Gode gutten min

Du er så skjønn, du gutten min, når du våkner. Jeg hører deg puste tungt mens du sover, men den minste lille lyden får deg til å våkne på morgenen, og du snur deg rundt i senga og setter deg opp. Du er ikke helt våken der du sitter, men har ikke et sekund å miste av dagen, så du krabber ut av senga mens du fortvilt prøver å holde øynene åpne. Har ikke et sekund å miste.

Du er så god, når setter deg på potta, venter i to sekunder før du konstaterer at nei, det kommer ikke noe tiss. Jeg ber deg vente litt til, men du har ikke tid, du må hente en bil, og så er du allerede på vei ut av badet før jeg får et sukk for meg.

Du er så søt når du henter krakken for å være med å lage frokost. Du ser ivrig på de kjedelige brødskivene, mens du babler i vei om at du vil ha smør på. Og mens jeg går mot kjøleskapet skakker på hodet og holder ut hendene og ber om bekreftelse om at heller ikke i dag får du syltetøy på? For det er jo alltid et håp om at dette er dagen? Men nei, det er ikke i dag heller. For jeg vet at du slikker det av og ber om mer, og så blir du småsur når jeg sier nei, og så prøver vi å ikke spise så altfor mye sukker, og du liker jo ost? Og leverpostei? Og makrell i tomat? Ja, du gjor jo det, og velger ost. Og før jeg får snudd meg, har du allerede spist halve brødskiven, uten noe som helst på, ikke engang smør, for du har ikke tid til å vente, det er så mye som skal skje i dag.

Du er så herlig når du på vei til barnehagen babler i vei og roper henrykt ut når du ser noe gøy. «Lastebil!», «Buss!», «LASTEBIL, MAMMAAA!! LASTEBIL, BLÅ LASTEBIL!!» Og når jeg skal ta deg ut av bilen klamrer du deg til meg og vil at jeg skal bære deg, for du vet at vi skal opp den lange bakken til barnehagen, men jeg insister på at du skal gå, for du er jo så stor gutt nå, og du kan jo også ta med deg sekken din. Og du nikker, og løper avgårde, for du har jo så mye du skulle ha gjort i dag.

Du er så varm i handen når jeg leier deg opp til barnehagen. Du gir søstra di en god klem og roper ha det til henne når hun forsvinner inn på avdelingen sin mens jeg følger deg bort til din. Du setter deg alltid på samme sted når vi kommer inn, for at jeg skal ta av deg på beina, selv om du klarer deg selv. Men du vet at det går mye raskere hvis jeg gjør det, og du har jo ikke et sekund å miste, for innenfor neste dør er jo togbanen, og den er så fin å leke med. Og du løper inn, og glemmer helt at du egentlig hadde store planer om å spise den yoghurten som ligger i sekken din. Jeg legger tingene dine på plass og minner deg på om frokost nummer to, og du løper mot meg, og vil bære den selv. Og vi går inn på avdelingen, men så skjer det: Du kommer du på at du aller helst vil ha det sånn vi hadde det i sommerferien — hver eneste dag sammen.

Og så er det plutselig veldig dumt at jeg skal gå på jobb. Du tviholder på meg, og klemmen jeg får av deg varer i en halv evighet. Du har plutselig all tid i verden, og vil bare ha den sammen med meg, i barnehagen, med en yoghurt og ingenting annet. Og tro meg, sønnen min, jeg skulle ønske jeg kunne sitte der hele dagen sammen med deg… Jeg kjenner det river i hjertet mitt når jeg sier ha det i en lystig tone og smiler, mens jeg går mot døra. Og det siste jeg ser før jeg snur meg er et lite guttefjes som er helt knust fordi jeg bare gikk da han ba meg om å bli. Og du gråter sine modige tårer, og jeg gjør alt jeg kan for å ikke sprekke selv, før jeg lukker døren og går ut.

