Lillesøster 3 måneder

Kjære Lillesøster!

Jeg elsker deg! (Måtte bare få det ut med det første 😀 )

Jeg synes jeg nettopp skrev 2-månedersbrevet til deg? Hvor har tiden blitt av? I dag har vi vært på helsestasjonen for kontroll og vaksine. Du har vokst 9,5 cm og 1774 gram siden fødselen, og det er jo ikke værst 🙂

På mandag lo du nesten til meg, for du synes det er så gøy når jeg liksomspiser føttene dine. Du elsker å våkne opp og et kjent ansikt, og å hilse god morgen til søsknene dine. Først studerer du dem nøye før smilet brer seg bredt over ansiktet ditt. Smelt!

I bursdagen til storesøster var det alltid en liten flokk med jenter rundt deg, som ville kose de myke kinnene dine, eller stryke det lille du har av hår på hodet. Og i barnehagen kommer også barna løpende for å se om de kan kose på deg (så lenge du ikke sover), så jeg tror nok du kommer til å ha mange kjente fjes rundt det både på skole og i barnehagen når den tid kommer.

Du har lenge laget søte små babylyder, men siden sist har det kommet mer og mer, og nå kan vi ha lange «samtaler». Det er så deilig med respons, og du ser ut som du har mye på hjertet 😉

Du sikler masse, og hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var tann på gang… Men bestemor kan fortelle at pappaen din var en ordentlig sikler, han også, så du har vel arvet det av han 🙂 Du sutter masse på hånden din, og har oppdaget at fingrene er gode å sutte på også.

Vi har ikke øvd så altfor mye på å ligge på magen, men du holder hodet ditt nesten helt kontrollert når du sitter på armen, og det er vel et godt tegn. Jeg vil jo ikke at du skal henge etter i utviklingen heller, så i går la jeg deg på magen på teppet ditt, og gjett om jeg ble overrasket! Selv om du slet litt så klarer du jo å å holde hodet ordentlig oppe nå! Jeg måtte ta bilde og sende rundt, så overrasket ble jeg 😉

Akkurat nå sover du formiddagslur for første gang på lenge! Det er nok turen til helsestasjonen som slo deg ut. Før sov du jo et par ganger på dagtid, men ikke nå lenger. Er usikker på årsaken til det, men vi må komme oss ut på trilletur så snart det blir litt mildere. Det har jo vært -22 °C her den siste tiden (du vet det er kaldt når du jubler over bare -15 °C når man henter i barnehagen), så vi har kun vært ute for å levere og hente de andre.

Vi begynte jo med leggerutiner for en måned siden, og da la vi deg i 19-tiden. Men nå når du ikke sover på dagtid er du forståelig nok kjempetrøtt allerede i fire-fem-tiden, så da legger du deg for kvelden. Foreløpig (bank i bordet) sover du godt om natten, og er våken tre-fire ganger for å spise. Men du sovner så lett igjen, at vi får ganske så god søvn alle sammen 🙂 Vi er bare oppe for å eventuelt skifte bleie eller pusse nesen (ikke lett å være nummer tre), men vi sovner begge så lett etterpå at jeg skal absolutt ikke klage.

lillesøster 3 mnd

Lillemor! Du har som regel et smil på lur, og følger så interessert med på hva vi gjør. Akkurat nå er mammaarmen best å være på, men det er jo ikke så rart siden vi er sammen 24/7. Jeg elsker å ligge å lytte til den jevne pusten din når du sover, og pludre med deg når du er våken. Elsker deg!

Nuss fra mamma.

Lillesøster 2 måneder

Kjære lillesøster!

Noe jeg ikke hadde noen anelse om med noen av de andre barna var at det er utviklingstrinn som dere babyer må gjennom. Sansene utvikles stadig, og det kan tidvis være skremmende, og da er det bare det aller tryggeste som er godt nok. Du har vært gjennom to slike stadier allerede, og det har vi merket godt. De siste dagene har du nesten utelukkende ville være på armen min, og selv ikke pappa eller søsknene dine er bra nok til å trøste. Det har vært tungt for oss begge, men vi kom oss gjennom det, og du er allerede en kvikkere baby!

