Pinse!

Bortsett fra at Knerten holdt oss våkne i natt ser det ut som formen til barna holder på å snu. Jeg var så heldig å få sove til klokka ni i dag, og ble vekket til dekket frokostbord ute på terrassen.

Søte jenta mi!

Jeg har bestilt reise til Nord-Norge, og jeg skal reise med begge barna alene. Galskap? Vi får se. Tips til ting å holde en to-åring opptatt med i to timer i et sete med beltet på mottas med takk. :sweat: Hittil har vi planlagt SingSang og kanskje vi klarer å snike med pappas iPad…

Ikke helt som planlagt…

Denne uken har gått raskt! Plutselig var det helg, og pinsehelg til og med… Vi hadde planer om å dra på hytta for å besøke svigers, men midt på dagen i dag kom plutselig Mannen hjem med Lillemor som hadde blitt syk i barnehagen. Og da er det ikke mye moro å kjøre flere timer med bil der det ikke er så greit å stoppe når det blir akutt. Så vi blir hjemme istedenfor, og skal prøve å kose oss tross sykdom.

Storesøster sovnet rett etter middagen, på pappas fang, så han bar henne bare rett i senga. Lillebror, derimot, prøvde jeg å legge i flere timer, men han klarte ikke å falle helt til ro i varmen. Han har blitt mer snørrete, og i dag kunne jeg se på øynene hans at han ikke var helt i form. Etter å ha gitt opp å prøve å få han til å sove i sengen, gikk jeg rundt med han på armen, og merket at han var varm. Han hadde jo vært relativt varm hele dagen, men jeg tenkte at det var på grunn av utetemperaturen, bare at nå var han såpass varm at jeg valgte å måle han. Og termometeret sa 38,5 °C. Jeg følte meg som den dårlige mammaen som ikke virkelig skjønte det før da. Så han fikk en Paracet og ble lagt igjen, og nå sover han så søtt. Får håpe begge søtnosene blir friske snart!

Julefeiring

Håper alle sammen har og har hatt en fin jul hittil! Feberen ble mer eller mindre borte til julaften, men formen var ikke helt på topp. Lillemor nektet å ha på seg finklær, og vi syntes ikke det var noen grunn til å tvinge henne heller, så alt var veldig avslappet her i huset. Vi spiste nydelig julemat: Mannen hadde ribbe med masse tilbehør, jeg hadde nøttebiff formet som Mummitrollet (til Lillemors store begeistring) siden jeg midt i matlagingen kom på at jeg hadde kastet alle brødformene mine i flyttinga siden de var gamle og ødelagte. Og så hadde jeg for første gang alkoholfri vin, og jeg må si at jeg syntes det var veldig godt 🙂

Gavene kom med Nissen som hadde vært på hemsen og lagt de fra seg der. Veldig spennende! Lillemor kunne ikke tro sine egne øyne da vi åpnet sekken, og mamma ble litt tykk i halsen over iveren til Lillemor. Da vi la pakkene under treet tok hun en pakke og sa: «Mine sin!» (Lillemor sin), men selv om de fleste gavene var til henne var akkurat denne ikke det. «Mamma sin?», og så da var det over til neste: «Mine sin!» Hehe, søt 🙂

Hun åpnet gavene fint, og var veldig interessert i alle sammen. Jeg hadde sett for meg at det kanskje kom til å bli for mye og at hun etter hvert bare ville leke med én ting, men hun var virkelig glad for alle tingene hun fikk. Og så fikk vi jo alle bare fine gaver 🙂

Av Mannen fikk jeg blits til kameraet mitt, og det var jo ren lykke! Siden den gamle blitsen ikke virket til det nye kameraet har jeg ikke hatt noen annen blits enn den som er på kameraet, og bildene har blitt så som så. Jeg har lenge tenkt på å skaffe meg en, men det har vært så mye annet som har skjedd at det bare har blitt skjøvet bort. Jippi! Skjønner ikke hvordan jeg klarte jeg uten før 🙂 Av meg skulle Mannen få en Apple TV, men den har Posten klart å rote bort et sted i Oslo, så jeg håper bare den kommer til rette snart. På den andre siden klarte MacBooken min å komme seg fra Shanghai til Oslo på et par dager, og ble liggende i Oslo i to til, sånn bare for at jeg ikke skulle få den heller før jul :devil:

Noe som var veldig morsomt var at gaven fra oss var kveldens høydepunkt. Det var en Brio dukkevogn som hun har ønsket seg lenge. Hver gang vi har vært i en lekebutikk har hun funnet en vogn og løpt rundt i butikken med den. Av en eller annen grunn er hun utrolig flink til å manøvrere den, så hun har fått lov av oss til å leke med den i butikken. Og så venter hun så tålmodig på å få komme forbi hvis det står noen i veien.