Jeg føler meg som verdens verste mor som forlater det mest verdifulle jeg har, når tårene triller og hele hjertet mitt sier at det er helt feil. Men jeg vet at du liker deg i barnehagen, at du har det godt der og at du knytter bånd. Når jeg henter deg er du opptatt med å sykle eller leke i sandkassen. Jeg ser at du har det fint og at du koser deg. Og når du ser meg smiler du lurt, og vil ikke komme, for du har ikke tid, for du vil leke mer. Og på veien hjem forteller du om alle du har lekt med og hvor gøy dere har hatt det.

Du er så hjertelig når du ligger i sengen og venter på nattaklemmen. Du vil kose og klemme, lenge, lenge, og vi gjør det, for vi har all tid i verden. Og du ler så godhjertet når jeg later som jeg sovner, noe som ikke er så langt fra sannheten, og vi klemmer enda mere. «Glad i deg, mamma!» Du er så god, du gutten min!

Allerede nå har avskjedene i barnehagen blir bedre, og jeg vet at du snart igjen kommer til å ikke bry deg om at jeg sier ha det til deg, for du har ikke tid, du skal spise alle druene dine.

Du och jag, Knerten.

Du och jag, Knerten.

Gøy i barnehagen

I forrige uke løsnet det for Lillebror i barnehagen. Helt siden han begynte i august har han grått når vi har gått fra han, selv om det har gått raskt over. Det er ikke akkurat den hyggeligste starten på dagen å forlate en hylende gutt, men jeg vet at han slutter å gråte før jeg er på vei ut døra og at han liker seg i barnehagen, så det selv om det er vondt å gå fra en gråtende gutt, vet jeg at han har det bra mens jeg er på jobb.

Men altså, på onsdag brydde han seg ikke så mye om at jeg nevnte kodeordene «dra på jobb», og torsdag vinket han til meg da jeg sa «ha det». Aww! På fredag løp han etter for å vinke ved døren, og jeg er bare så lettet over at denne skjønningen er det siste jeg ser før jeg løper etter bussen!

Søtingen i barnehagen

Barnehagestart: En liten oppdatering

Etter første og andre tilvenningsdag i barnehagen ble det litt stille herfra. Lillebror liker seg veldig godt i barnehagen. Han er med storesøster inn for å si ha det, og så går vi over til hans avdeling. Der har han ikke tid til å kle av seg før han stormer inn for å leke. Så mens jeg henger opp tøyet hans og legger matboksen inn i kjøleskapet er han allerede dypt inne i en lek. Som regel er det en bil eller traktor han kjører rundt med, eller så er det togbanen som får gjennomgå. Han bryr seg ikke om hva jeg gjør i det hele tatt… Helt til jeg sier at jeg skal gå.

For da kommer først et lite: «Mamma?» før jeg forteller han at jeg skal på jobb, men at pappa kommer og henter etter de har spist matpakken. «Mamma?!» Det er så vondt, og jeg har aller mest lyst til å løfte han opp og ta han med meg hjem igjen. Men jeg vinker og smiler til han før jeg går ut av avdelingen. Jeg hører han gråte litt fortvilet der inne mens jeg tar på meg skoene, men før jeg er ute av døren har han sluttet, og når jeg er kommet på jobb får jeg en SMS eller telefon om at han leker så fint.

Det å forlate gutten min når han gråter går jo mot alle mammainstinktene som finnes, men jeg tror nok at det å begynne å barnehage for første gang er litt vondt for mor og barn, selv om de er to eller tre år også. Dessuten vet jeg at gråter varer i bare noen sekunder, og at han leker så fint der. Bare det at han løper inn der hver dag må jo bety at han trives der, og så har han jo storesøster som passer på når de er ute. Når han ser henne, løper han mot henne! De leker så fint ute også… Nei, jeg tror nok bare det er litt vondt de første sekundene etter mamma har dratt, og så er det bare lek og moro!

Blid barnehagegutt!

Blid barnehagegutt!