Du har oppdaget hendene dine, og sutter ivrig på de, og du er ikke så sparsom på smilene dine lenger. Når vi våkner gransker du ansiktet mitt, før du lyser opp og smiler ditt aller største smil, og hvem bryr seg vel om at man ikke har fått sove om natten da? 😉

Jeg fikk så vondt i meg av å se deg øve på å holde hodet at jeg la det litt på is. Du har jo trent når du er på armen, så jeg følte det kanskje var nok, men nå er du kjempeflink til å ligge på teppet og prøve å følge med på de ivrige fjesene som heier på deg. Storebror klarer ikke la være å le når hodet blir litt for tungt, men da må jeg minne han om at han også har vært så liten en gang 🙂

Storesøster har så vidt fått lov til å holde deg helt alene, og hun er så flink med deg. Lillebror blir litt lei seg hvis du gråter når han vil holde deg, men jeg har forsikret han om at det ikke er hans feil. Han blir også oppriktig lei seg hvis du må legge deg uten at han får sagt natta (oftest på grunn av at han er biiittelitt treig med å få på seg pysjen selv), og begge kommer alltid løpende på morgenen for å gi deg en kos når du våkner.

Vi har vært på 6-ukerskontroll på helsestasjonen, og du vokser helt fint. Dessuten var alt tipp topp på legeundersøkelsen også, og siden du virker relativt fornøyd med det meste vil jeg tro du har det bra 😉 Det eneste som er helt pyton er å sitte i bilstolen. Jeg er usikker på om det er selve bilstolen eller selene som er det verste, men det er i alle fall garantert hyl og grin hvis man skulle være så uheldig å måtte kjøre bil. Noe jeg må gjøre minst to ganger om dagen når vi bringer og henter i barnehage og skolen. Men som regel synes du det går helt greit å være i stolen så lenge det er bevegelse…

Jeg husker ikke hvor gamle de andre var da vi begynte med leggerutiner, men vi har allerede startet med det nå. Du sover enda sammen med oss i sengen, og jeg bare elsker å ligge inntil deg — når du er rolig. For enkelte netter synes du det er gøy å være våken og sparke med i magen, litt sånn bare for å minne meg på om hvordan det var med en baby på innsiden :shocked:

Forresten så gleder jeg meg veldig til du blir litt større, til de milepælene som krabbing og de første ordene, men akkurat nå så koser jeg meg med de små kurrelydene dine, og den litt forsiktige, spørrende måten du uttrykker deg på 🙂

Lillesøster 1mnd

Elsker deg, lille snuppa mi!

Nuss fra mamma.

Lillesøster 1 måned

Kjære lillesøster!

Tenk at du i dag er en måned gammel allerede! Disse ukene har virkelig flydd avgårde, selv om dagene er litt mer kompliserte enn de var før. Det er ikke så lett å få to trøtte barn til å kle på seg, spise frokost og komme seg avgårde innen skolen starter med en ekstra en som plutselig må skifte bleie eller ha en ekstra slurp mat, men vi klarer det relativt greit. Mye av grunnen til det er at du (bank i bordet!) er så rolig og ikke har så mye i mot å sove litt mens vi andre starter dagen.

I motsetning til de andre to elsker du å kjøre bil. Begge storesøsknene dine hylgråt bare de kom inn i bilen, men du koser deg. Så lenge bilen er i fart, da. For jeg har fått høre det om det blir for rolig i bilen… Og du liker heller ikke å bli trillet — noe de andre to likte veldig godt. Men du er jo enda veldig liten, så ting kan forandre seg 🙂 Jeg håper jo at vi kan få oss noen fine trilleturer etter hvert.

Du er så interessert i søsknene dine. Du følger nøye med når de er i nærheten, og elsker å høre stemmene deres (selv når de snakker med en stemme som ikke passer seg inne sammen med andre), og at de synger til deg. De er så veldig glade i deg! Når de kommer hjem fra barnehagen og skolen kommer de løpende for å si hei, og når de skal legge seg må de alltid si god natt til deg. Storebror kommer ofte bort for å se om du sover, for han vil så gjerne kose og gi deg klemmer. Storesøster er kjempestolt, og elsker å ha deg på fanget. Begge gleder seg veldig til du blir litt eldre og de kan leke med deg.

Du pludrer litt, og har akkurat begynt å smile til oss. Å øve på å holde hodet er noe av det verste du vet, og hvis du blir lagt på magen kan du gjerne bare ligge der helt til vi gir opp — uten å løfte på hodet. Men på armen trener du som bare det, og du blir flinkere og flinkere 🙂 Fra du ble født var du veldig våken, og festet blikket etter bare et par dager. Du er ganske rolig, men blir veldig fortvilet når du ikke får puppen raskt nok. Jeg elsker de søte lydene du lager, og babylukten… Mmm!

Selv om man ikke skal sammenligne, så synes vi du ligner veldig på storesøster da hun var baby, men det er mange som sier du ligner på storebroren din også, så noe søskenlikhet er det jo 🙂 Jeg tar meg selv i å plutselig gjenkjenne noe de andre to gjorde som baby når jeg ser på deg.

