Lillesøster 10 måneder

Kjære Bellamor!

I dag våknet vi og hadde en rolig morgen. Vi spiste frokost før resten av gjengen, lekte og koste litt. Det var ikke før etter søsknene dine hadde stått opp og fått i seg frokost at vi kom på at du i dag er 10 måneder… Disse dagene går seriøst altfor fort! Vi måtte så klart feire med én gang, og det ble din første yoghurt. Og det må ha vært noe av det beste du har smakt 😉 På matfronten er du blitt skikkelig gourmet, og spiser det meste. Du elsker å spise brødskive, og pålegg er som regel leverpostei, skinkeost, makrell i tomat, prim eller kaviar. Ved de aller fleste middagene spiser du det samme som oss (uten salt og for mye sterkt krydder), og aller best er det om du kan spise det helt selv. Favoritter er all slags fruktmos, pølser, fiskeboller, squash, matmuffins, og eh, is. Du har også skjønt hva godteri er, og så snart ingen ser deg koser du deg gjerne med noe søsknene dine har forlatt et sted.

Storesøsknene dine er bare SÅ kule! De har så mange flotte leker, og gjør så mye gøy, så om du får lov, så er du med på leken så godt du kan. Det vil si at du plukker opp lekene de leker med, for å smake på de, eller kakke de mot noe. Du har også funnet lekekjøkkenet, og undersøker det med å åpne dører og skrangle rundt med kopper og kar. Ekstra stas er det om du får være med på teselskap med de andre to. Ellers synes du biler er flotte, og alle de små duppedittene til søster. Dessuten elsker du vann, om det er badevann, hundevann, vannleke eller hva enn… Aquaplay er en kjempehit, det er bare synd du stapper hele kroppen i vannbanen 😂

Du krabber over alt hvor du vil nå, og ELSKER å krabbe opp trappene. Om du får sjansen er du et par trinn avgårde før vi får sukk for oss. Og så stolt som du er når du klatrer oppover! 😀 Du har også lært deg hvordan du kommer deg nedover trapper, og ned fra sofaen, og er bare så flink 🙂 Men om gåvognen står riktig vei, bruker du den når du skal komme deg raskt et sted. Du går kjempefint med den, men må holde i begge hendene om du skal gå mens du holder i oss. Noen ganger, når jeg har noe annet i hendene, prøver jeg å gi deg en hånd til å leie i, men da synes du det blir litt for skummelt, og velger som regel å krabbe istedenfor.

Vi har samsovet hele denne tiden, for jeg har egentlig bare fortrengt at du har blitt så stor, men den siste uken har du begynt å sove i egen seng. Jeg må si at jeg synes det er veldig koselig å samsove, men vi alle sover bedre når vi får bedre plass, og du har faktisk sovet gjennom hele natten to ganger allerede! Det gir meg et håp om å begynne å få sove sammenhengende hele natten igjen 😉 Er det ikke rart at selv om du sover, så ligger jeg rastløs og bare venter på at du skal våkne? 🙂 Pappaen din begynt å legge deg på kvelden, og det går så fort fra vi sier god natt til du sover søtt. Men akkurat i dag var det litt mammakos som måtte til før du klarte å slå deg til ro. Og det er litt godt for meg også 😉 I går fikk jeg lov til å ha deg på armen og bare stryke deg, og jeg måtte bare nyte de få minuttene du lå rolig, for nå er det ikke ofte du har tid til det…

Pekebøker er veldig populært, og du synes det er fint å se på bildene mens vi leser og snakker om det vi ser. TV bryr du deg ikke noe om, mens alt som har knapper (fjernkontroll, telefon, Wii-en, etc) er kjempeflott. Det nyeste du har lært deg er å kjøre spillplaten inn og ut av konsollen…