Håper det går like bra med tilvenningen til alle dere andre som plutselig også har fått barnehagebarn! 🙂

Sukk, andre tilvenningsdag

I dag troppet vi opp i barnehagen, lekte litt inne før alle barna skulle ut å leke. Jeg skulle bare skifte bleie på Minsten før vi skulle ut, men noe skjedde der inne. Da jeg var ferdig å skifte og skulle vaske hendene, hang han etter meg, og ville ikke slippe. Så vi kledde på regntøy med hylgrining og gikk ut der han bare ville ligge i bro og skrike. Så snille barnehagedamen tok han på armen mens han hylte av full hals, og vi prøvde å få han interessert i noen av lekene. Siden han ikke sluttet eller viste tegn til å slutte, så sa jeg ha det, ga han et kyss og en klem og vinket før jeg dro. På vei ut av området kunne jeg høre han brøle, men da jeg nesten var ved bilen hadde han sluttet. Pjuh. Jeg satte jeg i bilen og gråt. Det er vondt å forlate når barna gråter, men jeg vet jo at han kommer til å like seg der — selv om jeg ikke er med!

De hadde trillet han litt i vogna for det likte han, og plutselig sovna han… Og da han våknet var alt fryd og gammen. Da jeg skulle hente han, tre timer etter jeg hadde dratt, ville han ikke hjem. Det tok en time før jeg fikk han med meg… Så selv om avskjeden er vond, lover det godt for resten av tiden.

Søtnosene mine!

Søtnosene mine!

Lillebror har fått øye på noe...

Lillebror har fått øye på noe…

Barnelykke: Å få lov til å hoppe i søla!

Barnelykke: Å få lov til å hoppe i søla!

Første tilvenningsdag for lillebror

I dag var første dag for lillebror i barnehagen! Herlighet som tiden flyr… Det føles kanskje ikke som i går at han ble født, men ikke langt i fra!

Storesøster hadde gledet seg masse til han skulle begynne i hennes barnehage, så det var stor stas å gå sammen med han opp til bygningen. Hun bar til og med sekken hans, som han selv syntes var skikkelig teit å ha på ryggen.

På vei opp den lange bakken til barnehagen. Godt å ha storesøster som kan bære sekken.

På vei opp den lange bakken til barnehagen. Godt å ha storesøster som kan bære sekken.

Han løp på vei inn porten, men så var det plutselig godt å ha søster med…

Ei hånd å holde i!

Ei hånd å holde i!

Det gikk, som forventet, veldig bra siden jeg var med hele tiden. Han gikk rundt og utforsket, fant frem leker, og kommuniserte litt med de andre barna. Alle barna på avdelingen er nye, så det var en del gråt fra de små, men det er jo sånn det er i starten. Lillebror satte seg på huk foran en liten gutt som ikke ville at mammaen skulle gå, og bablet noe uforståelig, før han pekte litt rundt. Herlige gutten min! Vi spiste lunch der før vi dro hjem for dagen.

Lunch!

Lunch!

Alt i alt en veldig bra førstedag, men så får vi se hvordan det blir i morgen når jeg skal gå fra avdelingen etter hvert.

Godt å ha mamma med!

Godt å ha mamma med!

Barnehagestart

Jess, som jeg litt frustrert uttrykte meg på Facebook, følte jeg meg litt blank på hva man trenger til barnehagestart. Og siden jeg ikke kunne finne noe fornuftig tenkte jeg å heller lage en liste. Fyll gjerne ut hvis det skulle mangle noe 🙂

Utstyr og småting

  • Matboks.
  • Drikkeflaske/termos.
  • Sekk.
  • Vogn hvis barnet sover ute, vognpose og insektsnett. Småbarnsavdelinger bruker å ha soveplasser inne også.
  • Merkelapper til klær og ting.
  • Bleier. Personalet ønsker som regel ikke trusebleier som Up&Go og EasyUp Pants før ev. barnet kan gå på do.
  • Våtservietter.
  • Sinksalve eller Bepanthen.
  • Solkrem/kuldekrem.
  • Solbriller.
  • Noe kjent og trygt hjemmefra: Et kosedyr, koseklut som barnet bruker når det skal sove, smokk, eller lignende.

