Lillesøster 16 måneder

Kjære lille Bellamor!

Du er nå en morsom liten skrue! Du får med deg så utrolig mye, og ler og tuller med oss, utforsker og leker. Du elsker å rote ut lekene dine (eller søsknene dine sine), og kjører biler (med lyd), gir bamsene klemmer og går tur med leker du kan dra etter deg.

Når jeg lager frokost kommer du alltid bort fordi du vil være med. Det er såå gøy å røre i mat, og om det er noe som kan smakes på med én gang er det ekstra stas.

Denne siste måneden har vært preget av en del sykdom. Du skulle fått vaksine for over en måned siden, men hver uke har det enten vært snørr, feber eller oppkast. I tillegg ble storebror skadet i skibakken på lørdag, så han havnet i rullestol med brekt bein. Den rullestolen er forresten kulere enn noen gåbil eller dukkevogn, så den blir det krangel om i tide og utide 😂 Du elsker å sitte på og bli trillet rundt, og du dytter gjerne rundt på den om bror sitter i.

Enda er du ikke interessert i TV, og synes bare spill er gøy i noen minutter, men det du kan holde på med litt lengre er å snakke med Siri. På iPaden. Du elsker å trykke på knappen og skravler i vei. Siri snakker så godt hun klarer tilbake selv om det av og til kan være vanskelig å skjønne hva du vil hun skal gjøre. Storesøster knekker sammen i latter av Siri sine forsøk på å hjelpe deg.

I det siste har du fått sansen for å gå fra barnehagen selv. Du tar da gjerne diverse omveier før vi kommer oss ut av barnehageområdet, og man må bare smøre seg med tålmodighet i ulvetimen 😅 Heldigvis synes storesøsknene dine det er veldig stas å leie deg, så de kan gå litt i forveien mens jeg setter på plass barnevogn og rydder på plasser og samler inn matbokser og sånt. Selv med snøen som vi har fått er det gøy å gå, så du ser ut til å ta etter bror der også.

Du lærer så fort nå! Etter å ha sunget «Lille Petter Edderkopp» to ganger til deg, kunne du gjøre bevegelser og smiler lurt når vi begynner å synge til deg. Du kan peke på forskjellige ting i ansiktet når vi spør hvor f.eks. nesen er, og synes det er veldig gøy.

Når jeg henter deg i barnehagen blir du så glad! Jeg ser jo at du leker og har det gøy gjennom vinduet, men det øyeblikket du får øye på meg er bare så hjertelig. Hele ansiktet lyser opp, og du kaster fra deg hva enn du har i hånden og kommer løpende med armene opp — klar for å komme på armen 🙂

Du roer deg så og si alltid på armen min, og jeg nyter tiden der jeg enda kan nusse og kose uten at du synes det blir for mye 🙂

Elsker deg, lille snupp!

Klem fra mamma.

Sjuklingen

Minstemann er syk igjen, stakkar. Siden fredag har han hatt høy feber, er snørrete og hoster. Jeg vet ikke om det er en blanding av det jeg har, MMR-vaksinen og at han får en jeksel, eller hva. Humøret er som regel på topp, men når temperaturen bikker over 39-ish og jeg ikke føler at paracetamolen virker så godt lenger, så daler formen.

Han vekker seg selv når han sover med hosten, og det surkler når han puster. Vi har hevet hodeenden av sengen, skyller med saltvann og tømmer med OtriBaby neserenser. Noen som har andre tips?

Nå har vi ligget på sofaen og hatt Frode Klodehode-maraton, men etter seks-syv episoder sovnet lillebror på armen min.

Syk

Bli frisk, lille Knerten!

Knerten 15 måneder

Kjære lille Knerten min!

Du er en skikkelig godgutt! Du tuller og ler med oss, og gjør grimaser før du smiler stort. Dramatisk er du også, men du har skjønt nå at det ikke er alt som gjør kjempevondt selv om du faller, og kos får du jo uansett 😉

Det har jo vært litt frem og tilbake med vekten din, og i dag var vi på 15-månederskontroll på helsestasjonen. Du har nå klart å klatre deg opp på den nederste kurven og veier 8580 gram og er 77 cm lang. Vi skal til legen for å høre om eventuelle videre utredninger i slutten av måneden, men jeg er egentlig ikke så bekymret lenger. Du fikk vaksine i dag også, og så i den tynne, lille armen din. Du hylte som bare det, en sånn fornærmet gråt, men det gikk heldigvis fort over da du fikk litt kos, og vi så på den rare leken som skal se ut som en gammeldags TV.

