Her-re-gud! Så lei!
Nå er det bare fem uker til termin. Og to uker igjen på jobb. Akkurat det med permisjon har jeg ikke tenkt så mye på, all nedtelling er fokusert på terminen.. Jeg er på samme nivå angående lei-lei-lei som jeg var en uke før terminen sist. Hvordan skal dette gå? Håper jeg klarer å ikke være så muggen til jul, for det er jo ikke noe koselig.
Vekten har jeg nesten sluttet å besøke. Sist jeg sjekket hadde jeg gått opp nesten 12 kg, og jeg har en sterk mistanke om at den bare raser videre oppover. Det kan ha noe med at jeg spiser usunt hele tiden…

Ellers sparker Lillegutt bare 1-2 ganger i uken, så jeg begynner å bli bekymret for at han kanskje ikke har motorikken helt med seg. Jordmor sa at det sikkert bare var normalt for han, men jeg tenker jo på det likevel. Han beveger seg mye, så jeg vet at han er der inne
Jeg kjenner nå at det begynner å bli veldig tungt å reise alene med Emeline fra barnehagen. Det hender at folk gir meg plassen på bussen, men det er nok mest fordi jeg bærer på Emeline enn at jeg er gravid, for det ser man ikke så godt under vinterjakka. Og bussjåførene har ingen problemer med å kjøre før jeg får validert kortet mitt sånn at jeg må balansere mine 12+ kg ekstra på kroppen og en 12 kg unge på armen mens de tar brå svinger for å komme seg raskest mulig avgårde. Det kan hende det bare er hormoner, men tålmodigheten min blir satt på prøve.









Siste kommentarer