Da hun så hva det var spurte hun: «Dukke våån?» Og da vi bekreftet at, ja, det var en dukkevogn, kunne hun ikke få åpnet den raskt nok. «ÅPPE! ÅPPE!», ropte hun og klarte ikke å stå stille. Utrolig morsomt for oss at den falt så godt i smak. Og så var det bare å sprade rundt med den nye vogna i stua 🙂

I går hadde vi besøk av ei venninne. Lillemor var i ok, men fremdeles redusert form, og ville ikke spise noe. Men natt til i dag fikk hun feber igjen, og i dag har hun nesten bare sovet hele dagen. Vi har sløvet, sett på film, og så smått prøvd å begynne å rydde på hemsen. Også der må vi en tur på IKEA før vi får orden i sakene, så det blir nok en tur en gang i romjula, tenker jeg.

Bronkitt

Tja, hva er nytt? Vi var på hytta i helga med svigers, og der ble jeg jammen meg smittet av slemme virus, så nå er jeg hjemme med bronkitt. Igjen. Føler meg heldigvis mye bedre nå enn jeg gjorde på mandag, men jeg er fremdeles kvalm og tungpustet, så jeg orker ikke stresse på jobb. Så får jeg heller bli helt frisk og gi 100 % når jeg er tilbake enn å gå på reserven og bli sykemeldt igjen.

På fredag gikk plutselig Lillemor helt av seg selv. Sånn, bare reiste seg og gikk bort fra meg. Det gikk liksom opp for henne at hun kunne gå, også når vi ikke stod i den andre enden eller oppfordret henne til det. Og så var det gjort — hun går som en helt hele tiden, med armene hevet og «Aaaaaaaaaaaa» på leppene. Utrolig søtt.

Nei, nå skal jeg se om jeg blir noe klok på disse digitale speilreflekskameraene som kan filme i HD. Tips av valg mottas med takk 🙂

Mer sykdom

Ja, så er jeg hjemme på andre dagen nå. Søndag var som vanlig en sløv dag, og jeg er ikke spesielt flink til å spise. Så vi hadde brunch i 12-tiden, og etter det spiste jeg bare litt snop. På kvelden måtte vi ta Lillemor til legevakten, ikke noe akutt, men noe som ikke burde vente i over et halvt døgn som vi måtte ha gjort hvis vi skulle dra til fastlegen. Så tok det to timer der, for å være inne i fem minutter og nærmest kastet ut fordi de hadde så mange som venter. (Det var da Mannen proklamerte at vi måtte flytte til Trysil.) (Jeg latet som jeg ikke hørte det.)

Vel, da vi kom hjem var det langt etter leggetid for Lillemor, så hun hadde blitt litt smågrinete og ville ikke sove uten mamma. Da jeg til slutt fikk henne til å sove, kjente jeg at jeg var sinnsykt hul i magen, noe som kanskje ikke var så rart siden det var en stund siden jeg hadde spist noe fornuftig. Mannen hadde laget middag, men jeg klarte bare å presse ned to små biter før jeg ble så kvalm at jeg bare måtte legge meg ned på sofaen. Før jeg løp på do for å spy. Herlig. Følelsen av første trimester bare strømmet over meg. Eller ut av meg, alt etter som.

Så jeg gikk og la meg, men klarte ikke å sove fordi jeg var så kald. Så prøvde jeg å drikke et glass vann, men det kom opp igjen. Så prøvde jeg å spise en banan (for jeg var fremdeles sikker på at jeg var kvalm fordi jeg ikke hadde spist), men den kom også opp igjen. Så jeg tilbrakte mesteparten av natta på badet, til det ikke var mer igjen å spy ut, og alt jeg klarte å tenke på da, var at jeg måtte komme meg på jobb neste dag for vi skulle ha avslutning til ei som skulle slutte.

Hallo.

Needless to say, sjefen min ville ikke se meg i nærheten av andre ansatte, så jeg holdt meg hjemme. Utover dagen fikk jeg temperatur på 39 °C, så det var nok en bug av et eller annet slag. I dag er jeg hjemme fordi jeg ikke har spist noe spes på et døgn, og tenkte at jeg sikkert kom til å gå i bakken om jeg skulle prøve meg på jobb. Jeg er svimmel, men egentlig fin eller. Og så har jeg gått ned 2 kg, høhø.