Mens vi var i Tyskland sa du flere ganger «mamm» og noe som hørtes ut som «mamma». Jeg prøvde å få det bekreftet fra pappaen din, men det ble bare avfeid. Babyer sier jo ofte «ma ma ma ma» lenge før de faktisk sier «mamma», men de lydene har du sagt veldig lite. Da vi den siste dagen satt på gulvet og lekte, fikk jeg for andre gang et skikkelig støkk i meg da du sa noe som hørtes ut som «mamma». Opprømt spurte jeg igjen: «Sa hun ikke mamma nå?!», og pappaen din bare: «Ja, det har hun jo gjort flere ganger…» 😳 Så nå regner vi 25. juli som første gang du sa «Mamma». Selv om det ikke er noen andre ord fra deg, så skjønner du «nei», «ja», «vann», «tørst», «sulten». Når jeg mjauer ser du etter Cedric, og ler når jeg bjeffer. Du er forresten veldig glad i dyrene, og prøver fortvilet å kose pus, men synes den halen er skikkelig ekkel å få i ansiktet 😉

Lillesøster 10 mnd

Elsker deg lille, ramp! Du er bestemt, kosete og veldig grei. Du vet hva du vil, og skjønner hvordan du skal få viljen din, men det er jo litt vanskelig å si nei, når du bruker ditt mest sjarmerende smil!

Mange koseklemmer fra mamma.

Lillesøster 6 måneder

Kjære Bella!

Plutselig var dagen her, den som storebror og storesøster har ventet på så lenge: Du er et halvt år allerede! Det skal vi feire når de kommer hjem i ettermiddag med halve muffins 😀

Det er enda ikke så mye lyd av deg, søta. Du observerer mye og smiler, men det kommer bare noen små «åh» litt lyd på innpust om du blir ivrig. Latteren din sparer du også deg, men klarer ikke holde den inne når du blir kilt litt på magen eller kysset i halskroken. Her om dagen hadde du et skikkelig latteranfall av at jeg latet som jeg måtte nyse.

Siden du begynte med grøt for to måneder siden har du blitt veldig interessert i hva vi andre spiser. Og du får smake det aller meste når du spør, så lenge det er trygt for deg, altså, og det har vært lite du ikke har likt. Selv agurk som var noe av det verste du hadde kjent blir gladelig smakt på nå. I går fikk du brødskive for første gang, og du spiser jo som en helt! Maten blir riktignok most i hånden, men det som når munnen går ned 🙂 Pinsettgrepet er inne, selv om det kan være vanskelig å treffe riktig 😉 Når vi gir deg grøt kaster du deg etter skjeen, men vi lar deg ellers føre inntaket selv. Til nå har du spist gulrot, avokado, banan, potet, brokkoli, agurk, eple, sviske, grøt, brødskive og pannekaker og masse, masse maispinner. Vi var også i Sverige der vi fant maissnacks med gulrot- og paprikasmak, og jeg må innrømme jeg hadde lyst til å spise de selv 😉 Gleder meg til å prøve litt mer avansert mat også 🙂

Nå har du også begynt å komme deg litt rundt. Du snurrer rundt, skyver deg bakover og endrer retning. Du snur deg fra rygg til mage, men andre veien er litt vanskeligere, for hodet er enda litt vanskelig å legge ned uten å være redd for at det skal dunke i gulvet. Babypushups blir gjort masse også, og nå kommer du deg opp på knærne også. På tide å virkelig barnesikre her nå!

Du vekker meg om morgenen med de små føttene dine som sparker meg i magen, eller koselyder. Og når jeg åpner øynene, ser jeg et spørrende ansikt som mykner helt opp i et stort smil — og hvem blir vel ikke glad for en slik vekking?!

Lille minstejenta vår! Jeg er så glad i deg, og du er virkelig en god jente 🙂 Gleder meg til de neste seks månedene!

Bella 6 mnd

Elsker deg, minstemor!

Klem fra mamma.

Lillesøster 5 måneder

Kjære lille Bella!

