Lillesøster 12 måneder

Kjære lille snuppelupp!

Plutselig i dag gikk det ordentlig opp for meg at jeg er trebarnsmor. Det var noe med det at jeg plutselig har en ettåring som gjorde utslaget. Hvor ble hele babytiden av?! Tenk at for akkurat ett år siden lå jeg og du og pappaen din i en dobbeltseng på pasienthotellet. Jeg, som egentlig var kjempetrøtt etter en hel natt uten søvn og påfølgende fødsel, hadde enda en del adrenalin i kroppen, og ble bare liggende å se på en sovende, nyfødt baby og pappaen… Tenk, så heldig jeg er som har tre friske og flotte barn!

For tiden starter vi morgenene relativt rolig. Vi våkner og blir liggende i sengen en stund. Du koser deg med litt pupp, og som regel kommer storesøster inn til oss en liten stund før vi alle står opp. Storebror kommer med halvåpne øyne fra rommet sitt, og setter seg ned sammen med deg, og så starter dagen ordentlig. Dere tre leker faktisk veldig fint sammen. Du er en liten apekatt og klatrer og utforsker, mens storesøsknene dine leker sammen. Noen ganger blir du for pågående og må leke utenfor rommet, men det går som regel greit det også. Ofte leker de mor, storebror og baby, og du må gå i barnehagen og være med på shopping 🙂

Du har den siste tiden blitt veldig knyttet til meg, men du viser godt at du er glad i resten av familien også. Du lyser opp når du ser ansiktene du kjenner, og krabber bort til søsknene dine så fort du kan for å ta del i det de gjør. Dessuten synes du fremdeles at det er kjempegøy når vi sniffer på babytåfisen din, eller når vi later som vi skal spise fingrene dine, og er kjempekilen på magen. Når du ler er det nesten som du egentlig ikke tør å lage lyd, men ikke helt klarer å la være.

De siste ukene har du turt å gi slipp og gått flere skritt uten støtte, og de siste dagene har du til og med gått uten at vi har stått og heiet på deg 🙂 Det blir nok en helt annen verden for deg når du kan gå ordentlig 😀

Hittil har du sagt tre ord: «Mamma», «pappa» og «anna» (vann). Ellers kommer du ganske langt med å bare peke og strekke deg. Dessuten ser det ut som at det kommer tenner også, så nå er du virkelig stor!

Bella 12 mnd

Det aller beste du vet, tror jeg, er når du har sjansen til å klatre opp trappen til loftet. Enten når noen har glemt å lukke døren til gangen eller når vi er på vei ut døren, da ser du ditt snitt til å komme så høyt opp som mulig, og du smiler bare så lurt der du kikker ned på oss… En liten ramp, altså 😉 Ikke vet jeg hvor du skal, men jeg mistenker deg egentlig for å bare like å klatre i trappen. Man kan jo bli svett av mindre…

Vi har vært masse innom barnehagen nå, og det virker som du begynner å bli ganske så trygg på de voksne der nå. Ikke noe er bedre enn det når jeg skal tilbake på jobb igjen om ikke så lenge. Det ser ut som du finner tonen med ei jente der også, og det er så gøy å hvordan du kommuniserer med barn på samme alder.

Dyrelyder er kjempegøy, og når jeg mjauer snur du deg for å se etter Cedric. Du ler når jeg bjeffer, og elsker å lese bøker om dyr. Når dyrene kommer fordi lukker du øynene i redsel for å få masse pels i ansiktet, men du koser gjerne på begge, og er spesielt glad i pus.

Lille snuppemor! Du er vår lille Bella, Blomma, Blommemor, Snuppelus, Fnøtteknøtt, Ana/Anna, Knøttut, Minstemor, Lillemus, Lillesnupp. Jeg er nok redd du for alltid kommer til å være vår bitteminste jentemor, men jeg tror nok du kan dra nytte av det også 😉 Søsknene dine er så hjelpsomme når det er noe du trenger, så jeg tror du får mer enn nok hjelp etter hvert også.

Du er ei så god, lita jente. Du gir lange klemmer og koser gjerne, du deler gjerne når du spiser, og ønsker gjerne å smake hva enn vi spiser. Du har masse humor, er empatisk og så god. Du leker fint med andre, og det eneste du ikke liker er om noen prøver å ta fra deg det du leker med. Men du gir det ikke så lett heller, og vet godt hva du vil. Litt sjenert er du, men hilser gjerne på nye mennesker om du sitter på armen til mamma eller pappa. Og den aller beste leken er fremdeles «Borte, titt tei» 🙂

Bella 12 mnd, gladlaks

Elsker deg, lille snupp! Med to søsken er det så lett å sammenligne, men når folk spør hvem du ligner, så sier vi at du ligner på deg selv! For du er så… bare deg 😀

Tusen kyss fra mamma.