Etter dette har jeg planer om at alle i familien skal bli helt friske og ikke bli syke på minst et halvt år!

Helgen og sykdom

I helga dro vi til Trysil. Det er så deilig å komme vekk fra byen! Hvis vi er heldige kan vi stå ute uten å høre en lyd. Ikke biler som suser forbi, folk som roper eller trikken som dundrer forbi. Hundene løper uten bånd rundt hytta, leker og koser seg i snøen.

På lørdag våknet vi opp til dette:

Vi var kjempeheldige med været. Deilig fjærsnø og strålende sol. Minus 21 grader nede i sentrum, men bare -7 i sola ved hytta. Herlig!

Vi skulle grille pølser med Lillemor og kose oss på lørdag, men da det var klart for pølsegrilling sovna Emmy, og sov gjennom hele seansen. Der gikk hun jammen glipp av noe, for soyapølser har aldri smakt så godt som da! Hundene som hadde herjet rundt i snøen ble plutselig veldig interesserte i hva vi drev på med.

Skjer’a?

Lillemor var ellers i storform — lekte og krabbet rundt, bablet i vei og utforsket hytta.

Helt til hun ikke var i så god form lenger.

Natt til søndag våknet hun flere ganger av at hun ikke fikk puste ordentlig. Det hørtes ut som hun hadde astma eller noe annet som plaget henne, pluss at hun var snørrete. Så vi dro til legevakta i Trysil, for det fristet ikke akkurat å sitte å vente på legevakta i Oslo i fem timer. Vi hadde vært der tidligere, med hendelsene vi kaller Den Store Kvalmen i 2009, da jeg var gravid og Mannen hadde matforgiftning. Morsom tur, det. Men altså, vi gikk inn, traff en dame som vi spurte hvor vi skulle henvende oss (forrige gang var det ingen i luka), og hun sa at vi bare skulle gå inn til legen. Vi snudde oss, og der står han jammen meg, klar for å ta oss inn. Det viste seg at Lillemor fremdeles har ørebetennelse, noe som ikke var så overraskende siden hun ikke har blitt noe som helst bedre, bortsett fra at hun ikke har feber lenger, og muligens bronkitt. Så da var det på’n med en annen antibiotikakur. Vi måtte holde henne hjemme i hvert fall til i dag, så vi får vurdere hva vi gjør i morgen. Jeg vil jo gjerne at hun skal bli helt frisk nå, for nå er vi lei av nesespray og snørr og medisiner. Jeg har hatt ikke-bakteriell bronkitt, og Mannen bihulebetennelse, så nå begynner det å bli nok.

Aurora, som har fôrallergi, klarte å snike til seg en pølsebit, så nå har hun slikket seg halt på foten igjen. For et galehus…

Black Swan

Fyttirakkern, for en syk film! Nå går det ganske lang tid mellom hver gang jeg er på kino da, men seriøst… Som venninna mi sa: «Detta e den sjukaste filmen eg har sett!» Agreed.

Hadde et lite venninnetreff i går, altså, med kino og snop. Superhyggelig å treffe Sunniva igjen, og alltid like moro å se Kine 😀 Vi hadde det moro da vi var studenter… Det er rart hvordan vi snakket om gutter og pugging da vi hang sammen før, og nå går det bare i barnesnakk, oppdragelse og alt som hører til når man har blitt foreldre.

Lillemor har fått ørebetennelse. Jeg hadde ikke sett den komme. Kan nesten ikke tro det ennå, for hun har ikke vist noen tegn til å ha vondt i ørene, men nå var det da det legen fant ut. Hun har hostet og snørret i flere uker nå, og vi syntes det var litt rart at hun aldri ble ordentlig bra igjen. Og natt til tirsdag våknet vi til at hun hadde 40 i temperatur, så vi holdt henne hjemme. Jeg var usikker på om hun har flere tenner på gang, men syntes det var rart. Jeg hadde tenkt å dra til legen selv siden jeg heller ikke blir frisk, men nå har jeg jo et stort krater i kjeven som står og verker, så det hadde nok blitt positiv på bakterier anyways. Jaja, vi holder henne hjemme ut uken sånn at hun kan bli litt bedre, og så har vi fått antibiotika som smaker forferdelig. Tips til hvordan ta flytende AB mottas med takk. Vi prøvde å ha det i juice, men hun drakk ikke nok 😛

Lillemor 13 måneder

Kjære Lillemor!

