Søvnløs

Ai ai ai.

Minstemor er sånn på farten for tiden at jeg blir helt svett. Det og at hun ikke sover til lengre enn kl. fem uansett når hun blir lagt (og hvor mye hun sover på dagtid), har gjort meg til en mombie. O M G, altså. Man blir faktisk litt koko når man ikke får nok søvn.

Det hyggelige er at hun som til nå nesten ikke har laget en lyd (litt gråt, litt latter, et par «jajajaja») plutselig har begynt å pludre som bare det. Jeg hadde glemt hvor utrolig søtt det er! :crush:

Hun krabber i en sånn fart at vi nå har fjernet alle plantene fra gulvet, kattekassen måtte vi bare fjerne (Cedric er ute nesten hele døgnet for tiden), vedkurven ble satt i kjelleren og rommene til storesøsknene blir lukket når de ikke er hjemme. Hun klatrer opp trapper (vi har to trinn fra kjøkkenet til soverommene), hun reiser seg opp ved Tripp Trapp-stolene, og hun eeeeelsker å leke med kattedøren. Alle ledninger som ikke er festet til veggen er dratt ut av støpselet eller lagt bort. De som er festet til veggen prøver hun å løsne…

Så altså… Kanskje det ikke var en dum tid å levere stafettpinnen til pappaen? Det skal i hvert fall bli en drøm å få sove til kl 6 igjen!

*hul latter*

Knerten 12 måneder

Kjære Knerten min!

I dag er du offisielt ikke en baby lenger… Tenk at det i dag er ett år siden du kom til verden. Et år siden du fylte fødestua med den mest skjærende gråten jeg noen gang har hørt, og likevel var det så godt å høre deg hyle etter å tidligere hatt en fødsel uten et pip.

Det har skjedd så mye dette året, og jeg vet rett og slett ikke hvor tiden har blitt av! Vi har ledd sammen, vi har grått sammen, vi har hatt mange, mange timer sammen med kos, du har lugget og bitt meg, og jeg har kysset deg til du har måtte skyve meg vekk. Du er så god at jeg har ikke ord, og du er den blideste lille gutten jeg noen gang har møtt.

Fineste familien vår!

Fineste familien vår!

Du viser så godt at du er glad i oss alle sammen, og ansiktet ditt lyser opp når noen i familien kommer hjem. Kanskje aller best er det når storesøster kommer trampende inn i gangen fra barnehagen, og gir deg en sånn klem som er ment veldig godt, men som kanskje er hakket litt for voldsomt. Hvis du våkner først på morgenen bruker du å leke litt på rommet ditt, men du bare venter på at søster skal våkne, for med én gang du hører noe fra rommet hennes, krabber du i superfart bort og dytter opp døren. Noen ganger klarer du ikke vente engang, og stormer inn, roper: «ÆH!», krabber bort til senga og begynner å bable. Storesøster gnir seg i øynene og gir deg en bjørneklem i halvsøvne, før hun klatrer ut av sengen for å starte dagen sammen med deg.

Det er så fint å se dere leke sammen. Som en følelse av å være forelsket — det må jo være det de kaller morskjærlighet — som bare flommer over! Søteste barna mine!

Selv om du ennå ikke har noen ord (bortsett fra at pappa mener du sa «opp» da han var inne hos deg en natt), så skjønner vi veldig godt hva du mener. Det går for det meste i variasjoner av «ah»:
«Ah?»: Hva gjør du?/Kan jeg få den?/Se på denne!
«AH!»: Jeg trenger hjelp!
«Aaaah»: Løft meg opp. Nå.
Ellers går det mye i «vævævævæ», «nnanana» og «nnnh». Hvis du sier «vævævævæ» og jeg sier: «Mamma?», svarer du: «Vævæ?» Så sier jeg: «Ma-ma» og du svarer: «Væ-væ», så kanskje jeg rett og slett er Vævæ? 😉

Knerten og Vævæ

Knerten og Vævæ

Du følger veldig med på hva vi gjør, og du er veldig flink til å leke med lekene dine. Du leker på en måte eldre barn leker, men jeg kan ikke helt sette fingeren på akkurat hva det er du gjør… Du elsker leker med lyder, og alle fjernkontroller eller andre ting som ligner litt, er telefoner. Av en eller annen grunn kan du også sku av tastelåsen på den ordentlige telefonen også, smartingen. Jeg vet ikke om jeg skal innrømme det, men du bærer litt preg av at vi er en duppeditt-familie. Du er veldig interessert i både iPad og iPhone, og er veldig flink til å spille de to spillene vi har som passer til din alder 😉 Noen ganger er det litt uenighet om hvem som faktisk låner iPaden, men du synes ikke det gjør noe å få prøve storesøsters spill om du skulle miste din tur… Selv om søster ikke synes så mye om akkurat, hehe.