Stadig kommer det folk bort til oss for å hilse på, og alle utbryter: «Åh, så stor hun har blitt — så fort tiden har gått!» og jeg har bare nikket og smilt, for det er jo noe alle sier. Men her om dagen stoppet jeg opp, og tenkte: «Jøss, det har snart gått fem måneder siden du ble født!» For det føles jo ut som det var en måned eller to siden… Og ikke snart et halvt år. Likevel tar jeg meg i å glede meg til neste milepæl. Jeg må visst bare nyte hvert sekund nå…

Noe løsnet den siste tiden med spisingen, og nå kaster du deg fram mot skjeen for å grøten litt raskere. Du strekker deg etter maten vår om du sitter på fanget, og følger nøye med når vi spiser. Du elsker å smake på ting, og har likt det meste hittil, utenom agurk, for det var skikkelig ekkelt.

Du har begynt å holde på føttene dine, men det virker ikke som du skjønner helt hva du driver med. De er liksom bare i nærheten, og så holder du de mens du følger med på andre ting. Du har ikke rullet rundt enda heller, men er snaaaart der, så du klarer det nok om ikke så lenge 🙂

Din favoritting for tiden er å lage rare lyder med munnen sånn at spyttet flyr alle veier, og du sikler som bare det. Du kan underholde deg selv ganske lenge på den måten, og du holder også lengre ut med å leke med deg selv — spesielt når vi har litt dårlig tid på morgenen. Jeg må si at jeg gleder meg til vi kan komme oss ut og leke litt, for dagene er ganske lange her hjemme. Trilleturene er det enten jeg som triller med sovebaby, eller så ligger du og pludrer for deg selv til du sovner.

Vi var på Mor og barn-trening for ikke så lenge siden, og med en gang jeg kom dit slo det meg at det kanskje kom til å gå helt galt hvis du måtte ligge og vente på meg i en time. Men du lå på teppet ditt og fulgte veldig med når instruktøren viste hva vi skulle gjøre. Jeg var imponert over hvor lenge du lot deg underholde, men plutselig var det bare nok, og da fikk jeg bruke deg som babyvekt 😉 Og da var alt ok igjen. Gleder meg til å gjøre det igjen etter påske 😀

Du ler ikke så mye, men smiler så og si hele tiden 🙂 Når du ler kommer det så overraskende på meg. Latteren din er så hjertelig og god, og den beste lyden i verden! Skulle kunne fått det på resept 😉

Lillesøster 5 mnd

Elsker deg, Bella Mio!

Klem fra mamma.

Ikke akkurat en A4-baby

I jula sov lillesøster to hviler i løpet av dagen, men plutselig ville hun ikke det mer. Jeg fikk henne til å sove maks en halvtime på dagtid, noe som resulterte i at hun ble supertrøtt klokka fire, og tok kvelden. Hun har heller ikke vært noe særlig ivrig på å spise på dagtid, men våkner flere ganger på kvelden og natten for å spise. Vektkurven hennes har vært litt dalende også, naturlig nok, så jeg er spent på vekten hennes i dag når vi skal på helsestasjonen igjen.

Siden det har vært så innmari kaldt har jeg ikke turt å ta henne med ut, men nå de siste ukene har vi trillet masse turer, og hun som før nektet å sove i vogna, sover som en stein! Nesten i alle fall. Men når vi triller kan hun gjerne sove i tre timer, også etter turen er over. Og jeg er kjempeglad for at hun får til å sove ute i vogna, for ikke bare er det sunt med frisk luft og søvn, men jeg får også gjort litt her hjemme 🙂 Hun tar likevel kvelden i fem-tiden, så det er lite sosial omgang med pappaen i huset, stakkars.

Jeg lurer på om jeg ikke må begynne å gi henne litt grøt allerede siden hun spiser så lite… Tenkte å vente litt for å høre hva helsesøster mener, og se hva Lillebella veier i dag.

