Nyoperert

I går, tidlig på morgenen dro du og jeg inn til sykehuset. Vi hadde i flere uker fortalt deg hva som skulle skje, men det virket ikke å bry deg. Noen ganger lurer vi på om du skjønner hva vi sier, men kanskje du rett og slett bare ikke tar det så tungt, for da vi kom fram visste du akkurat hva som skulle skje: Legen skulle titte i halsen din, og kanskje i ørene, og lytte på hjertet ditt, og så skulle du få en ting på hånden din som legen kunne gi deg medisiner i, og så skulle du puste i en maske. Og når du våknet skulle mamma og pappa være der sammen med deg.

Du skulle fjerne adenoider, eller falske mandler/polypper som det også kalles. Du har slitt mye med sykdom, og sover sjeldent gjennom hele natten. Du puster ofte med åpen munn og har litt problemer med væske i ørene. Men nå håper vi at du slipper det mer. I alle fall for en stund.

Vi dukket opp til tiden, men det ble flere timer med venting før det ble din tur, og i mellomtiden hadde du spurt fire ganger om vi kunne spise snart, og om vi ikke skulle dra hjem igjen. Det var nok litt kjedelig å vente på det lille venterommet, men vi så på film, spilte litt spill og leste bøker. Men aller morsomst syntes du det var å løpe rundt i gangen og kjøre Finn McMissil. Han er yndlingsleken din for tiden, og er med over alt.

Da pappa hadde levert storesøster i barnehagen kom han også på sykehuset, og siden vi måtte vente så lenge, hadde vi enda ikke gått inn til operasjonen før han kom. Heldigvis for meg, for det er rimelig kjipt å sitte å vente alene når barnet sitt blir operert…

Da vi endelig fikk komme inn, var legen kjempehyggelig, og veldig flink til å få deg til å føle deg vel. Du fik to ballonger før du måtte puste i en maske — først bare med luft, og så med anestesigass. Det er nok både en forbannelse og lettelse å vite litt om anestesi selv, for det føles veldig trygt å se på at ting ligger klart, og se at du sovner relativt fint (litt ekkelt med alle bevegelsene like før du sovner, men det ble vi advart om), mens det var veldig ekkelt da storesøster skulle legge inn dren i ørene, og jeg så mengden de brukte i forhold til det jeg selv er vant til på dyr.

Men du sovnet så fint, og da måtte jeg og pappa gå ut av rommet. Alle mammafølelsene hyler ut når man ser barnet sitt ligge der, og så må man bare forlate, men jeg stoler jo på at helsepersonellet vet hva de gjør. Pappa hadde tårer i øynene der vi stod og smugspiste siden ingen av oss hadde spist tidligere. Og så var det bare å vente. Og vente. Og vente enda litt til.

Til vi fikk komme inn på postop og se at du lå der, helt stille, med oksygen og pulsoksymeter og væske intravenøst. Og brystkassen din gikk jevnt opp og ned. Opp og ned. Jeg fikk ikke lov til å ta på deg, for de var redd du skulle våkne brått, så vi satt der i en time og bare så på ryggen din.

Lillegutt nyoperert

Og da du våknet ville du på fanget, før du sovnet igjen. Det var samme tid som du bruker å sove i barnehagen, så det var nok sikkert derfor du var så trøtt. Søstra di sluttet å sovne for et halvt år siden i barnehagen, da hun var på din alder, og vi har lurt litt på hvorfor du trenger så mye søvn. Men nå har jeg skjønt at det ikke er så rart siden du er våken så mye på natten. Det blir man uopplagt av, og da er det greit å sove litt i barnehagen.

Venekateter

Alle barna får is når de er våkne etter operasjonen, og da du fikk tilbudet slo du øynene opp og nikket ivrig. Damen hentet is til deg, og du spiste to biter før øynene gled igjen. Så liten og trøtt! Pappa spiste opp isen, og vi lot deg sove på fanget en time til. Da du våknet igjen fikk du en ny is, men klarte ikke å spise den heller, så da var det på tide å komme seg hjem.