Nå tenker du kanskje, «Hva? Skal hun skrive disse brevene hver bidige måned for all tid fremover?» Svaret er nei. Jeg tenkte å fortsette til 18 måneder og så ta det hvert år 🙂

Så, Lillemor. Denne måneden begynte du i barnehagen. En stor omveltning for alle sammen her i vår lille familie, en brå og hard måte å bli kastet ut i virkeligheten på. Jeg skjønner at det var fælt, men nå virker det som du gleder deg over å være i barnehagen. Du elsker lekene der, og når pappa leverer deg gråter du ikke lenger. Når jeg henter deg er du så opptatt med lekene at du alltid er den siste av barna til å oppdage at jeg har kommet. Det er godt for meg også å se at du koser deg der 🙂

Du har ennå ikke lyst til å gå alene. Jeg prøver å oppmuntre deg så ofte jeg kan til å gå noen skritt alene, og du blir mer og mer modig. Til nå har du flere ganger gått to-tre skritt når jeg «lurer» deg til å gå uten å holde deg fast, men det blir med det foreløpig. De i barnehagen har også sett at du har blitt mer og mer interessert i å gå, så jeg håper du snart tør å prøve litt alene 😉 Ikke noe press altså! Vi ønsker jo bare at du skal få til dette som du helt klart ønsker selv også, men er for redd til å klare.

Denne måneden har du også vært veldig plaget med sykdom. Både forkjølelse og mageproblemer, antakeligvis på grunn av barnehagestart, men det virker som begge er på vei til å bli bra igjen nå. Jeg har vært veldig bekymra for vekta di, men jeg håper at neste veiing blir siste, og at vi ser at du legge på deg igjen. Du er veldig flink til å smake på alle ting vi gir deg, og det er jeg veldig glad for. Og når du finner noe som du liker veldig godt, så koser du deg lenge med det.

I dag har du vært en solstråle. Du har bablet i vei hele dagen, styret med lekene dine, gått med gåvogna. Pappa og jeg bestemte oss for å gjenoppta våre date nights igjen etter ett års pause, så i dag var vi på vietnamesisk restaurant (har så klart glemt hva den het). Du sovnet i vogna på vei dit, så vi lot deg sove mens vi spiste. Da du våknet fikk du stekte nudler, som du likte veldig godt

Du er så fantastisk søt og morsom, og jeg er så glad i deg, jenta mi!

Fremdeles hjemme

«Hallo..?» svarte jeg med grøtete stemme.
Det var en kort stillhet i den andre enden, før mamma utbrøt: «Å, her-re-gud! …Du er hjemme!».
No shit.
«Jeg skulle bare høre hvordan det gikk,» sa mamma, med bekymring i stemmen.
«Joda, jeg er syk, men det er ikke ille.»

Så feil kunne jeg ta. 39,8 ºC i kroppen kan slå ut de fleste, så jeg holdt sengen og sofaen for det meste av dagen. Med unntak av da jeg dro til apoteket og holdt på å spy og besvime samtidig. Herlig.

Men nå er jeg mye bedre, og er klar for jobb i morgen. Det eneste jeg kunne vært foruten nå er følelsen av at jeg snart hoster opp et nyre, og nyser ut hjernen min, det siste kanskje mest sannsynlig.

Nå skal jeg prøve å presse i meg et rundstykke. Håper dere har en bedre dag enn jeg! 🙂

Ugh!

Jeg er hjemme fra jobb i dag. Vondt over alt, vondt å puste, veldig, veldig vondt å hoste, surkler i brystet, stiv i nakken, press i hodet, kvalm og slapp. Hei, influensa!

Eller, jeg er ikke helt sikker på om det er det, men kanskje en mild utgave? Jeg er foreløpig ikke sengeliggende, men det er tross alt bare så vidt jeg klarer å bevege med rundt i leiligheten. Lillemor er sendt i barnehagen, hundene er småfornærma for at de ikke fikk være med Mannen da han stakk ut, og jeg lurer på hva jeg skal bedrive dagen med. Akkurat nå stemmer jeg sterkt for å krype tilbake til senga og håpe at det gjør med frisk nok til å dra på jobb i morgen, men jeg planlegger også en tur til apoteket, mulig i krabbende posisjon, for å få tak i diverse medikamenter. Mmm, paracetamol og salbutamol.

Ellers var vi på besøk hos søte slektninger i går, som serverte veggislasagne til middag på grunn av meg (yay!), og hadde kjøpt gave til Lillemor. Det var en hest og rosa prærievogn med to små jenter i, og de hadde kjøkken og soveplasser i vogna. Lillemor ble betatt med én gang, og til og med Mannen var engasjert — noe litt negativ til den rosa fargen, men men.