Du har ennå ikke gått noe mer enn et par skritt, og hvis vi aktivt setter oss ned og prøver å få deg til å gå, så kaster du deg heller ned for å krabbe til oss. Det går jo så raskt å krabbe, så hvorfor drive risikosport?! 😉

Ellers synes du det er kjempemoro å leke «Borte, titt tei», og klapper gjerne litt for deg selv når du er ferdig 🙂 Du elsker at jeg later som jeg spiser fingrene dine, og aller best er det hvis du blir litt skremt fordi jeg gjør det så plutselig. Det er også moro å leke med føttene dine, og å «gå i skogen» er en slager. Du har blitt så mye mer glad i bøker nå, og kan dra ut et par før du setter deg ned for å se i en. Merkelig nok er det samme bøkene storesøster likte best som du også liker, og det er moro å se.

Og endelig har du lært deg å klatre ned trapper nå! Du har jo ropt på oss for at vi skal hjelpe deg ned trappen, og hver gang har vi vist jeg hvordan man krabber ned, men etter flere måneder med dette klatret du plutselig ned av deg selv. Og da jeg gjorde et utrop i glede, satte du deg på rumpa og klappet litt for deg selv 🙂

Du har begynt å spise litt selv nå. Jeg sier litt fordi du begynner bra, før det går over til å slå skjeen i bordet for å lage matflekker og gni det utover, og etter det går det bare i å kaste skjeen i gulvet… Men jeg synes jo du er relativt flink da, lille gutten min. Og matglad har du blitt, og prøver gjerne noe nytt. I går da storesøster kom hjem fra barnehagen og jeg skulle sjekke om hun hadde spist opp alt, lå det en brødskive med prim igjen. Du nølte ikke et sekund, men grafset tak i den og gomlet i vei. Og tror du ikke du spiste hele brødskiven? Du har jo alltid vært en liten gutt med litt ekstra på kroppen, men etter du var syk rundt nyttår har du blitt merkbart tynnere. Heldigvis ser det ut til at matlysten din har kommer tilbake nå 🙂

Åh, Knerten! Du er blid som ei sol, gir ut klemmer både titt og ofte, du stråler opp når du kommer krabbende mot oss, og du er så god at det halve kunne vært nok! Du er den lille snusken min, lillebror, minstemann, Knerten Kos, Løvegutten, Lejon, Nerten, kosepus, Neo. Du er overraskelsen jeg ikke kunne vært uten, og som gjør familien vår komplett.

Nom nom! Bursdagskake er godt!

Nom nom! Bursdagskake er godt!

Elsker deg, lille Knerten min!

Klem, Vævæ.

Knerten 9 måneder

Kjære Knerten!

Tenk at det har gått 9 måneder siden du ble født! Like lenge utenfor magen som inni… Selv om jeg «gikk glipp av» de tre første månedene dine inni magen, så har disse månedene utenfor magen gått mye raskere enn de inni 😉

Jeg satt med deg på fanget her om dagen. Vi så et eller annet på TV, men det var ikke så interessant, så jeg satt heller og så på deg. Du var dypt konsentrert, og jeg kjente bare på hvor heldig jeg er som har en så fantastisk liten gutt som deg. Det slo meg så hardt at jeg begynte å gråte. Hulkende måtte jeg klemme deg ekstra hardt, lukte på babylukten din og kysse deg masse på de myke kinnene dine. Du så litt beklagende på meg, for det var visst ganske spennende hva enn som var på TV 🙂

Siden forrige måned har krabbingen fått en veldig fart. Jeg trodde du krabbet raskt sist, men seriøst… Du er over alle haugen bare jeg snur meg kort. Akkurat som søstera di da hun var på samme alder er hundenes vannskål det morsomste å leke med. Vi bruker å sette den ut i gangen sånn at du ikke får tak i den, men hvis vi glemmer det ser vi bare at det lyser i øynene dine og du krabber så raskt du kan og stapper hånden din i vannet. Søtingen.