Du sov nesten hele dagen, og spiste litt is og en banan før du sovnet igjen. Og i dag har du bare sett på barne-TV og spist en yoghurt, is og masse mais. Du er ikke helt deg selv ennå, men jeg passer på deg, lille venn. Håper det er som alle andre forteller: At du blir mye mindre syk og får sove om natten. Og at vi slipper å gjøre det igjen.

God bedring, Knerten!

Husmorferie

I dag er den store dagen. I dag skal jeg på husmorferie til London! Jeg synes det var nettopp at jeg skrev at vi skulle dra om to måneder, men nå er altså dagen her!

phonebooth

Det eneste problemet er at jeg har blitt syk. Svimmel, kvalm, vondt i kroppen, gelé i beina, hutrende på sofaen. Det vil si, det var i går. Jeg har drukket masse vann, te med honning, knasket ingefær, prøvd å svette ut hva enn jeg har fått i meg (39 grader som føltes som 21), og spist Nycopro Ferie. Jeg skal ikke akkurat til Asia, men når magen er uggen fra før tar jeg ingen sjanser 😉 Formen er heldigvis bedre, men jeg er ennå svimmel og litt rar i kroppen, så jeg skal ligge på sofaen til bussen går.

Londonplanene er vel egentlig bare shopping og kos, og jeg skal prøve å få kjøpt de siste julegavene der. Nå mangler jeg heldigvis bare tre stykk. Det skal bli deilig å bli ferdig med det pakkestyret!

Åh, som jeg gleder meg til å kunne være lenge oppe, spise ute, shoppe uten barn som blir slitne, sure eller trøtte, sove til lengre enn kl. 6, og nyte frokosten uten å løpe fram og tilbake for å tørke ansikt, hender og alt annet som er klissete.

Eller?

Jeg kommer nok til å savne de usannsynlig mye, selv med klissete ansikter og snørr og sinneanfall 😉 Det som er mest trist er at jeg går glipp av den nye tradisjonen vi har startet med St. Nikolaus. Da gjelder det å holde seg okkupert hos Victoria’s Secret, Camden Market eller alle de andre stedene Anita skal vise meg. Må si det er flott å ha med seg en privat guide! 😀

Det blir sikkert litt stille på bloggefronten mens jeg er borte, men følg meg gjerne på Instagram om du vil være med til London 🙂

Jeg tar også gjerne i mot tips om ting å se, hvor man må shoppe, hvor og hva jeg bør spise, og hva som bør være med i kofferten hjem 🙂

Første adventshelg

I helgen har vi hatt besøk av Mommo og Moffa. Lillebror har vært syk siden natt til onsdag, så han var litt redusert på fredagen da de kom, men humøret og formen tok seg opp etter hvert, og på lørdag var han oppe og gikk og skøyet. Vi har fremdeles litt problemer med å få i han nok å spise, så vi holder han hjemme i dag også. Sa jeg at jeg var glad for de ekstra sykedagene, eller?

På lørdag hadde vi juleverksted her. Emmy lagde kort til besteforeldre med masse glitter og pynt. Jeg synes hun er superflink! Hun har forresten klart å skrive flere ord selv nå, og synes det er kjempegøy med bokstaver. Håper hun synes det er like gøy når hun skal begynne på skolen 😉

Juleverksted

Jeg og Lillemor var også en liten shoppingtur for å få unna noen julegaver, og så var vi med på tenning av julegranen. Det er en hyggelig tradisjon, synes jeg, der vi går rundt treet, går i lystog og til slutt får en liten pose av nissebarna.

En litt glad treåring...

En litt glad treåring…

Siden vi ikke hadde noen planer med adventskalender før onsdagen har vi ikke engang nevnt ordet hjemme. Heldigvis kom kalenderne på fredag, så vi hang de opp på lekerommet lørdag kveld. Lillebrors kalender måtte vi forresten montere selv, et hint hvis noen andre har planer om å kjøpe samme kalender et annet år. Det var ikke vanskelig altså, men jeg synes det kunne stått litt mer tydelig på pakken.