Lillesøster 8 måneder

Kjære Bella mi!

Denne måneden har bare rast avgårde! Du har lært deg å krabbe, sette deg opp, reise deg og gå med gåvogn. Du babler, klapper og vinker, og er strålende blid! Alt dette tror jeg slår inn på søvnen din, for du sover mer på dagtid og mye (MYE) mindre på natten. I det siste har du sovet i din egen seng til du våkner for litt nattpupp, men du har også våknet i 4-5-tiden og er lys våken. Da er det bare å stå opp for en time eller to, og så sover du inn tiden du skulle ha sovet på natten. Alt dette tærer litt på mammaen din, som er den som må stå opp med deg, men jeg prøver å nye hvert sekund med deg, siden det nå bare er en uke igjen av permisjonen min. Vi skal heldigvis være litt sammen igjen etter pappapermen er over, og før du begynner i barnehagen, men jeg kan hverken skjønne at du har blitt så stor eller at tiden har gått så fort.

Kan jeg si at jeg er glad for at det fremdeles ikke er tenner på vei? Vi kjenner ikke noen på prøver å komme seg ut, men jeg er ganske glad for hver dag jeg får amme deg uten tenner 😉

Du elsker å leke «Borte, titt tei», vise hvor stor du er, og å fly! Ellers synes du det er fryktelig morsomt å bli litt skremt, eller at vi promper på magen din. Du følger så nøye med når storesøsknene dine gjør noe, og har så veldig lyst til å leke sammen med de, og blir veldig skuffa når du ikke får smake på LEGOen…

Mange vi møter kommenterer hvor lik du er søstera di, og dere er ganske så like, men i oppførsel er du skremmende lik broren din! Du kjører på, er ikke redd for hva som kan skje, eller at du nettopp slo deg da du prøvde å få hendene ned på gulvet fra Tripp Trapp-stolen — nei, du må prøve igjen med én gang! Uredd og gira!

Bella 8 mnd

Elsker deg, lille snuskerusk!

Valg og sånn

Her er jeg fremdeles uten Internett, noe som har fått meg til å ta fram akuttmedisinbøkene mine og virkelig lese. Føler meg nesten som en student igjen, og det er veldig gøy, sånn siden jeg slipper å ta en eksamen når jeg er ferdig med å lese 😉 Jobben er virkelig helt utmattende nå for tiden, jeg føler jeg ikke gjør annet enn å løpe rundt om dagen, men jeg kjenner at jobbgleden er tilbake etter å ha fått en knekk tidligere i år. Skikkelig deilig!

Og i går kveld fikk jeg endelig gjort min borgerplikt, og stemt! Siste dag og i siste liten, men det var fordi jeg i år var veldig usikker på hva jeg skulle stemme. Jeg hadde med meg Minsten da jeg gikk inn i valgavlukket, og der syntes han det var skikkelig gøy å leke «Borte, titt tei» med forhenget. Og da jeg prøvde å få han til å slutte med det, løp han bare gjennom alle avlukkene og koste seg. Det var en litt stressa mamma som prøvde å sjekke at alt var gjort riktig før jeg la seddelen min i valgurnen.

Titt tei!

Titt tei!

Knerten 11 måneder

Månedens innlegg er en dag forsinket pga sykdom. Har jeg nevnt at jeg er lei av å være syk? Hvis ikke: Jeg er lei av å være syk!

Kjære, lille Knerten!

Eller skal jeg si, kjære store Knerten? Jeg synes du har vokst så mye i det siste, og allerede vil jeg si at du har gått fra å se ut som en baby til en liten, liiiten gutt. Verdens søteste lille gutt 🙂

Denne måneden har gått så raskt (pluss at jeg har vært sengeliggende ganske mye av tiden), så jeg er ikke helt sikker på hva som har skjedd denne tiden. Du velger fremdeles å krabbe over å gå, for du racer over gulvet på alle fire, mens det krever litt konsentrasjon å gå mens vi holder deg i en hånd. Når du står helt alene, gliser du fra øre til øre, for du vet at det kommer en flom med ros etterpå!

Du leker veldig fint, og synes det er veldig morsomt å gå inn på rommet til søster for å leke på kjøkkenet hennes. Da tar du fram en bolle eller kasserolle og et redskap for å røre med, og rører som en helt. Akkurat som søster gjør, så du har helt klart studert teknikken hennes 😉 Og hvis vi kommer innom for å sjekke så må vi så klart smake på det du har laget, og det synes du er veldig fint, for da smiler og ler du. Vi brukte jo å si at vi trodde storesøster skulle bli kokk når hun ble stor, men du er hakket mer ekstrem enn henne. Hvis vi er inne på kjøkkenet og gjør noe på benken kommer du fykende og krever å bli løftet opp. Du står rett og slett og drar oss i buksebeina mens du roper, og du stopper ikke før noen løfter deg 🙂 Og når du da får komme opp, blir du helt stille, med det undrende blikket som tar inn alt du ser.

