster gjør, så du har helt klart studert teknikken hennes 😉 Og hvis vi kommer innom for å sjekke så må vi så klart smake på det du har laget, og det synes du er veldig fint, for da smiler og ler du. Vi brukte jo å si at vi trodde storesøster skulle bli kokk når hun ble stor, men du er hakket mer ekstrem enn henne. Hvis vi er inne på kjøkkenet og gjør noe på benken kommer du fykende og krever å bli løftet opp. Du står rett og slett og drar oss i buksebeina mens du roper, og du stopper ikke før noen løfter deg 🙂 Og når du da får komme opp, blir du helt stille, med det undrende blikket som tar inn alt du ser.

Det største som har skjedd denne måneden, faktisk i forrige uke, er at du har begynt å sove på eget rom. Du har jo lenge sovet i egen seng på vårt rom, og jeg har ammet deg når du har våknet. Men problemet har vært at jeg sovner før deg, og så blir du liggende i sengen vår. Ikke bare har det vært dårlig nattesøvn på oss alle, men jeg må jo innrømme at siden du spiser såpass godt som du gjør på dagtid, så burde du kanskje sove litt lengre enn to timer i slengen. Det pågår jo en stor debatt om babyers søvnmønster, gråtekurer og hva som er bra for barnet, men akkurat dette tror jeg rett og slett er noe du må lære deg. Så du har blitt ammet før du skulle sove, og så har pappa tatt over leggingen. Og til min store overraskelse har det gått kjempebra! Når du våkner får du komme på armen for litt kos, før du må i sengen igjen. Litt misnøye er det jo, men det var jo ikke akkurat uventet. Likevel sover du lengre nå, og pappa kommer med én gang du våkner og er hos deg til du sovner igjen. Jeg har vært en smule redusert etter jeg byttet medisin, men jeg var inne hos deg en gang i helgen (og da trodde jeg det skulle bli storkrise siden du er vant til å få pupp, men det gikk jo kjempefint!). Du fikk litt vann, og la deg ned mens du klagde litt, før du sovnet. Herlighet, det er jo vondt å ikke kunne ta deg opp og legge deg inntil meg og sovne, men på sikt blir det nok bedre for alle. Til gjengjeld koser vi masse om morgenen, og jeg tror det må være dagens høydepunkt for meg 🙂

Du har også blitt mer interessert i bøker. Pappa leser for deg før du skal sove, og du sitter nå så fint og følger med i boken, helt til siste side, for da vil du holde den selv for å se på baksiden og forsiden, og smake litt på hjørnet 😉 Du har også de siste dagene blitt interessert i Drømmehagen (som var storesøsters favoritt på din alder), og kan sitte på fanget og se på nesten en hel episode. Du tar bare en liten pause innimellom for å pille på lysbryteren eller prøve å ta fjernkontrollen… Urolige fingre, vettu!

Siden vi har et par trappetrinn i gangen fra soverommene til kjøkkenet har jeg i lang tid prøvd å få deg til å gå ned selv. Det er bare akkurat den lille delen med å snu seg og komme seg ned det første trinnet som er litt vanskelig, så jeg må hjelpe deg på vei. Men så snart du har kommet ned det trinnet, så klarer du selv å komme ned det siste, og når foten din treffer bakken snur du deg og storgliser til meg! Herlighet, du er så skjønn!

Og så kan du nå klappe hvis jeg ber deg om det. Det tar ofte et par forsøk på å treffe hendene, og noen ganger må du vinke litt først også, men så er du i gang, og smiler som bare det. Og så kan man jo ta hele gullrekka med å vise hvor stor du er samtidig, og leke litt «Borte, titt tei» også 🙂

Elsker deg, søte kosegutten min!

Klem, mamma.