Emeline 2 år

Kjære Emeline!

Tenk at du nå er to år! Jeg kan egentlig ikke tro at den bittelille jenta mi har blitt så gammel. På den ene siden har tiden gått veldig raskt, på den andre siden har det skjedd så utrolig mye på to år.

Bestefars jente

Hvis jeg skulle beskrive deg nå med tre ord hadde det vært: Bestemt, skøyer og god. Bestemt fordi du vet akkurat hva du vil ha, hvordan du vil ha det, og når du vil ha det (helst akkurat i samme øyeblikk som du ber om det). Skøyer fordi du elsker å tulle. Du kiler oss, og hermer etter oss, da spesielt etter pappa ved frokostbordet. Han bruker å være litt distré, dra fingrene over ansiktet og i håret, og så hvile hodet på hendene. Og så sitter du der og studerer han nøye, før du gjør akkurat det samme. Og når han oppdager det, ler du høyt, og vi ler sammen med deg. God fordi du deler villig ut klemmer. Og når du skal sove sier du: “Natta, mamma”, og lukker øynene. Hvis jeg sitter på gulvet og jobber med noe kan du plutselig komme løpende bare for å gi meg en klem. Du er så utrolig herlig, jenta mi.

Og så snakker du i ett sett. Om alt mulig, men spesielt om månen (eller hvis du ikke kan se den: “Måne bak sky?”), om hesten (“Hesten oppe der?”, “hesten spiser” eller “hesten sover”), om transportmiddel som “f-y” (fly), bilen, “busse”, “båte” og “toge”. Og så sier du ha det til bussen når vi går av på stoppet vårt. Så er du veldig opptatt av mat og drikke, og elsker å drikke “mekki” (melk). Ja, og babyer. “Bitte bebi seng”, “bitte bebi våån”, “bitte bebi sover” og så videre. Lurer på hvordan det blir å få en bitte bebi i huset…

Bursdagskake er digg!

Ellers elsker du å være ute. Du studerer verden og legger merke til et “jøøv” (løv) på bakken eller en pinne som hundene kan leke med, istapper som henger ned fra verandaen, eller at det flyr en fugl forbi. Og hvis det flyr et fly over oss blir du stille, tar deg til øret, og konstaterer at ja, det er et fly.

Og det gleder meg sånn at du har det så fint sammen med hundene. Du ler når de leker med deg eller hverandre, du elsker at de bærer på ting (bortsett fra hvis det er lekene dine — da er det krise!), du kommanderer de til å flytte seg (“Passe, Boa!”) hvis de ligger i veien, og du synes det er stor stas å gi de mat. Bare de ikke kommer for nærme ansiktet ditt med snutene sine, da.

Lang dag...

Det har skjedd så mye på bare to år, og jeg gleder meg til å oppleve nye ting med deg, og gjenoppleve barndommen gjennom dine øyne. Du er så god, modig, morsom og smart, og jeg er så uendelig stolt av deg, jenta mi!

Mange, mange klemmer fra Mamma.

Snakkesalig

Det er så moro med Emeline for tiden. Hun snakker som sagt som bare det, og det er så mye hun sier og så mye nytt at jeg klarer ikke oppdatere Emelineordboken lenger.

Noe av det komiske er for eksempel hvis jeg må på offentlig do når jeg er alene med Emeline (og det skjer ganske ofte at jeg må på do nå som jeg ser ut som jeg prøver å gjemme en badeball under genseren), og hun må være med. Jeg hater i utgangspunktet å gå på offentlig do og prøver så godt jeg kan å unngå det, men må man, så må man, spesielt når man får små knyttnever i blæra med jevne mellomrom. Og mens vi er på do da, så snakker Emeline ganske så høyt. “Mamma bæsje!” Først ler jeg bare litt forsiktig, men hun gir seg ikke, den jenta. “Mamma bæsje do!” “Neida, mamma må bare tisse litt. Snart ferdig, søta…” Og da skulle man tro at hun kanskje kunne tatt et hint, men neida: “Mamma bæsje oppi der!” Så da er det bare å gjøre seg ferdig så raskt man kan sånn at ikke alle tror at mamma faktisk bæsjer oppi der, for det er jo noe man helst vil unngå :)

Og så roper hun “MANN!” og peker på alle mennesker, også damer. Så vi satt der på bussen, og Emeline ropte “MANN!” og pekte på damen foran oss. Sønnen hennes, som var 9-10 år snudde seg, og så på Lillemor. Og Lillemor var ikke så beskjeden som hun bruker, og ropte “MANN!” og pekte på gutten. Så jeg forklarte henne forsiktig at det var en dame og en gutt, hvor hun spurte forsiktig: “Dame?” Og jeg bekreftet at det er en dame. Og så var vi heldigvis ferdig med den saken.