Ellers går dagene både fort og sakte. I helgen tok vi et krafttak og ryddet på loftet. Det har sett ut som om noe har eksplodert der oppe i mange måneder der nå, for vi har ikke orket å rydde mens jeg var gravid (det er ikke så høyt under taket og ganske så upraktisk for en med stor mage å krabbe rundt der), og etter vi fikk Bella har ting bare gått i ett. Men altså, i helgen fikk vi ryddet, og kastet masse gamle ting! Vi har også lagt ut mange ting på FINN og blitt kvitt noe allerede. Neste helg skal vi gå gjennom alle barneklærne (igjen!), for det er en del ting vi savner fra forrige runde. Dessuten trenger vi å sortere alle klærne som de andre to har vokst ut av, og så har lillesøster vokst så mye at vi må ha flere størrelser tilgjengelig. Både gleder og gruer meg 😉

Sovebaby

London, baby!

I forrige uke var jeg jo på kurs i England, og avsluttet uken med gærne damer i London. På fredags morgen bare lesset av oss bagasjen på hotellet, og dro til sentrum. Planen var å shoppe til vi droppet, men når to av tre hadde sovet 2-4 timer den natta, og de samme to av tre var ganske så forkjølet, så ble det Oxford Street, og avslapping på hotellet.

Vi bodde forresten på Victoria Inn, og følte vi fikk det vi betalte for (ca. 500,- pr. natt, pr. pers.). De ansatte var kjempehyggelige, men rommet vårt var lite (kunne hatt bare bittelitt bedre plass til koffertene, ellers gjorde det ikke noe — vi skulle jo tross alt ikke henge rundt på hotellet hele tiden). Frokosten var, i følge TripAdvisor, ikke noe å skryte av, og med altfor få sitteplasser og eggerøre, tomatbønner, loff og croissanter, så klarte vi alle å styre oss. Så det ble brunsj på diverse andre steder istedenfor. Pret A Manger var en favoritt.

Etter en hvil på hotellet stakk vi avgårde for å finne noe å spise, og uten mål havnet vi på Café España i Soho, og fikk mer mat enn vi klarte å spise opp.

Cafe España

Så ruslet vi bare rundt og endte opp på Covent Garden, før vi etter hvert trakk tilbake til hotellet.

Neste dag var vi tidlig ute (mye takket være vekkerklokke-Hanna som er innstilt på klokka 6, norsk tid) og tok for oss shoppingen igjen. Jeg fikk nesten alt jeg hadde planlagt, og var storfornøyd. Bare å stikke hodet innom Primark og Disney Store kan jo gjøre hvem som helst gale, så vi prøvde å gjøre ærendene våre så raske som mulig. Og så var det å finne et sushisted, for det hadde vi planlagt en stund at vi måtte spise en av dagene. Med litt hjelp fra Siri havnet vi på Suki i Chinatown, og igjen med mye mer mat enn vi klarte å spise.

Suki

Den siste dagen tok vi brunsjen på Natural Kitchen i Baker Street. Lokalet var kjempekoselig og maten god. Elsket at de hadde en egen vegetarfrokost!

Natural Kitchen

NK Vegetarian Breakfast

Jeg synes vi ble ganske drevne på å komme oss rundt, også 🙂

Baker Street

Så var det tull og fjas på Madame Tussauds

Beliebers

Før vi brukte de siste timene på sightseeing.

Sightseeing

Noen litt mer entusiastisk enn andre…

Tower Bridge

Og så var miniferien over, og vi stresset tilbake til flyplassen for å rekke flyet… Men det var jo ikke helt nødvendig, siden det var ÅTTE timer forsinket…!! Vi skulle dratt hjem rundt klokka fem, men flyet lettet ikke før rundt ett om natten. GJESP! Selv om det er gøy å gå i tax free-butikken, så holdt vi på å gå på veggen til slutt, og da natten kom og vi var de eneste igjen (det var vel kanskje ett annet fly som hadde avgang på den tiden), så kjente vi at søvnen begynte å ta oss.