Det største som har skjedd denne måneden, faktisk i forrige uke, er at du har begynt å sove på eget rom. Du har jo lenge sovet i egen seng på vårt rom, og jeg har ammet deg når du har våknet. Men problemet har vært at jeg sovner før deg, og så blir du liggende i sengen vår. Ikke bare har det vært dårlig nattesøvn på oss alle, men jeg må jo innrømme at siden du spiser såpass godt som du gjør på dagtid, så burde du kanskje sove litt lengre enn to timer i slengen. Det pågår jo en stor debatt om babyers søvnmønster, gråtekurer og hva som er bra for barnet, men akkurat dette tror jeg rett og slett er noe du må lære deg. Så du har blitt ammet før du skulle sove, og så har pappa tatt over leggingen. Og til min store overraskelse har det gått kjempebra! Når du våkner får du komme på armen for litt kos, før du må i sengen igjen. Litt misnøye er det jo, men det var jo ikke akkurat uventet. Likevel sover du lengre nå, og pappa kommer med én gang du våkner og er hos deg til du sovner igjen. Jeg har vært en smule redusert etter jeg byttet medisin, men jeg var inne hos deg en gang i helgen (og da trodde jeg det skulle bli storkrise siden du er vant til å få pupp, men det gikk jo kjempefint!). Du fikk litt vann, og la deg ned mens du klagde litt, før du sovnet. Herlighet, det er jo vondt å ikke kunne ta deg opp og legge deg inntil meg og sovne, men på sikt blir det nok bedre for alle. Til gjengjeld koser vi masse om morgenen, og jeg tror det må være dagens høydepunkt for meg 🙂

Du har også blitt mer interessert i bøker. Pappa leser for deg før du skal sove, og du sitter nå så fint og følger med i boken, helt til siste side, for da vil du holde den selv for å se på baksiden og forsiden, og smake litt på hjørnet 😉 Du har også de siste dagene blitt interessert i Drømmehagen (som var storesøsters favoritt på din alder), og kan sitte på fanget og se på nesten en hel episode. Du tar bare en liten pause innimellom for å pille på lysbryteren eller prøve å ta fjernkontrollen… Urolige fingre, vettu!

Siden vi har et par trappetrinn i gangen fra soverommene til kjøkkenet har jeg i lang tid prøvd å få deg til å gå ned selv. Det er bare akkurat den lille delen med å snu seg og komme seg ned det første trinnet som er litt vanskelig, så jeg må hjelpe deg på vei. Men så snart du har kommet ned det trinnet, så klarer du selv å komme ned det siste, og når foten din treffer bakken snur du deg og storgliser til meg! Herlighet, du er så skjønn!

Og så kan du nå klappe hvis jeg ber deg om det. Det tar ofte et par forsøk på å treffe hendene, og noen ganger må du vinke litt først også, men så er du i gang, og smiler som bare det. Og så kan man jo ta hele gullrekka med å vise hvor stor du er samtidig, og leke litt «Borte, titt tei» også 🙂

Elsker deg, søte kosegutten min!

Klem, mamma.

Knerten 4 måneder

Kjære Knerten!

Du er så godlynt og blid, og har alltid et lite smil på lur. Når jeg våkner kan det hende du allerede er våken, og da ligger du der, alvorlig og kikker på meg. Så, når du ser at jeg er våken brer et stort smil seg over hele ansiktet ditt, og du sparker vilt med beina og gurgler noen lyder. Det stråler virkelig av deg 😀

Etter litt intensiv trening i det siste klarer du nå å holde hodet ditt helt fint. I motsetning til søstra di er du veldig tålmodig, og hvis du blir sliten legger du bare hodet ned litt, hviler litt, og prøver igjen. Det er morsomt å se personligheten din allerede.

Du griper ting nå, og liker veldig godt den fisken du fikk av pappa da han var i Tyskland. Søster synes det er veldig fint, for nå kan hun gi deg leker. Hun er også veldig flink til å sette seg ned sammen med deg for å synge en litt høylytt «Bæ, bæ, lille lam», noe du synes er veldig underholdende. Og det siste nå er at hun prøver å leke «Titt tei», men du er ikke helt interessert i det enda.