Så jeg spurte henne i går om mamma er en mann eller dame. Hun tenkte seg om en stund før hun svarte: “Dame.” Og da kom jo det selvfølgelige oppfølgingsspørsmålet om pappa er mann eller dame, hvor hun svarer: “Pappa dame.” Ikke skal man le av disse små, men noen ganger klarer man ikke å holde seg. Herregud, hun er så herlig!

Adventskalenderen slo forresten virkelig an, og hun gleder seg veldig til å åpne en ny pakke om morgenen. Vi har hatt litt problemer med å få henne til å sove på kvelden, selv om hun må opp en time tidligere enn før, og da bruker det å hjelpe å lokke med at når hun våkner neste morgen kan hun åpne en ny pakke i kalenderen. “Peppe tate?” kommer det søvnig fra sengen. “Ja, i morgen får du en ny pepperkake…” Men så tok det akkurat 4 dager før det ble mistenkelig stille fra kroken der kalenderen henger. Og du vet akkurat det øyeblikket hva som skjer rundt hjørnet, men at det allerede er for sent… Og der stod hun da, med glasur rundt munnen og skyld i blikket. Og “pepper tate” nummer 17, 19, 21, 23 og 24 var halvspiste… Men jeg kunne jo ikke bli sint, for de hang jo i spisehøyde, og hun elsker jo pepperkaker. Så vi hadde bare en alvorsprat om at hvis hun hadde lyst på pepperkaker så kunne hun heller spørre, for vi har jo så mange i kakeboksen, og disse var jo spesielle og var til hver dag. Og det skjønte hun, for hun har ikke rørt de siden.

Nå har hun også begynt å forme setninger. I dag ved middagsbordet når vi fortalte om dagen vår, spurte jeg hva de gjorde i gymsalen. “Sang. Bønen såder.” (“Sang Bjørnen sover”) Og vi ble så imponerte at det nesten kom en tåre i øyenkroken. Det er ikke så ofte hun forteller om ting som har skjedd, det er mest ting som hun ser eller hun vil ha, ting som skjer der og da.

Herlighet, hun begynner å bli stor jente!

Pratmakeren

Emeline har de siste ukene blitt veldig flink til å snakke. Vi la først merke til det da vi hadde besøk av foreldrene mine, at hun skravlet mer enn hun bruker, men jeg fikk nesten klump i halsen da jeg kom hjem fra kurs, for da innså jeg hvor mye jeg gikk glipp av ved å være borte bare en helg.

Hun setter sammen ord, og lager setninger! “Votten i feska” (veska), “hesten såder oppe der” (sover), “bitte bebi oppi der” (mange babyer å snakke om når det triller barnevogner forbi), “Mine sitte der” (Emeline vil sitte der), “pappa har lue på” og så videre. Ellers sier hun sammensatte ord som eplesyltetøy og “måne saan” (månedens sang) og masse småord. Det er sjelden hun sier noe som vi ikke skjønner, og det er veldig, veldig, veldig koselig å kunne ha en samtale med henne!

Ellers er hun for tiden veldig opptatt av hester og babyer, så jeg tror hun kommer til å bli skikkelig jentete. Hun liker fremdeles biler, men foretrekker å leke med dukka :)

Emeline 18 måneder!

Kjære Emeline!

Som tiden flyr… Jeg kan ikke tro at du nå er 1,5 år allerede!