Gal på flyplassen

Spesielt gøy var det å komme inn i huset hjemme klokka seks om morgenen, akkurat da de andre hadde stått opp, for så å bare dusje, lage matpakke, og kjøre barna i barnehagen, før det bar på jobb igjen. Tror ikke jeg gjorde så mye fornuftig der, for å si det sånn. Men jeg vet ikke, for det husker jeg ikke noe av…

London i bilder

Londonturen var som sagt et deilig avbrekk i hverdagen. Jeg klarte så klart å bli syk dagen før avreise, så jeg gjorde mitt for å bli frisk så fort som mulig, med kanskje litt varierende resultat. Heldigvis ble jeg bedre, selv om kvalmen ikke ga seg helt. Jeg fikk derfor ikke nytt maten så mye som jeg ønsket, men det jeg fikk i meg var utrolig godt 🙂

Her er en liten oppsummering av turen:

Vi shoppet fredag. Vi shoppet lørdag. Vi shoppet søndag. Og vi klarte til og med å shoppe litt på mandag også.

Luna Simone Hotel

Anita hadde funnet hotell til oss, og vi bodde på The Luna Simone Hotel i Victoria. Det er familiedrevet, og eierne var kjempehyggelige og serverte frokost hver morgen. Mange av severdighetene var i gåavstand, og det var mange teatre i nærheten. Både buss og undergrunn var like i nærheten, så vi kom oss raskt rundt. Spesielt siden reiseguiden min kunne veien til de fleste stedene og hadde til og med klart et Oyster card til meg, hehe.

Alle stedene vi spiste hadde god mat, det var bare synd at jeg var så dårlig at jeg ikke fikk maks utbytte av det 😉 Her er noen anbefalinger:

Matanbefaling: The Lemon Tree

The Lemon Tree var en thairestaurant som lå over en bar i Covent Garden. Maten var så god at jeg glemte at jeg var dårlig, og ble kjempekvalm etterpå, hehe. Skulle absolutt dratt tilbake dit, yum!

Matanbefaling: Gourmet Burger Kitchen

Vi spiste på Gourmet Burger Kitchen i Notting Hill. Vant til norsk standard var jeg superimponert over at et burgersted hadde tre vegetaralternativer, i tillegg til salat og forretter. God var maten også 🙂

Matanbefaling: Pret A Manger

Pret A Manger er en fast food-kjede som selger ferdig påsmurt mat, og vi gikk ofte dit for å få lunch. De hadde et deilig utvalg av vegetarmat, med mye smak og sunn snacks (i motsetning til at britene ofte spiser potetgull til lunchen).

Vi var også på en italiensk restaurant der jeg glemte å ta bilde fordi jeg var så dårlig at jeg hadde problemer med å bare se på andre spise… Jeg bestilte en salat med krutonger og smeltet ost, og jeg tror nok den hadde vært veldig god hadde jeg ikke vært så dårlig :faint: Er det forresten bare jeg som hater å spise lite på restaurant? Selv om man har spist seg stappmett og maten var kjempegod, føler jeg for å unnskylde meg fordi jeg ikke har spist opp.

Jeg hadde jo sagt på forhånd at jeg bare ville ta det med ro: Shoppe det vi orker, spise og kose oss. Vi hadde noen planer med turen, og det var Notting Hill, Victoria’s Secret, Platform 9¾, Disney Store og Hamleys. Litt påvirket av at jeg har barn, tja? Og så er jeg jo unektelig litt barnslig i tillegg 😉

Da vi kom til Platform 9¾ trodde vi at det bare var å trippe opp til platformen og ta et bilde. Håhnei. Der var det en fyr med skjerf fra de respektive husene, ei som tok bilde, og folk som stod i kø for å bli tatt bilde av. Harry Potter-nerden som jeg er måtte jeg jo få et bilde derfra, så jeg fikk til slutt dratt Anita med meg i køen. Da folkene valgte skjerf ropte skjerfmannen ut navnet på huset, snurret skjerfet rundt halsen, før man ble plassert foran trallen som var halvveis gjennom veggen. De aller fleste valgte Gryffindor (sjokk), så da jeg valgte Ravenclaw sa han lavt: «That’s the best house!». Hoho!