Klær

  • Minst et skifte for alt fra topp til tå. Altså ekstra sokker, truse, strømpebukse, body, genser, t-skjorte, osv.
  • Ekstra skifte av ullongs/strømpebukse, (ull)sokker, og truse hvis barnet er bleiefri.
  • Parkdress. Greit å ha en varm vinterdress, og ev. en vår/høstdress når det er varmere. Husk at det skal være plass til varmt tøy under om vinteren, og at det ikke skal trekke vann oppover armen, så den må ikke være for vidt i ermet. Greit å ha strikk til under beina så dressen ikke sklir opp.
  • Regntøy, gjerne to par om man har mulighet til det. Om høsten og våren når det er veldig vått kan det være greit å kunne skifte hvis barna er mye ute. Jeg har selv kjempelyst til å prøve Barnevadere, for de ser helt geniale ut, men dessverre er de litt for dyre.
  • Ulltøy og/eller fleece til å ha under parkdress eller regntøy.
  • Ullbodyer og -longs (eller bambus for de av oss som har barn som ille tåler ull) til vinteren.
  • Støvler, og også gjerne Cherrox. Husk at de må ha plass til ullsokker.
  • Gode joggesko, sandaler til sommeren, vintersko til vinteren (med plass til ullsokker). Kjøp sko som barna kan klare å ta på selv. Mestringsfølelse er flott, og så får man selv noen hender fri når man er på vei ut døren 😉
  • Tøfler til å ha inne. Til de minste er det fint med tynne, myke såler, for da utvikler de musklene bedre, og de lærer lettere å gå stødig.
  • Votter til vinteren, og regnvotter for våte dager. Bør ha to par til skifte, og husk at de ikke må være så stive at barna ikke klarer å gripe om leker. Lange votter er fint, for da er det mindre sjanse for at barna blir våte og kalde.
  • Lue! Tynn og tykk, sjekk at den sitter godt over ørene.
  • Solhatt, spesielt for de små som kanskje ikke har så mye hår på hodet.
  • Hals eller buff.

Dessuten er det viktig å være innstilt på at det kan være tungt for både foreldre og barn å begynne å barnehage. Da er det greit med rutiner ved levering, og som Pappalykke sa, stole på personalet (og vise det til barna), og vite at de fleste barna slutter å gråte like etter foreldrene har gått ut døra.

Tenk, 2,5 år siden allerede!

Tenk, 2,5 år siden allerede!

Lykke til!

Dagbestemor og -bestefar

Bestemor og bestefar kom på besøk igjen til helga, og det var stor stas i heimen! Storesøster elsker bestefar og er helt fortapt i han, noe som gjør at stakkaren må ta seg høneblunder når han kan, for hun sliter han helt ut 😉

Men grunnen til at de er her nå er fordi vi trenger barnepass. Vi har jo som sagt ikke fått barnehageplass til Knerten, så da er jeg på frivillig ufrivillig permisjon til vi hører noe fra kommunen. Det er en flott mulighet til å få mer tid sammen med han før han blir eldre og helst vil leke med de andre barna istedenfor mamma. Det som ikke er så kult er det økonomiske. Kontaktstøtte er jo ikke akkurat i nærheten av en månedslønn, men om jeg har regnet riktig, så skal vi klare å få det til å gå rundt likevel. Siden svigers likevel er i området (alt er relativt) spurte jeg forsiktig om de kunne tenke seg å passe Knerten noen uker her og der slik at jeg fikk jobbe litt, og det gjorde de mer enn gjerne.

Siden lillegutten min ikke har vært borte fra meg eller pappaen sin før, så passet besteforeldrene han på søndag mens vi var sammen med storesøster på juletrefest. Den ble holdt utendørs, og hun akte sammen med en barnehagevenninne før vi gikk rundt treet, og nissen kom…

Litt skeptisk til denne nissen som skal dukke opp overalt rundt juletider...