I barnehagen begynner du virkelig å komme ut av skallet ditt, du babler mer, og i går sa du ditt første ord der: Melk! De ansatte har bare ventet på at du skal begynne å snakke til dem også når de hører historiene om hvor mye du snakker hjemme :) Selv om yndlingsordet ditt er “neeeee-i”, så er det så fint å kunne ha samtaler med deg. Jeg kjenner det tærer litt på tålmodigheten når alt er “nei” nå, men det er vel bare noe vi må gjennom… Har jeg hørt rykter om… :)

Nå som du skal få en liten søster eller bror har vi prøvd å fortelle deg at “Mamma har en baby i magen”, men da ser du bare rart på oss og pusler videre med tingene dine. Kanskje ikke så rart siden det sikkert høres veldig merkelig ut. Vi er veldig spente på hvordan det vil bli når du blir storesøster… Jeg håper du får en fin lekekamerat etter hvert, og at du takler det fint å måtte dele på oppmerksomheten vår. Det er mange av disse tankene som svirrer rundt i hodet mitt for tiden. Jeg håper dere blir gode venner.

Du er ei sånn god jente. Du gir villig ut klemmer, du stråler mot oss, forteller oss masse som vi ikke skjønner, og mye som vi begynner å skjønne nå, du kan navn på mange ting, dyrelyder, og elsker bildene i bøkene dine. Du er ennå hekta på Postmann Pat, og gleden var stor da du fikk Greendale-stasjonen med Arun, Pat, Miss og den røde bilden av Mommo og Moffa. Du er en ganske bestemt liten frøken som vet akkurat hva du skal ha på deg, og når det skal på. Du har favorittsandaler, og det er ikke snakk om at du skal bruke de andre, nye sandalene vi kjøpte deg. Du roper “Oua” til både Pippi og Aurora, og kan ikke tro at det (endelig!) er tomt for pepperkaker i julekakeboksen vår. Når Pappa står og lager seg matpakke er du der med trappestige-krakken din og klaterer opp, før du tar deg et par biter av brødskivene.

Du er så god, du solstrålen min! Jeg må ofte bare gå inn til deg når du sover for å se på deg, og stryke deg over kinnet. Og jeg gleder meg til hver nye dag med deg :)

Elsker deg, søta!

Klem fra Mamma

Emeline 17 måneder

Kjære Emeline!

Søte, lille, store jenta mi. Du har begynt å bli mer bestemt for tiden, men det skal ikke så mye til for at vi blir enige. Du har ofte sterke ønsker som ikke alltid kan oppfylles, men som regel kan vi bare forklare deg at det ikke passer akkurat nå, så er det greit. Andre ganger setter du deg ned på gulvet og stortuter. Når du ser at det ikke har så god effekt som du hadde håpet på reiser du deg bare og finner på noe annet å gjøre.

Men for det meste er du slik:

Du elsker at vi synger til deg, og er spesielt glad i sanger med bevegelser til. Sangkortene dine er så mye brukt at de begynner å gå i oppløsning. Jeg har gått over til å heller synge om det vi ser i bøkene sånn at kortene får litt fred :)

Vi har skjønt at du forstår mer enn vi tror. Når vi leser bøker og jeg spør deg om ting på bildene vet du som regel hva det er snakk om. Ordene begynner å komme sakte, men sikkert nå, og du sier “datte” (jakke), “åppe” (helikopter), “øe” (øre), “Oua” (Rora) og “Mmnine” (Emeline). Og når du prøver å fortelle oss noe som vi ikke skjønner, er du veldig tålmodig og viser oss når vi ber om det.

Du er veldig opptatt av matlaging og vil helst være med når vi lager middag. Om morgenen når pappa lager matpakke bruker du å hjelpe til med å spise smuler og peke på hva du skal ha på. Bortskjemt som du er fikk du et lekekjøkken av Mommo og Moffa på en helt vanlig lørdag, og der kokkelerer du mye.

Da vi var i Tyskland kjøpte jeg et par sko som du synes er kjempefine. Du brukte å komme med de til meg for at jeg skulle ta de på, men i det siste har du funnet ut at de passer til deg også:

Herlighet, du har blitt så stor! Og så er du en sånn god og snill liten jente. Klemmer deler du ut hele tiden, og når jeg kommer for å hente deg i barnehagen slipper du alt og kommer mot meg. I dag ble du litt frustrert fordi jeg måtte gå inn for å hente noen klær inne i barnehagen, og da jeg kom tilbake stod du og så inn gjennom glassdøra. Det er da jeg får vondt i meg fordi jeg må være så lenge fra deg. På den andre siden ser jeg at du har veldig godt av å leke med de andre barna, og du lærer utrolig mye av dem, og da får jeg litt mindre dårlig samvittighet :)

Elsker deg, søteste jenta mi!