Du har allerede fått mange kjælenavn: Bella, Babybell, Bella Blom, Lillesnupp og Blomma, men går som regel for Bella eller ditt ordentlig navn. Som de andre to liker du også aller helst å ligge på brystet til mamma, så jeg bruker å stjele meg kos og en høneblund med deg når det er stille i huset. Vi har akkurat begynt å bruke bæresjalet (jeg brukte bare noen uker på å få det vasket), og det ser ut som det er en hit hos deg 😀

Jeg synes nesten det er litt uvirkelig at du er her sammen med oss. Når jeg våkner og ser det lille, nysgjerrige fjeset ditt som titter på meg og tar inn alle inntrykkene blir jeg nesten litt overrasket over at jeg faktisk er trebarnsmor. At jeg har to barn fra før av og har båret deg alle disse månedene da jeg var gravid skulle vel egentlig forberedt meg nok på det å bli mor igjen, men noen ganger må jeg bare stoppe opp og virkelig tenke over om det er sant.

Lillesøster 1 mnd

Elsker deg, lille venn!

Klem fra mamma.

Knerten 4 måneder

Kjære Knerten!

Du er så godlynt og blid, og har alltid et lite smil på lur. Når jeg våkner kan det hende du allerede er våken, og da ligger du der, alvorlig og kikker på meg. Så, når du ser at jeg er våken brer et stort smil seg over hele ansiktet ditt, og du sparker vilt med beina og gurgler noen lyder. Det stråler virkelig av deg 😀

Etter litt intensiv trening i det siste klarer du nå å holde hodet ditt helt fint. I motsetning til søstra di er du veldig tålmodig, og hvis du blir sliten legger du bare hodet ned litt, hviler litt, og prøver igjen. Det er morsomt å se personligheten din allerede.

Du griper ting nå, og liker veldig godt den fisken du fikk av pappa da han var i Tyskland. Søster synes det er veldig fint, for nå kan hun gi deg leker. Hun er også veldig flink til å sette seg ned sammen med deg for å synge en litt høylytt «Bæ, bæ, lille lam», noe du synes er veldig underholdende. Og det siste nå er at hun prøver å leke «Titt tei», men du er ikke helt interessert i det enda.

Jeg tror det begynner å klø i munnen din, for du tar det du får tak i og stapper det inn i munnen før du tygger til. Ofte er det fingeren min, og jeg er glad du ikke har annet enn gommene dine å bite med, for å si det sånn… Ellers liker du å fly. Da ler du så smått, nesten som du er redd for å slippe ut latteren helt, men det er veldig søtt. Og så fniser du når jeg koser deg i halsen 🙂

I går var vi på helsestasjonen og veide deg. Du ligger akkurat på kurven din, og får absolutt i deg nok mat 😉

Glad i deg, snusken min!

Knerten 3 måneder

Kjære Knerten!

Jeg må bare si det: Du er en fantastisk baby! Du er så søt, og klager nesten aldri. Når du våkner er du alltid kjempeblid og smiler fra øre til øre, og så ler du når jeg kiler deg på magen. Du er ikke like pratsom som søstra di var på din alder, men du er med i samtaler innimellom. Og så har du begynt å sutte på hånden din, og det er jo så kjempesøtt 😉

Når jeg ser hvor interessert du er i storesøster, gleder jeg meg veldig til dere kan leke sammen. Det gjør søster også, og hun prøver ofte å få deg til å holde den forferdelige mobiltelefonen pappa kjøpte til deg da han var på tur i forrige uke. Jeg har planer om at den på mystisk vis skal forsvinne før du klarer å trykke på den. Vi har mer enn nok leketelefoner her i huset, bare så det er sagt, så jeg tror ikke du blir så veldig lei deg hvis den skulle bli borte 😉 Storesøster kommer ofte bort til deg for å vise deg lekene hun synes er fine. «Se, Jeo!» sier hun, og holder de ti centimeter fra ansiktet ditt, «Se, en hund!», eller «Se, sanntortene!», og helst det sangkortet med alle killebukkene som sprang på haugen. Og de spør alltid om både Lillemor og Knerten er hjemme.

De siste dagene har du fått et hissig utslett som har plaget deg veldig. Men selv når det klør så mye at du ikke får sove og gråter så mye at vi blir utslitte alle sammen, klarer du å presse frem et smil mellom tårene. Du er så herlig og god, og jeg får helt vondt i meg når du ikke har det bra.

Du er den beste lille gutten min, og jeg er så uendelig glad i deg, søtnos!

Knerten 3 måneder

Klem, Mamma.