Platform 9¾

Jada, jeg er like flau som jeg ser ut på bildet. Så gikk turen til den lille butikken som lå like ved, der jeg kjøpte meg et eget skjerf 😉

Platform 9¾ shop

I Disney Store brukte jeg altfor mye penger, men jeg hadde jo lovt barna en Londongave, og storesøster hadde til og med kommet med en bestilling på Doc McStuffins-klær, så da ble det det. Lillebror fikk en fempakke med biler fra filmen Biler, og så ble det en Kose til doktorfrakken, og pysjamaser til begge barna.

Men jeg brukte aller mest, uten tvil, penger på Victoria’s Secret. Det er jo ganske dyrt der, men de har jo også verdens beste BH-er. De er virkelig supergode på og passer perfekt. Jeg handlet så mye at hvis jeg hadde brukt samme sum noen dager senere hadde det kjøpt meg en billett til å ta bilde sammen med Adriana Lima (som skulle komme til butikken på onsdag). Men let’s face it: Hvorfor skulle jeg ville bli tatt bilde av ved siden av en verdenskjent undertøysmodell?! Haha.

Victoria's Secret

I London leker de ikke julegater, altså. Man skulle jo tro at man fikk julestemning av mindre, men det manglet jo én ting for å virkelig føle at det snart er jul…

Julegate

Julepynt

Juletre

Julegate

…Snø.

Så på mandag dro vi til Winter Wonderland i Hyde Park, som er et julemarked med tivoli og skøytebane. De spilte julemusikk, og de hadde boder med julepynt, så julefølelsen begynte å komme krypende. Igjen manglet det bare snø. Anita fikk meg med i et pariserjul, med den høydeskrekken min var det ikke akkurat en fryd.

Winter Wonderland

Tre runder tok det før vi fikk komme ut, og jeg svettet og var en smule hysterisk der oppe. Heldigvis var det god utsikt og guiden min kunne fortelle hva vi så, sa da glemte jeg at vi holdt på å dø der en liten stund 😉

Hyde Park

London før jul er nok mer folksomt enn ellers (sikkert ikke noe verre enn om sommeren, vil jeg tro), men jeg syntes ikke det var så ille. Dessuten var det utrolig deilig å slippe å stresse rundt for å rekke mange ting som man har planlagt å se eller gjøre. Det eneste jeg angrer på er at vi ikke så et show, for det fikk jeg lyst til da jeg gikk forbi de mange teatrene…

Og litt sightseeing fikk vi gjort på veien også, både Buckingham Palace, Westminster Abbey, Big Ben, Trafalgar Square (med det norske juletreet) og London Eye ble sett fra bussen på vei til shopping og mat 🙂

Buckingham Palace

Lillemor koser seg med yoghurt

Lillemor 14 måneder

Kjære Lillemor!

Ved flere anledninger i det siste har jeg bare stoppet opp, sett på deg, og hvisket til pappaen din: «Tenk så stor hun har blitt!» Du har vokst mye i det siste, kanskje mye på grunn av at du har begynt i barnehagen.

Når jeg kommer for å hente deg nå, stråler du. Du viser meg hva du holder på med, og vil at jeg skal sitte ned og leke med deg. Det er så fint å se deg leke. Barnehagedamen har også sagt at du har blitt mer utadvent, og tør å snakke mens de andre barna er der, mer og mer. Når du er hjemme er det nesten litt mye, når du først tar i. Det er umulig å ha en samtale når du setter i gang. Men koselig er det.