Du reiser deg også opp hvor enn det er noe å støtte deg på. En dag mens jeg støvsugde i stua hørte jeg deg gråte fra rommet ditt. Mens jeg løp bort til deg så jeg for meg at du hadde falt og slått deg i hodet (som du gjør sånn ca. hele tiden nå…), men da jeg kom fram hadde du reist deg opp ved stellebordet. Du holdt deg fast i en fin høyde, men holdt på å gå ut i en spagat fordi du hadde vanlige sokker på og gulvet er glatt. Jeg måtte holde meg for ikke å le, for du var ganske desperat der du stod, men det var så innmari søtt også! :love:

Vi har en liten avsats med to trappetrinn mellom soverommene og resten av huset. Du er en racer opp trappa, men ned skjønner du ikke i det hele tatt. Selv om du utallige ganger har falt ned der, kan vi sette deg tilbake og du kjører på — rett ned — gang på gang. Jeg visste ikke at det var så ille før i går da jeg snakket til deg fordi jeg trodde du kom til å stoppe, men du bare prøver å krabbe ned med hodet først, og det går jo bare galt. Jeg har brukt å snu deg for å vise hvordan småttiser skal komme seg ned, men du skjønner liksom ikke vitsen med det 😉

Du har blitt så flink til å legge deg på dagtid, og litt flinkere til å legge deg på kvelden. Det er ennå ikke helt lett å få deg til å sove i senga di, men det blir bedre og bedre.

En blid gutt som nettopp har våkna etter morgenluren sin.

Språket går det sakte med, eller, det er ikke noen framgang i det hele tatt på flere måneder nå. Du hviner og ler, og lager lyder som gjør at vi skjønner hva du vil, men det er ennå ikke noe «baba» eller «mama» i sikte. Hvis vi prøver å lage lyder som du skal herme etter, ler du bare og synes vi er rare. Du elsker å høre opptak av storesøster da hun var liten, så jeg kan tenke meg at det blir bråk i heimen når du først begynner å snakke 🙂

Kjære gutten min, er du verdens blideste unge! Det er en fryd å komme hjem etter jobb. Hele ansiktet ditt lyser opp, og du hyler ut. Så strekker du deg mot meg, og jeg kan jo ikke annet enn å legge fra meg alt for å få en bjørnekos. Selv om du ikke snakker klarer du helt fint å kommunisere med oss. Når pappa kommer med baby feeder’n strekker du deg etter den, og hvis du vil ha vann, så ber du om det også.

Tiden går så fort og jeg vil bare holde fast på deg. På den andre siden gleder jeg med til du er større og kan leke mer med storesøster, og det tror jeg hun også gleder seg til 🙂 Du er så herlig og god! Superglad i deg, søtnos!

Knerten 9 måneder

Klem, Mamma

Fin helg

Jeg har en del ting å tenke på for tiden, men i helgen har jeg bare lagt alt vekk og tatt… helg. Høsten har kommet til Landet, og vi har holdt på ute i hagen. Mannen har satt opp lekehuset som vi kjøpte på tilbud i sommer, og Lillemor har lekt med nabojenta. Knerten har vært ute i parkdressen, noe som ikke var så populært siden han ikke klarer å krabbe rundt i den. Så han ble sittende og spise gress… Hm. Og stein. Prøvde i alle fall, og ble veldig frustrert da mamma kom og tok de fra han, én etter én.

Vi har fått fine luer av søskenbarnet mitt, Veronika! Hun lager helt skjønne luer som er kjempedeilige å ha på i høstværet 🙂

Oi, glemte visst giveawayen! Jeg har trukket en vinner, og det ble Hilde M. Gratulerer så mye 😀 De som ikke vant kan gå inn på Min Babybok og lage seg en babybok som passer akkurat deg 🙂

Knerten 8 måneder

Kjære Knerten!