Jeg tror det begynner å klø i munnen din, for du tar det du får tak i og stapper det inn i munnen før du tygger til. Ofte er det fingeren min, og jeg er glad du ikke har annet enn gommene dine å bite med, for å si det sånn… Ellers liker du å fly. Da ler du så smått, nesten som du er redd for å slippe ut latteren helt, men det er veldig søtt. Og så fniser du når jeg koser deg i halsen 🙂

I går var vi på helsestasjonen og veide deg. Du ligger akkurat på kurven din, og får absolutt i deg nok mat 😉

Glad i deg, snusken min!

Lillemor 12 måneder

Kjære Lillemor!

Jeg kan ikke skjønne at det i dag er ett år siden jeg lå på fødestuen og fikk oppmerksomhet fra sikkert halve staben på hele føden. Etter tolv timer med rier kom den lille stjernekikkeren vår ut. Dette året har vært det mest innholdsrike året i mitt liv. Det har vært helt fantastisk å se deg vokse fra en liten hjelpeløs baby, til en bestemt liten frøken som vet akkurat hva hun vil, hvordan hun skal få det, og hvor ting skal være. Eller ikke være. Det er mye som havner i gulvet når vi sitter ved matbordet fordi du ikke får viljen din, noe hundene har blitt litt for oppmerksom på, og ligger og lurer rundt hjørnet for å være først bort til maten som ligger rundt stolen din.

Du liker ikke at hundene hilser på deg med de kalde, våte snutene sine, men du krabber bort til de for å klappe, kose og krype over de mens de ligger der og aner fred og ingen fare. Etter noen runder med lugging av pels ser jeg at de stivner litt i kroppen når de ser deg komme bort mot de i rasende fart. Men vi har lært deg å klappe og stryke istedet for å lugge, så nå går det mye bedre. Til og med Aurora som er litt bekymret av seg løfter bare litt på hodet når du kommer.

Jeg skal ikke si at det har vært et enkelt år for oss. Det har vært mye nytt og uventet å lære, men jeg må si at det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Du er egentlig veldig enkel å ha med å gjøre. Og så blir jeg så stolt når vi er ute og fremmede kommenterer, selv bare til de de er sammen med, om hvor «snill» du er fordi du ikke lager så mye oppstyr. Hver gang jeg har flydd med deg har den skrekkslagne personen som har fått sete ved siden av oss smilt når vi skulle gå av flyet og sagt: «Ja, det gikk jo kjempebra! Så snill hun er…», og jeg har smilt og sagt, «Hehe, ja», men inni meg har jeg tenkt at babyer er jo ikke slemme fordi de gråter på flyet. Det er jo tross alt babyer. Men stolt har jeg vært for det.

Du er så utrolig god. Når du sitter på fanget vårt og ser Drømmehagen, og figurene blir introdusert med dans og sang, og du ler for deg selv. Når du krabber bak sofaen, blir borte, og plutselig dukker opp bak sofaputene og sier: «TIDDÆÆ!» (som betyr «titt tei»). Når du sitter og leker, og jeg lister meg forbi døra fordi du leker så fint og jeg ikke vil forstyrre, og du ser meg alikevel, kaster fra deg lekene og krabber så fort du kan bort til meg, smilende. Når du sitter i gangen, fullt påkledd, og bare venter på at jeg skal kle på meg for at vi skal ut og trille tur. Når du gransker en figur før du gjenkjenner den, og hele ansiktet ditt lyser opp i et smil. Når du ler av at vi lukter på føttene dine og sier det lukter babytåfis. Når du gir meg en «High Five!». Når du er kjempestolt av at du klarer å stå selv uten støtte. Når vi snakker med Mommo på Skype, og du forventningsfull ser på skjermen før videoen kommer opp, og du ser Mommo, og stråler som ei sol. Når du tar den første skjeen av maten din, smaker med en kresen, granskende mine, før du bryter ut i et «Nnnh!» og strekker deg mot skålen for å få mer. Når du ler av at jeg later som at jeg spiser fingrene dine. Når vi snakker med pappa i telefonen på høyttaler, og du synes det er litt rart, men når jeg viser deg bakgrunnsbildet (som er av den personen vi snakker med) og du ser at «det er jo pappa!» og ler. Når du krabber bort til bokhylla og drar ut noen bøker, før du sette deg ned for å se i de. Når du lager rare grimaser som jeg ikke har noen anelse om hvorfor eller hvor du har det fra. Når du leser bøker med klaffer, åpner klaffen og sier «tiddææ» hvis det er en figur bak klaffen. Noe som det er bak aaalle klaffene i «Tassen har fødselsdag»…

Ja, det er så mange ting som er så herlig med deg. Jeg kunne nok holdt på i flere dager å bare ramse opp alt som er så fantastisk, og som varmer hjertene våre. Det er mulig at jeg er litt inhabil, men du er rett og slett den beste, søteste, godeste, lille jenta jeg vet om!

Elsker deg uendelig mye, lille vennen min!