I dag var jeg på ettårskontroll med Emeline. Sukk. Hun er så redd for å bli forlatt, stakkar. Med én gang vi kom inn i veie/venterommet begynte hun å gråte fordi det var flere andre barn der, og det måtte jo bety Barnehage. Så var det veiing og måling, og da gråt hun også, stakkar. Jeg får så vondt i meg for at hun har det så leit, og det er ikke noe annet jeg kan gjøre enn det jeg allerede gjør. Inne hos legen, som var en veldig søt dame, gråt hun bare hun så på henne. Hun lagde til og med en hanske-elefant til Emeline, men den var også dum. Og stetoskopet var dumt. Og øyelysning var dumt. Så da var det egentlig bare å kle på og dra derfra. Etter en liten snakk om vekta da, for hun har gått ned 40 gram siden sist, og veier nå 8750 gram og er 76 cm lang. Jeg tenker en del på vekta, for det er nå fire måneder siden jeg trodde at hun veide over ni kilo, og hun er ennå ikke der. Men barn er forskjellige, og hun er fortsatt ikke tynn, så vi får bare passe bedre på at hun får i seg nok mat. Hun spiser litt dårlig nå som hun har begynt å barnehagen, men jeg snakket med de ansatte i dag om det, så de passer ekstra på

Søte, lille jenta mi!

Må bare legge ut et solskinnsbilde for å veie opp mot de tunge dagene nå.