For tiden er det så mye fart i deg at jeg nesten ikke tør ta blikket vekk fra deg. Du krabber som en helt! Ut av rommet ditt, over hindringer, plutselig har du kommet deg bort til plantene eller de lyktene som vi absolutt bare burde flyttet, så nå er det bare å barnesikre alt som kan plukkes på. Godt pappa er i permisjon nå, så får han brukt verktøyet sitt 😉

Du har også begynt å prøve å dra deg oppover, men har ennå ikke helt skjønt hvilke ting som er sterke nok til å holde deg… Jeg vet ikke om det er typisk gutter, men det virker som dere tror det bare er å kjøre på, så går det nok bra. Noe det så klart ikke alltid gjør, så jeg ser en del knall og fall i fremtiden din :faint:

Ennå synes jeg dette med mat er veldig vanskelig. Noen ganger spiser du godt, andre ganger spiser du nesten ingenting. Som resulterer i at du henger i puppen etterpå. Og det hadde forsåvidt vært greit om jeg ikke hadde vært på jobb på dagtid. Men nå er jo også tiden for matvegring, så jeg håper det går over snart.

Du er veldig flink til å leke og kan holde på lenge inne på rommet ditt. Om du blir lei av en leke, krabber du bare videre og leker med neste. Det aller beste er fremdeles å slå to leker mot hverandre, eller leker som lager lyd. Lille bråkegutten min! Dessuten er «titt tei» fremdeles en favoritt, og du har begynt å gjemme deg bak ting for å dukke opp og le når jeg sier titt tei 🙂 Så herlig!

Jeg synes det er litt vondt å ikke være hjemme sammen med deg om dagene nå, men jeg slutter heldigvis tidligere på jobb, så det er en myk overgang. Og så hjelper det litt at det virker som du og pappa har det veldig fint hjemme 😀

Knerten 8 måneder

Klem fra Mamma.

6-måneders kontroll med Knerten

På fredag var vi på kontroll med Knerten. Først var vi inne hos legen(e). De ble overrasket over hvor aktiv han var, for da de skulle sjekke han sprellet han rundt og begynte å plukke på alle tingene som lå på bordet. Det endte med at de måtte sjekke han på gulvet for at han ikke skulle skade seg. Og der manøvrerte han seg rundt som en vill liten baby, så de påpekte at han var en aktiv fyr, som lå godt over gjennomsnittet motorisk. Jeg vet ikke om de tok høyde for at vi var tre uker senere enn normalt, men men. Alt så fint ut, han slo vekk hånden til dama som lyste han i øynene, og så var undersøkelsen over.

Så var vi inne hos helsesøster der han kastet seg over lekene. Jeg skulle visstnok fått et skjema som jeg skulle fylle ut til kontrollen, men det hadde jeg ikke fått, så jeg fylte det ut mens Knerten styrte på gulvet. Jeg kunne krysse av på alt utenom at han ikke sier «da da», «ba ba» eller lignende. Ei venninne av meg sin sønn kunne heller ikke det på sin kontroll, og da hadde helsesøster begynt å stresse med det. Det er seriøst mange bekymringer man unødig får av enkelte helsesøstre, altså. Min sa i alle fall at hun ikke var bekymret, og at han var så godt utviklet motorisk at språket kanskje kom i andre rekke. Vi bruker å lekepludre sammen, men han liker aller best at jeg hermer etter han, og bryr seg ikke om å herme etter meg… Lille raringen min.

Et spørsmål på skjemaet var om han kunne plukke opp noe lite, som en ert eller lignende. Jeg sa at det visste jeg ikke, for det fikk han rett og slett ikke lov til å plukke opp — det går bare rett i munnen… hehe. Så helsesøster tok fram et viskelær og la foran han. Først så han bare på henne («Seriøst? Hva er det liksom?»), før han lekte videre med de fine, fargerike lekene. Så tok hun vekke lekene, sånn at bare viskelæret lå igjen. Han så på viskelæret, på helsesøster, på viskelæret igjen, før han rasket det til seg og stappet det i munnen.

«Jaha, da krysser jeg av her, og på at han putter ting i munnen og at han griper med hele hånden,» var min kommentar, mens helsesøster prøvde å plukke det ut av munnen hans.

Men han har begynt å bruke pinsettgrep, altså. Husker ikke hva anledningen var, men pluselig satt han og plukket på noe med pekefinger og tommelen. Og så var kontrollen over. Vemodig å tenke på at det er pappaen som skal på de neste… Tenk at jeg skal tilbake på jobb snart!

Knerten med koppen

Knerten veier nå 8295 gram og er 70 cm lang.

Showing off tricks for Dr. Pediatrician

In May we had a couple of episodes that scared me. At first it looked like Emmy had some kind of seizure that lasted for about four seconds, but after it happened a couple more times I was pretty sure it was some kind of muscle spasm or twitch of the large muscles. Just to be sure I asked both the nurse if she had heard about it before, but she hadn’t, and she urged me to talk to my doctor. He sent us to a pediatrician, and we had our appointment last week.