Du sover nå på ditt eget rom. Det tok lang tid, men nå er vi her. Jeg har hatt litt vanskelig for å gi slipp på deg, selv om natten. Du har heller aldri vært særlig flink til å sove gjennom natten, så da passet det greit å sove på samme rom. Men nå er det altså opp om natten for å få deg til å sove igjen… Men det er vel bare noe vi må gjennom.

Jeg er syk nå, så Mannen var hos deg i natt. Om morgenen hørte jeg deg bable på stellebordet. Like etter hørte jeg deg komme med gåvogna. «Mamma?» Du kikket rundt hjørnet, jeg kunne se øynene dine søke over dyna for å finne meg. Så kastet du deg på knærne og krabbet opp i senga. Godjenta mi!

Og i dag, da du kom hjem fra barnehagen kom du krabbende inn på rommet, klatret opp i sengen og la deg på brystet mitt og ga meg en lang klem. Spesielt i dag så jeg hvor stor du har blitt. Du satt i senga og lekte alene. Og det bare slo meg at, oi, du er virkelig ikke en baby lenger! Senere i dag sto du i sofaen og fniste, mens du stampet med beina da du så Hoppsi Deisi gjemme seg bak et tre. Fantstisk!

Jeg er så stolt av deg jenta mi! Du er så god og snill, og deler gjerne ut klemmer. Du vinker og sier «ha det!» når noen går ut av døra. Når jeg spør deg om du har lyst på mer mat, tenker du deg litt om, før du ser bort og sier «A!» (som så klart betyr nei). Når jeg spør om du har lyst på banan (eller appelsin, som også er veldig populært), tenker du deg om, før du ser bort på fruktkurven, strekker du armen og sier «AH!», som betyr ja. Og når vi har helgelunch og jeg ber deg velge hvilket pålegg du ønsker, smiler du stort før du ser over valgene, og (for tiden) nesten alltid velger prim.

Selv etter en ny tur til legevakten i går ser det ut som du endelig begynner å bli frisk, noe vi også merker på humøret ditt. Og du elsker mat. ELSKER det. Du koser deg skikkelig med middagen, og du har blitt så flink til å spise nå at du spiser helt alene.

Godt med mat!

Elsker deg, jenta mi!

Borte bra, men hjemme best

Nå er vi hjemme igjen etter nesten en uke på hytta. Vi var der sammen med alle Emmys besteforeldre, og selv om det var litt liten plass til syv mennesker og to hunder var det veldig koselig. Hundene storkoste seg ute i den rene, hvite snøen, og Lillemor likte å ake (noe hun ikke likte her i Oslo). Jeg måkte på meg vondt i ryggen, men det var godt å jobbe litt ute i finværet.

Dette var tredje gang foreldrene våre møttes, den første gangen var i bryllupet og andre gang var navnefesten til Lillemor, og jeg må si at det virker som de kommer godt overens, selv om de er veldig forskjellige typer mennesker 🙂 Og nå snakker de om å møtes til sommeren hos Mannens foreldre i Tyskland. Eller hos mine i nord. Morsomt.

Jeg tror jeg må ha spist min egen vekt i mat og snop, noe som ikke er så bra nå som jeg «endelig» har kommet ned i samme vekt som før jeg ble gravid, hehe. Selv med frisk luft, ren snø, deilig mat og godt selskap var det veldig fint å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best. Det virket det som Lillemor også syntes, for hun storsmilte da hun kom inn i leiligheten, og krabbet med én gang bort til lekekassene sine.

Noen bilder fra veien hjem:




Lillemor 12 måneder

Kjære Lillemor!

Jeg kan ikke skjønne at det i dag er ett år siden jeg lå på fødestuen og fikk oppmerksomhet fra sikkert halve staben på hele føden. Etter tolv timer med rier kom den lille stjernekikkeren vår ut. Dette året har vært det mest innholdsrike året i mitt liv. Det har vært helt fantastisk å se deg vokse fra en liten hjelpeløs baby, til en bestemt liten frøken som vet akkurat hva hun vil, hvordan hun skal få det, og hvor ting skal være. Eller ikke være. Det er mye som havner i gulvet når vi sitter ved matbordet fordi du ikke får viljen din, noe hundene har blitt litt for oppmerksom på, og ligger og lurer rundt hjørnet for å være først bort til maten som ligger rundt stolen din.