Knerten 2 måneder

Kjære Knerten!

Har det gått to måneder allerede? Selv om jeg har vært gjennom dette før, er jeg like forbløffet over hvor fort tiden går. Jeg ser jo at du har blitt større, men det er likevel rart at tiden har gått så fort.

Du er en skikkelig godgutt. Når du våkner ligger du og ser på meg, og når jeg ser på deg, smiler du stort, og sparker ivrig med beina. Av og til kommer det en liten «guhh» eller «hng» fra deg, eller et lite babysukk. SMELT! Du er ganske lett å ha med å gjøre. Det er vel sånn det er å være lillebror, man må tåle ganske mye. Når søster hyler, er du like rolig. Jeg husker det ikke skulle så høye lyder til før hun skvatt til og begynte å gråte da hun var baby. Men hun er nå god mot deg, da. Når du blir plassert i vippestolen for at jeg skal kunne lage mat, så kommer hun løpende for å «tose Jeo», og så gir hun deg bjørneklemmer og stryker deg på hodet. Og du følger interessert med på henne, og smiler forsiktig før neste bjørneklem.

Her om dagen fikk vi endelig hengt opp den uroen vi hadde over stellebordet da Lillemor var baby. Det er en luftballong med Mr. Esel, Frøken Kanin og Herr Frosk, og de har blitt dine beste venner 🙂 Du kan ligge lenge og bare stirre på de, og innimellom smiler du til dem, og prøver å si noe.

Knerten 2 mnd

Jeg er så glad i deg, herlige lille gutten min!

Knerten 1 måned

Kjære Knerten!

Tenk at du er en måned allerede! Vi ble jo litt overrasket da du plutselig skulle bli en del av familien vår. Vi hadde ikke forberedt oss, og plutselig en dag fikk jeg vite at skulle jeg bli mamma igjen om 6 måneder. En stor omveltning, trodde jeg, men foreløpig går det jo som en drøm — mye fordi du er en rolig liten gutt.

Jeg husker det tok litt tid før jeg kunne se hvem søsteren din var lik, men med deg er det ikke så vanskelig. Du har hele tiden vært veldig lik storesøster, med små forskjeller. Munnen din er prikk lik pappaen din sin, og du har nok mine øyne. Og hvis matinntaket ditt fortsetter slik det har gjort hittil kommer du nok til å bli en ordentlig liten plugg 😉

Denne måneden har vært veldig fin. Du er så rolig og snill, og har bare tre-fire ganger grått uten at vi har klart å skjønne hva som er galt — eller innsett at det er noe vi ikke kan gjøre så mye med, antageligvis litt vondt i magen. Men det har gått over relativt raskt, heldigvis. Som søstera di er du også mest glad i å sitte på armen eller ligge på brystet, så det er som regel der du er. Jeg har ikke noe i mot det, altså. Faktisk så burde akkurat den følelsen blitt solgt på resept: Varm baby på brystet, lyden av en myke pusten din, og innimellom, de små babylydene, små knirk, delfinlyder og sukk…

Du kan løfte hodet ditt når du ligger på magen, og er ganske så flink til å holde det over kortere perioder. Selv om det tok noen dager før jeg virkelig kunne se deg inn i øynene (du syntes verden var altfor lys!), har du blitt veldig flink til å feste blikket, og også følge objekter hvis de beveger seg. Men det beste av alt: Du smilte for første gang på søndag! Det herlige lille smilet som betyr så mye når alt annet du kan gjøre for å vise hva du føler er å gråte. For gråte, det kan du. Jeg har aldri hørt en baby gråte så høyt før… Selv om vi var veldig glade for at du lagde lyd da du ble født (siden det ikke var noe som helst lyd ved forrige fødsel), ble pappa og jeg litt bekymret for det volumet som kom ut av den lille babyen. Jeg glemmer heller ikke den bittelille tåren som lå i øyekroken din…

Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men du lo i går. Det var bare oss to, så det var ingen vitner tilstede, men jeg sverger for at du lo! Vi har mange fine stunder sammen, selv om det for det meste bare er en stum baby med vidåpne øyne og en gal mamma som lager rare lyder og grimaser 🙂

Jeg gleder meg til du blir litt større og kan leke med søstra di. Hun begynner nok å bli litt utålmodig nå. Hver dag når jeg står opp for å hjelpe henne med å kle på seg spør hun etter deg. «Jeo sover?» Og hver gang hun kommer hjem fra barnehagen er det første hun gjør, til og med før hun får kledd av seg, er å gi deg en klem. Hun kommer med den lille matpakkekofferten sin og spør: «Billebo?» Og hvis du sover må jeg løfte henne opp sånn at hun får se deg. Jeg tror, og håper, at dere kommer til å bli gode venner 🙂

Knerten 1 måned

Gratulerer med 1 måned, lille gullgutten min!