Vi har akkurat sluttet med amming. Jeg synes det er så sårt når du spør om litt, og så sier jeg nei. Du blir så skuffet, men jeg synes det er på tide å slutte nå. Dessuten har jeg begynt å spise sitrus og jordbær nå, så det er ingen vei tilbake heller. Du bruker å syns det er ok hvis du får litt vann å drikke istedenfor, så da roer mammahjertet seg 🙂

Godt med melk

Godt med melk

Du som ikke har brydd deg så mye om TV før har plutselig fått deg en yndlingsserie. Ingen vet hvordan det gikk til, eller hva det er du synes er så fint, men Frode Klodehode er visst hypnotiserende, og du blir sittende og se på med halvåpen munn. Utrolig søtt å se deg sitte såpass lenge stille, når vi er vant til å måtte plukke deg ned fra spisebordet, vinduskarmen og ut av kjøkkenskapet på samme tiden som en episode varer.

Språket går ikke så veldig mye framover, men du klarer å si i fra at du vil ha mat og drikke, og se på Frode Klodehode, eller andre ting du har lyst på, og det er vel det viktigste for nå 🙂 Du vinker ha det og skjønner at pappa kommer gående når bussen har kjørt, og du gir gjerne hundene noe å spise. Når du er ferdig med det, så klart. Dessuten skjønner du veldig mye, og for noen uker siden ba jeg deg om å kaste en bleie i søpla. En stund senere kom pappaen din og spurte om du hadde fått beskjed om å kaste noe i søpla, for du holdt på å romsterte der inne. Og jammen meg hadde du kastet bleien i riktig søppel (og funnet noe annet å leke med i samme slengen…). Når du for eksempel har fått en kopp å drikke av, må den settes på benken eller bordet når du er ferdig, og du jobber iherdig med å få det til.

Lunch på trappa.

Lunch på trappa.

Lille Knerten min! Det er så godt å holde den varme, myke, lille hånden din, om det er for å leie deg til rommet for å ta på pysjen, eller på kjøpesenter for at du ikke skal gå deg bort. Det er så deilig å få en varm og inderlig klem av deg, å få et skøyersmil eller en high five. Jeg er så kjempeglad i deg, lille Knert!

Masse kos og nusser fra mamma.

Ettårskontroll for Knerten

I dag var jeg på helsestasjonen med Knerten — det var tid for ettårskontroll! Vi var inne en tur hos legen som lyttet på lunger og hjerte, sjekket ører, øyne, hofter, og hals. Knerten tok alt med knusende ro, bortsett fra ørekontrollen, for den var skikkelig teit. Heldigvis hører han på mammaen sin som sa at hvis man bare satt stille en kort stund kunne han få den fine ranglen igjen.

Hos helsesøster leverte vi spørreskjemaet om utviklingen hans. Denne gangen fikk vi det med oss hjem igjen, og det kan jo være moro å ha når han blir større. Lille gutten min veier nå 8470 gram og er 75,5 cm lang. På lengekurven har han gjort et lite hopp, mens han har flatet helt ut på vekten. Det har nok bare med å gjøre at han ikke spiste den uken han var syk, så jeg er ikke bekymret. På den andre siden var det jo nettopp i denne alderen at Lillemor hadde problemer, og vi måtte til videre oppfølging, så vi følger med.

Så var det de forferdelige vaksinene da. Knerten hylte til da han fikk den første, og liksom: «Hva i all verden var det?!» Da nummer to kom var det hylskrik og en furten mine, før han husket at den morsomme leken fremdeles stod på bordet 😉 Etterpå fikk han også leke litt på venterommet siden vi måtte vente litt før vi kunne dra, og da var det full flørt med en jente på hans alder, moro på gyngehest og å leke med en knallrosa Barbiebil.

Lilleflørt

Da vi kom hjem sov han så lenge at jeg måtte vekke han for å ta han med til barnehagen sånn at vi kunne hente Lillemor. Siden han sov så godt fikk jeg laget en ny haug med pikekyss (det hjalp med tålmodighet denne gangen, men jeg har fremdeles ikke riktig tupp for at de skal se fine ut 😉 ) og hjemmelagde kjøttboller. Husmorpoeng +100!

Gaver til de barna som trenger det

Jeg regner med jeg ikke er den eneste som har lurt på hva folk ønsker seg til jul, og fått et likegyldig «vet ikke», eller «jeg har jo alt». Ikke lett å finne gaver til disse menneskene, altså! Men hvis du også har noen slike i ditt liv, så vil jeg gi et lite nikk til de som har så altfor lite.