Mange klemmer fra Mamma.

Emeline 16 måneder

Kjære Emeline!

Den nye helten din er Bæbæ (Postmann Pat). Da vi var på ferie i Tyskland var det første du gjorde da du stod opp å gå bort på TVen, peke på den og si “Bæbæ!”. Søta. Og selv om vi bare har to usle DVDer, er du like interessert når vi setter på en episode for n-te gang. I barnehagen var du med å lage Miss, og jeg kjente en klump i halsen da jeg fikk se bilde av deg som limte på pels på pusen.

Du begynner å prøver å si flere ord nå. Eller, for å si det på en annen måte: Du begynner å lage lyder som vi gjenkjenner og ligner på ordentlige ord. Det er blandt annet “mnan” (banan) og “mamæ” (navel), og som forrige måned, “Detter” (Petter, edderkopp). Så må jeg også nevne at du nå sier “mamma” med Oslo-dialekt. Selv om vi bor her og Mannen snakker relativt Oslosk, så har jeg liksom alltid tenkt at du også kommer til å snakke Harstad-dialekt.

Da vi kjørte til Tyskland satt du i baksetet og snakket for deg selv. Plutselig hørte jeg deg snakke litt, og så si “wæææh”, etter å ha hørt litt etter merket jeg at det var i et mønster, så jeg snudde jeg for å se hva du holdt på med. Og tror du ikke du sang “Lille Petter Edderkopp” for deg selv? De første 5-6-7 tonene var faktisk riktige, og så hoppet du rett over til “hatt”, som var “wæææh” mens du slo hendene mot hodet. S-U-P-E-R-S-Ø-T-T!

Fremdeles velger du med stor margin bøker over leker, noe som gjør at vi gjerne kjøper nye for vår egen del. Det er ikke like moro å lese de samme bøkene om igjen og om igjen, for vi tar ofte to-tre runder med alle bøkene hver dag…

Du har nå fått to jeksler, og er kjempeflink under tannpussen. Det tok bare ti måneder, men men :)

I Tyskland fant du på leker med bestemor, og det var så fint å se deg lage nye regler og hvordan lekene skulle lekes, mens du skrattlo og koste deg. Og tante virker som hun forguder deg. Om vi hadde bodd nærmere hadde vi nok hatt en fast barnevakt i henne, ja.

Selv om det var veldig spennende i begynnelsen når det var så mye nytt som skulle læres og mestres hver måned synes jeg det er utrolig deilig med denne tiden der vi bare kan nyte at du er du, og ikke bekymre oss for at du ikke har klart å rulle rundt, eller løfte hodet, eller hva det nå er som ikke går helt etter boken.

Elsker deg, søta! Lille snuppeknupp, solstråle, hjerteknuser :)

Emeline 11 months

Dear Emeline,

At first, when you were newborn, I thought it was a bit weird to talk to you, even just to let you hear my voice, cause I knew that you couldn’t understand what I was saying, but I kept talking. And now it’s paying off. You understand the words like “see”, “here”, “there”, “mom”, “dad”, “water”, “thirsty” and “hungry” — so much fun!

A while ago you started shaking your head. At first I thought you were having some kind of seizure, cause it didn’t look too good, but when I understood what you were trying to do, I do what dog owners do, I sat a name to it. “Shake your head!” And now you can do it on command. Cute! And you can clap your hands, show how tall you are, wave goodbye and dance on command. Love it! Your cute, cute baby dancing is something that always make me smile. You have more rhythm in you than me and your dad combined. Good for you! :D

You are also able to do things we tell you. Your favourite toy is a Duplo like Hello Kitty with a car. I can tell you to find her and you look through your toy box to find her. I also ask you to find a book we can read when it’s bedtime. You run your tiny fingers over your books, and always choose either “Cuddly friends” or “Cuddles and Hugs”.

You’ve moved past throwing CD on the ground. Well, almost. But you’ve found a new favourite past time: Unrolling toilet paper. A whole lot more work for me to clean up. You’re getting clever, little baby! You’ve also started putting your finger in your nose, just in time for kindergarten.

I LOVE YOU, LOVE YOU, LOVE YOU LITTLE MUNCHKIN!

Love,
Mama

Roni

Makaroni, pepperoni, ironi. Hva er -roni? Eller er det bare en tilfeldighet? =D