Plutselig slo en manisk mammatanke inn da jeg stod der med begge kalendrene: Hva om storesøsters kalender har kjipe ting i? Knertens kalender har jo små leker i hver dag (selv om ikke alle er like spennende alene), mens prinsessekalenderen bare hadde noen hint om hva som var inni. Så desperat prøvde jeg å åpne esken uten å ødelegge den helt, men uten hell. Den var limt skikkelig godt sammen 😉 Men med tanke på storesøsters reaksjon da hun våknet på søndag, tror jeg ikke hun bryr seg om gavene er litt småkjipe noen dager. Den første gaven var nemlig to tatoveringer, og i dag fikk hun et puslespill. Lillebror har til nå fått et tre og en høyball. Pjuh.

Uken som var har vært superhektisk og jeg har vært kjempesliten — det var jo typisk at det skulle være min energiuke. Må nesten le, men da får jeg i hvert fall evaluert hva jeg kan gjøre annerledes 😉 I går var det tur i skogen som stod på planen, og det må jeg si er det som har gitt meg mest energi. Det er skikkelig deilig å komme seg ut i naturen og bare gå. Hundene elsket det også!

Mye rart å finne i skogen...

Mye rart å finne i skogen…

Selfie og dogfie.

Selfie og dogfie.

Ha en flott uke, dere!

Døtte meg

I går var bare en sånn dag. Man bare sovner utslitt på sofaen når man egentlig skulle hatt kvalitetstid med Mannen, med snørrflekker på skuldrene og lukten av sykdom sitter i genseren. Storesøster var høyt og lavt hele dagen, mens lillebror var varm i kroppen. Siden pappaen jobbet med inngangsverandaen vi så sårt trenger nå når det blir mer nedbør og være surt, måtte alle vi andre være inne. Det resulterte i utallige visninger av Biler kortfilmer («Døtte! Døtte!») på Netflix, etterfulgt av Stå på, Diego! Storesøster tegnet masse tegninger og skrev brev, mens lillebror bare ville være på armen hele dagen. Til slutt måtte jeg krype til korset og gi han paracetamol, og da ble det litt mer futt i gutten. Vi helte ut Duplo og bygde garasje til bilene (og Dusty), bensinstasjon og politistasjon, før det brått ble kveld og han ville legge seg.

Duplo

Så i dag er pappaen hjemme med Minsten. Selv om han bare har vært i barnehagen i fire måneder nå, har vi snart brukt opp alle sykedagene. Da var det en stor trøst å få svar på søknaden fra NAV der vi fikk innvilget ekstra omsorgspenger, i mange år framover. Så er det bare å krysse fingrene for at han en gang vokser av seg alle plagene.

Nok et legebesøk…

Lillebror har virkelig fått alle plagene jeg var bekymret for da jeg ble førstegangsmor. Jeg leste meg opp om det meste som var sannsynlig at barnet mitt kunne få, men storesøster var heldigvis frisk som en fisk. Da jeg ble tobarnsmor hadde jeg glemt alt jeg hadde lest om, men allerede noen måneder etter fødselen dukket de første plagene opp. Atopisk eksem, allergiske reaksjoner, pusteproblemer… Ikke så rart når mammaen har astma og pappaen allergi.

For et år siden kom mine første mistanker om at lillebror har astma. Jeg har som sagt hatt det siden jeg ble født og vet godt hvordan det høres ut og utarter seg. Vi gikk til lege og legevakt, men ingen kunne si noe sikkert — bare at han hadde pipete lungelyder. Da vi ble henvist til astma- og allergilegen (som også er barnelegen her) på grunn av mistanke om melkeallergi spurte jeg om det var mulig å få utredet for astma også. Vi prøvde gjentatte ganger å få han til å puste i et spirometer, men han ble bare kjempesint og nektet. Kanskje ikke så rart når man er ett år og blir bedt om å puste i en rar maske.

Han blir surklete hver eneste gang han blir litt forkjølet, så til slutt ba jeg om å få en time slik at de kunne høre på han når han var syk. Det var ikke vellykket siden de igjen prøvde å få han til å puste i et spirometer, og resten av besøket hylte han så mye at ingen hørte hva noen sa…

Så i går hadde vi fått en oppfølgingstime angående melkeallergien. I utgangspunktet var det for å sjekke om han fremdeles er allergisk, men siden han tilfeldigvis var syk (igjen) ba jeg de om å lytte på han før de gjorde noe som helst annet. Så der stod de da, lillebror i vinduskarmen og så på gravemaskinen utenfor, mens legen prøvde å gjøre seg så lite synlig som mulig for å få hørt litt før Minsten merket hva som skjedde.