I was a bit nervous that he’d think that we were wasting his time if it was nothing, but I would never forgive myself if it was something. The doctor was super nice, and while I told him what had happened, he agreed with me that it probably wasn’t anything. He did check her reflexes and did a general examination, but everything was just like it was supposed to be. He asked if she could roll around from tummy to back and back to tummy, crawl, sit, and get up in a sitting position by herself (yes, yes, yes, yes and yes) and he said that it was early for her age, although I thought that was normal. Daddy was SO proud! 🙂

He put her on a mat so she could crawl around, and he was crawling on the floor with her. She sat up and started clapping her hands and showing how tall she was, just to impress the doctor a little bit more. And when we left his office she waved goodbye. Baby showed all her tricks and didn’t get any candy. Poor thing.

I’m so happy that she’s okay, and we haven’t seen the spasm since months ago, so I hope it’ll never happen again. My biggest problem now is the baby trying to pull herself up by holding onto things that weight a lot less that her. Like the toy crate. And the Toddler Wobbler. And the books in the library. And the dogs. Well, the dogs are a lot heavier that the baby, but they are a bit freaked out by the baby’s grabby hands. Anyway, you get my point.

Mobile

Emmy is racing across the floor. I know I was warned about this, but I’m gonna go with: «I had no idea of how much work it is to keep up with a crawling baby!» I may or may not be blogging ever again.

Nobody (but Baby) puts Baby in the corner

I’m visiting my parents at the moment, and Emmy is all over the place. If she isn’t where you put her, you should look in the nearest corner, cause that’s probably where she’ll be. She’s also throwing tantrums when something doesn’t go her way, usually when I’m not available to pick her up.

She has her grandparents wrapped around her finger, which means that I’ll get some spare time to do some reading 😉 And also more free clothes! 😀

I’m really excited to start this new chapter in my blogging career, although I’m sad not everybody will follow me there :depressed: Stay tuned!

Lillemor 7 måneder

Kjære Lillemor!

Jeg elsker, elsker, elsker deg!

Jeg kan ikke få nok av deg. Du er en så herlig liten baby. Du er den kuleste ungen i en mils omkrets. Du er rett og slett fantastisk!

Denne måneden har du endelig lært deg å snu deg fra rygg til mage, og å krabbe baklengs, og det kunne vært måneden du endelig lærte å krabbe forlengs også, men det ser ut som du trenger et par dager til 😉 Du er så bestemt, og pappaen din og jeg har sagt det fra den dagen du ble født. Vi var redd, vel, vi er det fremdeles, at du vil bli mye å håndtere når du blir større, men fordelen er at du ikke gir opp når du har bestemt deg. På en eller annen måte klarer du å dra deg selv mot hva enn du har bestemt deg for å sjekke ut. Og derfor er det nå håpløst å ta actionbilder av deg, så lenge nevnte action er å prøve å ta kameraet.

En ting du elsker er når folk klapper i hendene. Du prøver å gjøre det samme, bortsett fra at den ene hånden holder du som en knyttneve, så du får ikke til å lage riktig lyd, og du ser på hendene dine og lurer på hva det er du gjør feil. Kjempesøtt! Det ser ut som du synes hendene dine er interessante. Når enn du har tid ser du på hendene dine og beveger fingrene. Jeg klarer ikke gjøre annet enn å smile. Jeg elsker at jeg kan se hvordan du tenker og undrer deg over ting vi tar for gitt.

Da du var 6 måneder og 23 dager fikk du din første tann. Jeg håpte de ville holde seg skjult noen måneder lengre, men hva kan man gjøre? Vi pusser nå tenner på kvelden etter du har spist. Jeg trudde vi skulle måtte sloss med deg, men det ser ikke ut til at det gjør det noe i det hele tatt.

Og mens vi besøkte besteforeldrene, tanten og onkelen din i Tyskland var du bare så skjønn. Alle hang rundt deg bare for å se på deg, og du fikk skryt HELE tiden. Mammaen din syntes det var litt i meste laget, men det så ikke ut som du brydde deg 😉

Så, 7 måneder har gått siden den kalde, kalde desembermorgenen du kom til denne rare verden, og du gir hver dag større mening ved å bare være deg 🙂

Elsker deg for alltid,
Mamma.