Du liker ikke at hundene hilser på deg med de kalde, våte snutene sine, men du krabber bort til de for å klappe, kose og krype over de mens de ligger der og aner fred og ingen fare. Etter noen runder med lugging av pels ser jeg at de stivner litt i kroppen når de ser deg komme bort mot de i rasende fart. Men vi har lært deg å klappe og stryke istedet for å lugge, så nå går det mye bedre. Til og med Aurora som er litt bekymret av seg løfter bare litt på hodet når du kommer.

Jeg skal ikke si at det har vært et enkelt år for oss. Det har vært mye nytt og uventet å lære, men jeg må si at det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Du er egentlig veldig enkel å ha med å gjøre. Og så blir jeg så stolt når vi er ute og fremmede kommenterer, selv bare til de de er sammen med, om hvor «snill» du er fordi du ikke lager så mye oppstyr. Hver gang jeg har flydd med deg har den skrekkslagne personen som har fått sete ved siden av oss smilt når vi skulle gå av flyet og sagt: «Ja, det gikk jo kjempebra! Så snill hun er…», og jeg har smilt og sagt, «Hehe, ja», men inni meg har jeg tenkt at babyer er jo ikke slemme fordi de gråter på flyet. Det er jo tross alt babyer. Men stolt har jeg vært for det.

Du er så utrolig god. Når du sitter på fanget vårt og ser Drømmehagen, og figurene blir introdusert med dans og sang, og du ler for deg selv. Når du krabber bak sofaen, blir borte, og plutselig dukker opp bak sofaputene og sier: «TIDDÆÆ!» (som betyr «titt tei»). Når du sitter og leker, og jeg lister meg forbi døra fordi du leker så fint og jeg ikke vil forstyrre, og du ser meg alikevel, kaster fra deg lekene og krabber så fort du kan bort til meg, smilende. Når du sitter i gangen, fullt påkledd, og bare venter på at jeg skal kle på meg for at vi skal ut og trille tur. Når du gransker en figur før du gjenkjenner den, og hele ansiktet ditt lyser opp i et smil. Når du ler av at vi lukter på føttene dine og sier det lukter babytåfis. Når du gir meg en «High Five!». Når du er kjempestolt av at du klarer å stå selv uten støtte. Når vi snakker med Mommo på Skype, og du forventningsfull ser på skjermen før videoen kommer opp, og du ser Mommo, og stråler som ei sol. Når du tar den første skjeen av maten din, smaker med en kresen, granskende mine, før du bryter ut i et «Nnnh!» og strekker deg mot skålen for å få mer. Når du ler av at jeg later som at jeg spiser fingrene dine. Når vi snakker med pappa i telefonen på høyttaler, og du synes det er litt rart, men når jeg viser deg bakgrunnsbildet (som er av den personen vi snakker med) og du ser at «det er jo pappa!» og ler. Når du krabber bort til bokhylla og drar ut noen bøker, før du sette deg ned for å se i de. Når du lager rare grimaser som jeg ikke har noen anelse om hvorfor eller hvor du har det fra. Når du leser bøker med klaffer, åpner klaffen og sier «tiddææ» hvis det er en figur bak klaffen. Noe som det er bak aaalle klaffene i «Tassen har fødselsdag»…

Ja, det er så mange ting som er så herlig med deg. Jeg kunne nok holdt på i flere dager å bare ramse opp alt som er så fantastisk, og som varmer hjertene våre. Det er mulig at jeg er litt inhabil, men du er rett og slett den beste, søteste, godeste, lille jenta jeg vet om!

Elsker deg uendelig mye, lille vennen min!