Litt skeptisk til denne nissen som skal dukke opp overalt rundt juletider…

Selv om hun snakker varmt om nissen blir hun alltid helt stum når han dukker opp, stakkar.

Hjemme hadde det gått veldig bra, men like før vi kom hjem hadde lillegutten blitt misfornøyd med å skifte bleie, så det var et trist syn som møtte oss. Jeg gikk derfor med en kjempeklump i magen med tanke på mandag og jobbdag, men i dag har det gått strålende. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å jobbe halv dag siden reiseveien vår er såpass lang, men jeg avspaserte bare en time siden det gikk så bra. Og da jeg kom hjem sov koseklumpen min i vogna. Jeg savnet han så mye at jeg nesten gikk og vekket han, men klarte å la han sove ut 😉

Dessverre sov han ikke like bra i natt, så både jeg og Mannen tok tur på å være inne hos han og prøve å få han til å sove. Jeg burde derfor vært i seng for lenge siden, men vi måtte bare få sett opptaket av Game of Thrones, så jeg har delvis sovet på sofaen, men nå er det tid for senga!

Trøtt som en sokk...

Trøtt som en sokk…

God natt!

Storesøster i barnehagen

Ja, det har jo vært litt av reise med å få ting til å falle på plass her, men nå føler jeg endelig at jeg kan senke skuldrene. I den nye barnehagen er det sånn jeg ser for meg at en barnehage for en 2-snart-3-åring skal være. De sitter sammen og leker med modelleire, de tar bilde av ansiktet sitt og lager klær sånn at de har en figur på veggen som er seg. De sitter samlet og legger puslespill, og de leker overnatting og bygger lakenhytter. De leker frisør, og når vi er hjemme er mamma kunde og får haugevis av hårspenner i håret, og av og til også hestehale (men det morsomste er å børste håret til en hestehale uten å ha i strikk, for da kan man gjøre det om og om igjen). Lillemor roper glad «HAAA DEEET!» når vi går fra barnehagen, og på vei hjem forteller hun at hun skled på tur, men de store jentene hjalp henne opp igjen.

Det er et hav av forskjell fra den andre barnehagen der jeg følte at barna var mye etterlatt til seg selv. Det har nå snart gått to uker siden hun begynte i den nye barnehage, og hun er mye mer komfortabel både når vi leverer og slik vi opplever henne når vi henter. Da vi kom for å hente kunne hun ligge halvveis lekende i sandkassa, tom i blikket, helt for seg selv. Ingen av barna hilste da man sa «hei», Lillemor kunne navnet på to-tre stykker etter å ha gått der i to måneder, og hun ville heller ikke si ha det da hun gikk.

Jeg vil ikke peke finger til hverken ansatte eller styringen der, men som mamma føltes det ikke riktig å fortsette å ha henne der lenger, og derfor byttet vi. På én måte satt det ganske langt inne å bytte barnehage igjen, for tilvenningen var vond for oss alle, men jeg ville heller prøve ut en annen barnehage enn å fortsette å ha henne i den forrige. Og jeg angrer ikke ett sekund. Nå skal den avdelingen Lillemor er på flytte til en ny barnehage som er ferdig til neste år, men jeg håper at de trygge rammene og menneskene, små og store, som hun har blitt kjent med nå, vil være de samme. Og at selv om hun igjen må til en stor barnehage, så vil det være sammen med de nye vennene sine, og derfor ikke så ille 🙂

Tullejenta mi med munnen full av taco :)

Tullejenta mi med munnen full av taco 🙂

Jeg har så klart lurt på om jeg en en hysterisk mor, for kritisk, og en av de som blir snakket om på personalrommet. Men jeg har stolt på mine mammainstinkter og magefølelsen, og velger heller å være «hun der» og heller kunne levere i barnehagen med god samvittighet, og føle at barnet mitt har det bra og trives i barnehagen, enn å gå å lure på om hvordan hun har det og om hun er godt tatt vare på.

Tilvenning… igjen.