UNICEFs verdensgaver er gaver til verdens barn, og UNICEF har valgt ut produkter som det er stort behov for. Du kan være sikker på at pengene du gir vil gå til faktiske ting, og til det området du har valgt, f.eks. vaksiner eller nødhjelp. Det vil i realiteten si at selv om du har betalt for poliovaksiner og behovet midlertidig er dekket, så forbeholder de seg retten til å kjøpe for eksempel meslingvaksiner i stedet.

Verdensgave

Jeg har kjøpt en startpakke til fire mødre. Den inneholder et myggnett, og til sammen 9 doser vaksiner, og med denne pakken ønsker jeg å bedre sjansene til en god start på livet for mødre og barn.

Innlegget er sponset.

5-månederskontroll

I dag var jeg på 5-månederskontroll med Knerten. Stakkars lille gutten var så blid og søt da helsesøster undersøkte han, og ante fred og ingen fare da sprøyta kom fram. Og det hylet han satte i da han fikk vaksina… Herregud, jeg får så vondt i meg når barna får vaksiner. Knerten roet seg heldigvis etter en kort stund på armen, men da han kikket etter helsesøstra begynte han å gråte igjen. Akkurat nå ligger han på sofaen og sover. Jeg hadde forventet at han skulle få feber, men foreløpig ser det bra ut 🙂

Han veier nå 7230 gram og er 65,5 cm. Store lille gutten min 🙂

3-måneders kontroll

Knerten har vært veldig plaget av hormonutslett og skurv, som vi har behandlet med Bepanthen. Det har gått litt opp og ned med hvor ille det har vært, men i helga var det skikkelig ille. Jeg måtte så klart google det, og fant ut at det antakeligvis var eksem. Men på kvelden og natt til søndag ble det skikkelig ille. Det væsket oppå hodet, og han klarte ikke sove og bare lå og klødde.

Så på søndag dro vi til legevakten. Da vi, etter å ha ventet i to timer på å komme inn og Lillemor hadde beslaglagt alle fargeblyantene i lekekroken (og eide forøvrig hele venterommet), kom vi inn til en lege som sa at han ikke visste hva det var, men at det ikke så ut som atopisk eksem. Så brukte han lengre tid på å skrive en henvisning til hudlege enn han hadde brukt på å snakke med oss. All ære til en lege som innrømmer å ikke vite og henviser videre, men det var jo litt kjedelig å måtte dra hjem igjen etter såpass lang ventetid uten få med noe som helst som kunne hjelpe Knerten over helgen.

Det verste med alt er at på lørdag sa jeg til Mannen at utslettet til Knerten kanskje kom av noe jeg hadde spist, og det eneste jeg ikke spiste regelmessig var appelsiner. Og dumme meg sa det akkurat mens jeg spiste appelsiner… Så siden søndag har jeg ikke rørt sitrusfrukter, og Knerten ser allerede bedre ut.

I dag var vi på kontroll på helsestasjonen. Jeg ringte på morgenen for å høre om de hadde en lege som kunne se på Knerten mens vi var der, men det hadde de ikke, og de mente at helsesøster hadde grei erfaring med behandling av utslett likevel, så jeg skulle bare komme til avtalt tid. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en ringerunde for å få time hos en hudlege, men syntes det var vanskelig å finne ut av hva som var privat og offentlig praksis, og i det hele tatt velge ut en lege…

Så vi troppet opp på helsestasjonen da, og helsesøster sa med én gang at dette måtte en hudlege se på, for hun trodde at det atopisk eksem. Heii! Er det rart man blir småfrustrert? Ellers var alt fint med han, og han ligger fint på kurven sin.
Han er nå 60 cm og veier 6035 gram. Og så skulle han få vaksine da. Stakkars lille gutten reagerte som at han ikke skjønne hvordan noen ville han noe så vondt… Han skreik ikke, han hylte. Helt forferdelig.