Og inne på kontoret skrev han i journalen:

«Astma.»

På en måte kjente jeg meg lettet for å endelig ha diagnosen klar. Selv om jeg har sagt det i et år nå, så var det godt å få det bekreftet. Da blir det medisiner på blå resept og forhåpentligvis flere sykedager, for det trenger vi om det skal fortsette slik det har gjort i år. Vi kan jo bare krysse fingre for at det er barnehagestart som er skylden i at han er syk annen hver uke… Videre la vi en plan om medisinering, som forsåvidt var det samme som vi har gjort hittil, og fikk en ny time til oppfølgning.

Pust rolig inn og ut...

Pust rolig inn og ut…

Sykehelg

O herlige hverdag! Denne helgen har vært full av sykdom. Vi kom oss til legen, som henviste oss til barnelege, og i mellomtiden kunne vi gi næringsdrikk. Kort fortalt så kom vi oss ikke engang hjem igjen før vi fikk besøk av omgangssyken (mest sannsynligvis i alle fall), som slo ut både Knerten og Mannen. Lillemor klagde på vondt i magen, og sovnet klokka 17. Jeg følte meg ikke helt bra heller, men ble ikke syk, heldigvis.

På søndag følte vi oss alle så bra at vi dro på boligmesse (der vi kjøpte trampoline til barna!). Knerten fikk litt næringsdrikk før vi dro. Han hadde hele helgen vært på streng diett med kylling, ris og vann (og virket bedre, yay!), men da vi kom hjem var det visst for mye for magen med den drikken, for det hadde gått rett gjennom. Så da blir det neppe mer av den, nei…

Så nå er jeg stygt redd for at han har gått enda mer ned i vekt. Jeg tror ikke jeg klarer å vente med å veie til torsdag når vi har time til helsesøster…

Lillemor var ikke i form i dag, så hun var hjemme i formiddag. Svigers var innom her før de dro hjem til Tyskland, så vi har hatt en fin og sløv morgen.

Ja, så rolig som en morgen med små barn kan bli, da...

Ja, så rolig som en morgen med små barn kan bli, da…

Krysser fingre for at lillemann legger på seg litt, og at vi holder oss friske nå! 🙂

God helg alle sammen!

Gjett om jeg er glad for at det er fredag i dag! Det er jo sånn når man har barn i barnehage, så er det snørrete neser og hosting støtt, men jeg tror ikke lille Knerten har vært snørrfri siden han ble født, stakkar! Han har vært forkjølet i noen uker nå, men det begynte å bli bedre. Plutselig hadde han feber igjen, og om natten hostet han som en hes hund, så jeg regner med det er falsk krupp. Men hostingen forsvant da vi åpnet vinduet, og den første natten sov han greit. I natt, derimot, har han våknet hver halvtime. I flere timer hadde jeg han på armen, men han ville bare sove hvis jeg gikk. Da kunne han sove i 30 minutter før han våknet av en drøm eller hoste, og oppdaget at jeg ikke gikk, og begynte å skrike igjen.

Sjuklingen

Dessuten klager han hele tiden, så lenge han ikke får sitte på armen da, og jeg vet ikke med dere, men mine egne barn som klager er noe av det mest slitsomme jeg vet om. Jeg blir superstressa og klarer hverken å høre hva andre sier, hva jeg sier eller mine egne tanker. Det gnisser inne i hodet, seriøst. Og enda verre er det hvis ingenting hjelper. Bortsett fra å bære da. Jeg begynner å bli ganske støl i armen og skuldra, ja, for han vil bare bli båret på den ene siden…

Så du kan si jeg er trøtt nå, og jeg burde vel strengt tatt prøve å sove litt mens han sover, men jeg benytter tiden til å kaste i meg litt middagsrester og rydde etter morgenen. Vi skal nemlig hente Lillemor tidligere i barnehagen i dag, for pappaen har bursdag i morgen. Og da må vi jo alle være med å finne en gave. Så får vi se da hvordan den handleturen kommer til å bli, o’hoi!

Ooog der våknet han. Kryss fingrene for en bedre natt for alle her 🙂 Ha en fin helg da, dere!

Nissefest

I går var det nissefest i barnehagen. Jenta mi var så stolt da hun dro i barnehagen med ei altfor stor nisselue (jeg trodde luen min passet henne, hm) og den fine, røde MeMinikjolen jeg kjøpte på salg tidligere i år 🙂 Hun er så herlig som synes det er så stas med de små gleder, og jeg gleder meg med henne 😀

Pyntemor

Nissemor

Siden omgangssyken lusker rundt i barnehagen (og ellers over alt virker det som), så tok vi henne ut i går, og har hatt henne hjemme i dag. Tidlig juleferie for alle 🙂 Mannen tok seg en feriedag i dag for å passe Knerten mens jeg skulle ha min siste dag på jobb i år, men jeg har slitt med sykdom i det siste, og har ikke vært på jobb i hele desember. Jeg har hostet i to måneder, og fikk diagnosen bronkitt i slutten av november. Da fikk jeg antibiotika som ikke virket, ny antibiotika som gjorde at jeg lå våken hele natten og spydde (yay, gravidflashbacks) og bare måtte kutte kuren helt. Siden jeg følte at jeg begynte å bli bedre bestemte vi oss bare for å se om det gikk over av seg selv, og at det mest sannsynlig var et virus. Greit nok, og etter en uke ble jeg bedre, før jeg klarte å hoste på meg ribbeinsbrist eller muskelstrekk. Hurra! Så nå håper jeg virkelig at jeg kan bli ordentlig frisk snart, for jeg er rimelig lei av å hangle.

Men på den lyse siden så er vi ferdige med alle julegavene, sendt alle julekortene (i tide!) og nå er det bare et par småting vi må kjøpe på matbutikken før vi kan mure oss inne og slappe heeelt av.

I dag var jeg innom jobb og ordnet med sykemeldinger, overtid, og dette med neste år… Jeg hadde nemlig siste dag av permisjon igjen denne uken, og siden vi ikke har fått barnehageplass til Knerten fra januar slik vi ønsket, så må jeg bli hjemme. Det er veldig fint å få ekstra tid med Knerten, men med bare én i lønnet arbeid blir det veldig trangt med penger… Så vi skal ordne slik at svigers blir å passe lillegutt en uke av gangen innimellom, slik at jeg får jobbet litt. Litt lønn er jo bedre enn ingen lønn, ikke sant?

Ja, og så til det som mange kanskje kom hit for i dag? Nemlig hvem som vant gavekort på 500,-! Vi solgte det gamle sølvbestikket, og vekta viste:

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge...

Supernøyaktig vekt med tre desimaler må til når man veier sølv som folk vil selge…

…Og det ga oss nøyaktig 1396,54 kroner på konto 🙂 Det vil si at vinnerne av gavekortene er Simon Aleksander som var 59,54 kroner unna riktig sum og Birgitte med 146,46 kroner differanse. Gratulerer begge to, jeg har sendt dere e-post.

God morgen!

Selv om min morgen gikk ut på å brekke seg og hive etter pusten — igjen — er det fint at søtingene mine er i form. Nå er jeg jammen meg drittlei av omgangssjuke, så jeg håper jeg kan bli fort frisk.

Storesøster

Lillebror

Ha en fin dag!

Nede for telling

På mandag da jeg satt på bussen på vei til jobb ble jeg plutselig så svimmel at jeg trodde jeg skulle falle av setet. Gjennom hele dagen var jeg susete, og tirsdag var jeg så dårlig at Mannen måtte komme hjem fra jobb for å passe Knerten mens jeg lå på sofaen. Dagen etter var det Mannens tur til å bli syk, så da lå vi begge på sofaen, i hver sin ende og syntes synd på oss selv. I dag er vi begge oppe og går, men i natt fikk Knerten feber. Blid som han er, så har vi ikke merket noe på humøret hans, så vi håper han blir fort frisk. Det er jammen meg ikke bare bare å ha barnehagebarn…

Godt at storesøster er frisk (bank i bordet!) i alle fall. I går var vi så heldig å få Tingeling-pakken som jeg vant hos Barnesteder. Gjett om det var en stolt jente som fikk på seg t-skjorten med Tingeling og Vinterlilje!

Tingeling-lillemor

Søte lille, store jenta mi!