Etter mye fram og tilbake, bestemte vi oss for å bytte barnehage for Lillemor. Jeg var ikke fornøyd med den hun hadde begynt i, for vi fikk motstridende beskjeder og mye annet som jeg ikke orker å gå lengre inn på. Så en uke etter vi søkte på ny plass var hun altså i den nye barnehagen sammen med pappaen sin i går. De var der i noen timer sammen, før de dro hjem igjen. I dag var det jeg som var med, og vi var sammen i en halvtime før jeg dro hjem igjen, og nå skal hun være der til etter lunch.

Jeg har allerede på følelsen av at vi har gjort det rette valget for henne, selv om hun er veldig sjenert med fremmede mennesker, så vil hun på lang sikt få det bedre i denne barnehagen. På et tidspunkt var det så ille at jeg vurderte å søke henne tilbake til barnehagen inne i Oslo fordi jeg visste at hun ville ha det bedre der, men jeg er glad hun nå slipper å sitte på bussen så lenge. Det er en mindre avdeling, så det tar nok ikke så lang tid før hun blir kjent med både barn og voksne.

Og hun syntes ikke det var så ille at jeg dro i dag, så jeg er ved godt mot 🙂

~

I helgen var vi i sølvbryllupsfeiring, og selv om det ble litt sent for oss alle, så var barna så blide. Vi spiste deilig tapas og selv en vegetarianer klarte å spise seg mer enn mett på asparges, ost, tomat og potet 😀

Superblid supergutt! Pappaen hadde ikke fått skifta ennå, altså 😉

Søte Lillemor holdt ut til nesten tre timer etter leggetid.

Søte Lillemor holdt ut til nesten tre timer etter leggetid.

Ah! Herlige barna mine! Tenk at jeg er så heldig å være mamma til disse to!

Tilvenningsuka er over…

…men det var IKKE moro å levere i barnehagen i dag.

Normalt er det Mannen som leverer, men jeg var oppe med Knerten i natt (han syntes det er festlig å våkne i tre-fire-tiden og ligge og rope og le, og selv om det egentlig kunne vært litt koselig, så hadde det vært bittelitt mer koselig om det var på dagtid), så da jeg la meg igjen klokka seks tenkte jeg at jeg i det minste skulle få sove til Knerten våknet igjen siden Mannen tok seg av resten. Klokka halv åtte våknet jeg av at han lettere hysterisk sa at jeg måtte levere i barnehagen og lufte hundene fordi han hadde forsovet seg og måtte ta bussen som gikk om 30 minutter. Flott. Så da unnet jeg meg 30 minutter til i senga før jeg stod opp, laget resten av matpakken til Lillemor (det meste hadde jeg laget kvelden før), stelte Knerten og dro avgårde til barnehagen. Glemte sånn ca. tretusen ting jeg skulle hatt med, men sånn er det noen dager.

I barnehagen var Lillemor litt mutt, selv om tilvenningen hadde gått kjempebra. Jeg har hatt problemer med å få henne med meg hjem hver dag i forrige uke, men det er jo alltid litt verre på morgenen. Hun ville liksom ikke leke med noe, så etter 20 minutter der hun hadde spist litt og hentet fram noen ting som hun plutselig ikke ville leke med likevel, så fant hun noen biler som hun lekte med. Og da tenkte jeg at jeg kunne si ha det, men det var visst helt feil. Hun tviholdt meg i hånden, så hardt at jeg ikke fikk løsnet grepet, og det var så sårt. Så det endte med at hun gråt, jeg gråt, og Knerten lurte på hva i all verden som skjedde. Men vi sa ha det raskt, hun fikk et kyss, og så dro vi.

Klumpen i halsen fikk meg nesten til å gå tilbake etter døren gikk igjen, og jeg enda kunne høre at hun gråt. Au.

Pjuh. Har heldigvis snakket med barnehagen på telefon etter jeg kom hjem, og de sa det gikk over med én gang. Så da lettet det litt i mammahjertet, og jeg vet at når jeg henter i ettermiddag, så vil hun «leke meej!»