Klem,
Mamma.

Godjenta

Et bilde som alltid får meg til å smile er dette, tatt da Lillemor var 9 måneder gammel. Hun lekte i biblioteket/stellerommet/hennes gamle lekerom, men plutselig ble det så stille. Jeg snek meg inn for å se hva hun holdt på med…

Søtemor

«Å hei, Mamma! Jeg sitter bare her på kofferten min og går gjennom disse tingene, jeg!»

Det smilet kan gjøre enhver grå dag rosa! Utrolig søtt!

Lillemor 5 måneder

Kjære Lillemor!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne dette brevet. Det virker som den siste måneden bare har flydd avsted og tusenvis av ting har skjedd.

  • Du ruller rundt som en mester. Vel, bare i sengen. Og du blir fremdeles litt frustrert når du ikke kan gjøre det mens du leker med lekene dine.
  • Du er veldig glad i føttene dine. Når du folder dem kan du plutselig begynne å le. Så søtt.
  • Du elsker å bli båret rundt. Hvem ville vel ikke det? 😛
  • Du er veldig nysgjerrig på omgivelsene dine. Trangen til å røre alt stiger. Vi må babysikre alt rundt her velllldig snart.
  • Du smiler når du ser hundene gå forbi. :love:
  • Du vil smake på vår mat og drikke. Jeg klarer nesten ikke å vente med å gi deg fast føde om en måned!
  • Du smiler og ler når jeg synger til deg.
  • Du elsker spilleeselet og mamma begynner å få hodepine av det. Dårlig kombinasjon.
  • Du er sta!
  • Når du holder på å sovne i vogna synger du til deg selv. :crush:

Frykten for fremmede started allerede forrige måned, men jeg tror faktisk det holder på å bli litt bedre nå. Når jeg «fremmed» holder deg gransker du fjeset deres, ser på meg, ser tilbake på den fremmede, og det virker som du synes det er du er okay i situasjonen hvis jeg snakker oppmuntrende til deg. Sånn virker det i alle fall. Sutreleppa di er bare så skjønn, da.

Jeg er litt bekymret siden du ikke babler så mye som du «skal», men vær tålmodig, mamma! 🙂 Det er noe jeg trenger å øve oftere på. Jeg er bekymret eller stresset, og det gir meg rynker. Og antakeligvis grått hår. Men det er verdt det 🙂

Jeg kan ikke tro at det har gått fem måneder siden de dro deg ut (vel, jeg presset litt også) i dette øyeblikket, og at vi har hatt det privilegiet å være rundt deg for nesten et halvt år.

Elsker deg, baby.

Lillemor 3 måneder

Kjære Lillemor!

Det er så flott å se hvordan du vokser. Den siste måneden har vært SÅ forskjellig fra de første to. Du prøver fremdeles å finne ut av denne lattertingen, som om du prøver å kopiere det vi gjør, og det er så søtt! Du smiler hele tiden, du flørter med Herr Esel, og du elsker å høre på historier Frøken Kanin forteller deg.

Siden sist måned har du oppdaget hendene dine. Og siden du ikke har smokk (enda, eller noen sinne?) prøver du å roe deg ned ved å sutte på hendene dine. Det er kjempesøtt. Noen ganger mens vi er ute å går tur kan jeg høre at du smatter :love:

Jeg må innrømme at vi har vært sløv med å ligge på magen, men etter vi fikk en oppvekker i forrige uke har vi øvd og øvd, og nå kan du holde hodet i 3-4 minutter 😀

Du er litt av ei skravlebøtte siden uke 12. Om morgenen snakker og snakker og snakker du:

Vi prøver å få til noen rutiner ved leggetid, og selv om det er litt vanskelig til tider har vi nå lagt deg med hell mellom klokka 20-22 i nesten en uke. Det er godt for mamma og pappa å ha litt alenetid også 🙂

Vi gikk til byen for å møte en venn for en uke siden. Du sov for det meste av tiden, men da du våknet opp og smilte til henne klarte hun ikke å holde tilbake tårene. Det er vel unødvendig å si at jeg var stolt. Venninnen min leser å hender også, og hun fortalte meg at du kommer til å få et langt og fint liv, og så sa hun: «Oooh, hun har en sterk vilje.» Jeg løftet bare et øyenbryn og svarte: «Det visste vi allerede, kjære. Vi visste det.»

Kjærlig hilsen mamma.