Så på tur hjemover sovnet han, og har vært sutrete og har ville sove resten av dagen. Jeg tok til telefonen for å få en time hos en hudspesialist, men den første tok ikke nye pasienter, den andre hadde 6-7 uker ventetid, og den tredje satt jeg 30 minutter på vent i telefonen før jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått feil nummer… Og da jeg fikk riktig nummer hadde klinikken stengt til i morgen. Men det ser ut som det blir privatklinikk på oss, for jeg syns rett og slett ikke at et spedbarn skal måtte vente 1,5 måned på å komme til en lege for å få hjelp. Stakkaren fikk litt feber i kveld også, så vi ga en Paracet sånn at han kunne få slappe av, så nå sover han så søtt 🙂

15-måneders kontroll

På mandag var vi på kontroll på helsestasjonen. Lillemor satt å lekte mens jeg snakket med helsesøster, og hun mente at vi burde fått sjekket dette matproblemet vi har hatt med Lillemor i flere måneder nå. Jeg har blitt så vant til det at jeg bare er glad det ikke er så ille som det en gang var… Men nå skal vi få oss time hos legen igjen. Håper noen finner ut av det, for jeg er lei av å dra til legen hele tiden.

Ellers har hun ikke gått så mye opp i vekt som vi (igjen) hadde trodd, så vi må tilbake på vektkontroll også. Hun er 79 cm og veier 9,2 kg. Jeg synes ikke hun er så tynn som hun var tidligere, så vi har slått oss til ro med at hun kanskje bare ikke er så kraftig 🙂 Man kan jo ikke bekymre seg over alt, det er tross alt nok av andre ting å tenke på.

Da helsesøster kom med vaksinen begynte Lillemor å hyle, og jeg tenkte mitt da hun satte den blå kanyla i låret hennes. Heldigvis sluttet hun å gråte da jeg løftet henne opp. Og nå er det heldigvis maaange år til neste vaksine 😀

The 5 month checkup

We had the 5 month checkup yesterday, and Emmy was just adorable. Everything’s allright with the little girl, but we’ve had a couple of incidences in the past month where it seems like she has some kind of muscle spasm while I’m breastfeeding her, so we’re going to a specialist to check that out. Because of that, the nurse wanted to ask a doctor if it was okay for Emmy to have her vaccinations, but neither thought it’d matter.

Vaccines. Again. And this time I was alone with her, and Husband was holding her the last time. Oooh boy. Well, I was actually feeling a bit nauseous before I left home, just because of that, but had decided not to freak out. Haha. It went fairly well though. She cried while the nurse was aspirating and injecting the vaccine, but stopped when I gave her a kiss on the forehead and told her it was okay.

Then the second one. Oh, that baby isn’t stupid. She screamed when she saw the nurse approaching with the syringe and was a lot harder to comfort afterwards. Poor thing.

I woke up at 2 AM and noticed that she had a fever. I woke the daddy up, who was NO help at all. He’s in his own world when he’s tired… And after having to tell him everything twice, we gave her paracetamol, which didn’t seem to help at all, but at least the fever didn’t rise, so we all went to sleep. She’s a bit better today, and she’s perfectly happy playing with her toys 🙂

3 month checkup

Whaaat? Already?!

Yes. Apparantly.

So I had dreaded that day since I heard of it. April 6th. The day of Emmy’s first vaccines. D-D-D-DOOOOM!

I mean, I hate needles. At least blood samples. At least the ones where they poke you in the finger. (Wait for it… waaait fooor iiit… BAM! And the nurse get that drop of blood she needed, and I’m left with an aching finger and sweaty hands. Seriously.) Oh, and I don’t care for vaccinations either. And I really hate venous catheters. And all this despite that I normally do all of this to animals every day. (SO SORRY, ANIMALS!) Okay, so I’m really a stellar blood sample patient, I even watch what they are doing, asking what’s in the different sample vials and whatever, but that’s only because the nurses are good at what they’re doing.

Well, babies don’t like vaccinations. That’s a fact. My baby is very verbal when someone’s doing something she doesn’t like. That’s also a fact. So the vaccination scenario I was picturing was NOT GOOD: She gets all red in the face, screaming as loud as her tiny body is able to, making her tongue all tense, tears streaming down her cheeks, until she’s out of breath, and my heart breaks.

I was sitting on the edge of the chair while Husband was holding Emmy. The nurse asked if I wanted to go outside. I shaked my head and said that I wanted to stay in the room rather than hearing her cry from the hallway. Emmy had that look «What’s going to happen now, cause you’re all acting really weird…?» And then the poke, and the sobbing began. And the «Why did you do that?» look. And the crying. Oh, the crying. And we all knew it wasn’t over yet, cause she was just about to get the second vaccine. So we just asked the nurse to get it over with, so we could comfort her again.

To be honest it wasn’t as bad as I had imagined. She actually cried harder when she had to do some belly time and nobody was helping her over on her back again. Poor little reversed turtle.

And in the afternoon she just had the longest nap, which made me a happy mom cause I could also get a nap. :crush:

Oh, and did I mention that she’s now sleeping in her own bed at night? :hero: